Universitetet i Tromsøs kandidatundersøkelse 2010

1. Universitetet i Tromsø
Kandidatundersøkelsen 2010
Rapport, mai 2010

2. 2

3. Forord
På oppdrag fra Universitetet i Tromsø (UiT) har TNS Gallup bistått med å gjennomføre
Kandidatundersøkelsen 2010. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 09.11 – 21.12.09.
Med unntak av kandidater som har tatt profesjonsstudiet i psykologi og medisin, er alle
kandidater fra UiT som ble uteksaminert på bachelor, master og PhD-nivå i løpet av 2007 og
2008, og som per oktober 2009 var bosatt i Norge, inkludert i undersøkelsen. I alt mottok
1321 personer undersøkelsen. Det ble oppnådd en svarandel etter purringer på 64 prosent.
Karrieresenteret ved UiT har vært prosjektansvarlig for undersøkelsen. Prosjektleder ved
Karrieresenteret har vært Lars Buseth. Lars Buseth har hatt hovedansvaret for utforming av
spørreskjemaet, og har bidratt med innspill til analyser av undersøkelsens resultater og har
utformet kapittel 3 og 5 i sluttrapporten.
En referansegruppe ble etablert for innspill i prosessen. Referansegruppen har hatt tre møter,
og har bestått av følgende personer:
• Anne Kjøsnes, rådgiver i seksjon for utdanningstjenester, Fakultet for humaniora,
samfunnsvitenskap og lærerutdanning
• Elin Skog, leder for seksjon for utdanningstjenester, Det helsevitenskapelige fakultet
• Julia Sempler, rådgiver i seksjon for utdanningstjenester, Fakultet for humaniora,
samfunnsvitenskap og lærerutdanning
• Morten Sætran, leder av studie- og forskningsavdelingen, Fakultet for biovitenskap,
fiskeri og økonomi
• Sissel Hansen, rådgiver i fakultetsadministrasjon, Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
I tillegg har professor Gunnar Grepperud ved Uvett bidratt med innspill til utformingen av
spørreskjemaet, særlig knyttet til kap. 10.
Prosjektleder og prosjektansvarlig fra TNS Gallup har vært Roar Hind som også har hatt
hovedansvaret for utforming av rapporten.
TNS Gallup vil takke UiT og spesielt Lars Buseth for et meget godt samarbeid om design av
undersøkelsen, gjennomføringen og i forbindelse med utforming av rapporten.
Oslo, 12.05.10
Roar Hind
Avdelingsleder
Politikk, samfunn, offentlig sektor
3

4. Innholdsfortegnelse
Forord ................................................................................................................................. 3
1 Bakgrunn og formål ..................................................................................... 8
Mål og mandat for Kandidatundersøkelsen ....................................................................... 8
Tidligere undersøkelser ...................................................................................................... 8
2 Om undersøkelsen ........................................................................................ 8
2.1 Organisering og tilrettelegging ............................................................................... 9
2.2 Metode og gjennomføring...................................................................................... 10
2.3 Utvalg og svarprosent ............................................................................................ 10
2.4 Spørreskjema – undersøkelsens innhold.............................................................. 13
2.5 Om rapporteringen og å lese resultatene ............................................................. 13
3 Strategier og mål for Universitetet i Tromsø........................................... 15
4 Oppsummering av viktigste funn.............................................................. 17
Kandidatenes arbeidssituasjon ......................................................................................... 17
Arbeidssted i dag.............................................................................................................. 18
Tilfredshet med nåværende stilling .................................................................................. 19
Fra studier til jobb ............................................................................................................ 19
Når kandidatene fikk sin første jobb og krav til innhold i stilling ................................... 20
Vurdering av studiet ved UiT........................................................................................... 21
Etter- og videreutdanningen ............................................................................................. 21
Helhetlig vurdering av den utdanningen man har tatt ved UiT........................................ 22
5 Forslag til forbedringstiltak ...................................................................... 23
Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv....................................... 24
6 Kandidatenes arbeidslivstilknytning ........................................................ 25
6.1 Hovedbeskjeftigelse og stillingsandel ................................................................... 25
Hovedbeskjeftigelse ......................................................................................................... 25
Stillingsandel.................................................................................................................... 28
Antall ansatte i bedriftene/virksomhetene kandidatene jobber i ...................................... 29
Kandidatenes hovedoppgaver .......................................................................................... 30
Stillingsnivå i nåværende stilling ..................................................................................... 32
Nåværende brutto årslønn ................................................................................................ 34
6.2 Sektor- og bransjetilknytning ............................................................................... 35
Sektor ............................................................................................................................... 35
Bransje.............................................................................................................................. 36
6.3 Arbeidssted i dag .................................................................................................... 38
Fylke................................................................................................................................. 38
Kommune ......................................................................................................................... 40
6.4 Ønsket arbeidssted ................................................................................................. 40
Fått sted man ønsker? ....................................................................................................... 40
4

5. Hvis ikke, hvor ønsker kandidatene helst å jobbe? .......................................................... 41
Kommune ......................................................................................................................... 42
Utenfor Norge .................................................................................................................. 42
Årsaker til at man ikke jobber der man ønsker ................................................................ 43
6.5 Tilfredshet med nåværende stilling ...................................................................... 44
7 Fra studier til jobb – søkeprosessen ......................................................... 45
7.1 Når kandidatene begynte å søke jobb .................................................................. 45
7.2 Forhold som vektlegges i søkeprosessen............................................................... 46
Stor mulighet for læring og utvikling............................................................................... 47
Å jobbe i et sterkt fagmiljø............................................................................................... 47
Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver ................................................................. 48
Stabil og trygg jobb .......................................................................................................... 48
Stor grad av selvstendig arbeid ........................................................................................ 49
Å gjøre noe nyttig for andre mennesker........................................................................... 50
Gode karrieremuligheter .................................................................................................. 50
Gode muligheter for samarbeid med andre/jobbe i team ................................................. 51
Mulighet for å kombinere jobb og familie ....................................................................... 51
Høy inntekt ....................................................................................................................... 52
Mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen ................................................................... 53
Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver ................................................................... 53
Mulighet for ledelsesoppgaver ......................................................................................... 54
Mulighet for å gjøre internasjonal karriere ...................................................................... 55
Kanaler benyttet ................................................................................................................. 56
7.3 Sektorer foretrukket .............................................................................................. 57
8 Krav til innholdet i nåværende stilling – innfrielse av forventninger... 59
8.1 Innfrielse av jobbforventninger ............................................................................ 59
8.2 Første jobb etter gradsstudiet ............................................................................... 60
8.3 Krav til stillingen .................................................................................................... 62
8.4 Hva bidro til å klargjøre yrkesvalget ................................................................... 63
Studierelatert kontakt ....................................................................................................... 64
Utvekslingsopphold under studiene ................................................................................. 64
Frivillig arbeid.................................................................................................................. 64
Relevant deltidsarbeid ...................................................................................................... 64
Annet deltidsarbeid .......................................................................................................... 64
8.5 UiTs veiledningstilbud ........................................................................................... 65
Bruk av tilbudet ................................................................................................................ 65
Nytte av tilbudet ............................................................................................................... 66
9 Vurdering av studiet ved UiT.................................................................... 68
9.1 Kvalifikasjoner studiet har gitt............................................................................. 68
5

6. Tilegne ny kunnskap ........................................................................................................ 69
Arbeide selvstendig .......................................................................................................... 69
Arbeide analytisk.............................................................................................................. 70
Muntlig og skriftlig farmstillingsevne.............................................................................. 70
Arbeide under press.......................................................................................................... 71
Finne nye løsninger .......................................................................................................... 71
Arbeide resultatorientert................................................................................................... 72
Strukturere arbeidet effektivt ........................................................................................... 72
Effektiv tidsbruk............................................................................................................... 73
Samarbeid og teamarbeid ................................................................................................. 74
Beherske fremmedspråk ................................................................................................... 74
IT-kvalifikasjoner............................................................................................................. 75
Oppsummering - rangering av kvalifikasjoner................................................................. 75
9.2 Sammenhengen mellom utdanningen og nåværende jobb ................................. 79
Sammenhengen mellom utdanning og nåværende jobb................................................... 79
Generelle kvalifikasjoner ................................................................................................. 79
Relevant fagkunnskap ...................................................................................................... 80
Stillingens relevans i forhold til utdanningen .................................................................. 81
Om bachelorkandidatene vurderte å gå videre på master ................................................ 82
Hvorfor bachelorkandidatene ikke valgte å gå videre på master ..................................... 83
Valg av master hvis forholdene ble lagt til rette?............................................................. 83
Hovedstilling i dag – doktorgradskandidater ................................................................... 84
Arbeidsgivers minimumskrav til utdanning i hovedstillingen – doktorgradskandidater . 84
10 Etter- og videreutdanning ved UiT........................................................... 86
10.1 Kjennskap til tilbudet ............................................................................................ 86
10.2 Fagområder som vurderes i fbm etter- og/eller videreutdanning ..................... 87
Humanistiske og estetiske fag .......................................................................................... 88
Lærerutdanninger / utdanning i pedagogikk .................................................................... 88
Samfunnsfag og juridiske fag........................................................................................... 89
Økonomiske og administrative fag .................................................................................. 89
Naturvitenskapelige og teknologiske fag ......................................................................... 90
Helse- og sosialfag ........................................................................................................... 91
Fiskeri-/primærnæringsfag ............................................................................................... 92
Samferdsels- og sikkerhetsfag / andre servicefag ............................................................ 92
10.3 Ønsket tilrettelegging av tilbudet.......................................................................... 93
10.4 Vilkårene for å ta etter- og videreutdanning ved egen arbeidsplass ................. 94
11 Helhetlig vurdering av utdanningen man har tatt ved UiT ................... 96
6

7. Figurfortegnelse
Figur 1: Kandidatenes hovedbeskjeftigelse per 1. november 2009 ......................................... 26
Figur 2: Kandidatene etter stillingsandel ................................................................................. 28
Figur 3. Kandidatene etter antall ansatte i virksomhetene ....................................................... 29
Figur 4: Kandidatenes hovedoppgaver i nåværende jobb. Nevn inntil tre hovedoppgaver. .... 30
Figur 5: Kandidatenes stillingsnivå i nåværende stilling ......................................................... 33
Figur 6: Kandidatenes nåværende brutto årslønn..................................................................... 34
Figur 7: Kandidatenes sektortilknytning .................................................................................. 35
Figur 8: Kandidatenes bransjetilknytning ................................................................................ 36
Figur 9: Kandidatenes arbeidssted i dag - per 1. oktober 2009................................................ 39
Figur 10: Andel som har fått arbeid på ønsket geografisk sted................................................ 41
Figur 11. Foretrukket fylke blant de som ikke har fått sitt ønske oppfylt................................ 42
Figur 12: Foretrukket kommune blant de som ikke har fått sitt ønske oppfylt ........................ 42
Figur 13: Årsaken til at man ikke jobber der man ønsker ........................................................ 43
Figur 14: Tilfredshet med nåværende stilling .......................................................................... 44
Figur 15: Når kandidatene begynte å søke jobb ....................................................................... 45
Figur 16. Hva var viktig for deg når du søkte jobb? ................................................................ 46
Figur 17: Kanaler som ble benyttet å finne informasjon om ledige stillinger.......................... 56
Figur 18: Kandidatenes jobbsøking etter sektorer.................................................................... 57
Figur 19: I hvilken grad jobbforventningene ble innfridd........................................................ 59
Figur 20 Når kandidatene kom i arbeid, alle uteksaminerte i 2007 og 2008 ........................... 60
Figur 21: Når kandidatene kom i arbeid, blant de som hadde kommet i arbeid ...................... 61
Figur 22: I hvilken grad bidro følgende aktiviteter til å klargjøre yrkesvalget? ...................... 63
Figur 23: Andel som har / ikke har benyttet UiTs studie- og/eller karrieretilbud.................... 65
Figur 24: Nytte av veiledningstilbudet blant de som har brukt det .......................................... 66
Figur 25: Kandidatenes vurderinger av kvalifikasjoner studiet har gitt. Snittskår i parentes. . 68
Figur 26: Vurdering av nåværende stillings relevans i forhold til studiet................................ 81
Figur 27: Hvor har du din hovedstilling? (Kun doktorgradskandidater) ................................. 84
Figur 28: Arbeidsgivers minimumskrav til utdanning i nåværende stilling............................. 85
Figur 29: Kjennskap til UiTs etter- og videreutdanningstilbud ............................................... 86
Figur 30: Fagområder etter aktualitet for videreutdanning ...................................................... 87
Figur 31: Andel aktuelt Humanistiske og estetiske fag............................................................ 88
Figur 32: Andel aktuelt Lærerutdanninger / utdanninger i pedagogikk................................... 88
Figur 33: Andel aktuelt Samfunnsfag og juridiske fag ............................................................ 89
Figur 34: Andel aktuelt Økonomiske og administrative fag .................................................... 90
Figur 35: Andel aktuelt Naturvitenskapelige og teknologiske fag........................................... 90
Figur 36: Andel aktuelt Helse- og sosialfag............................................................................. 91
Figur 37: Andel aktuelt Fiskeri-/primærnæringsfag................................................................. 92
Figur 38: Andel aktuelt Samferdsels- og sikkerhetsfag / andre servicefag.............................. 92
Figur 39: Ønsket tilrettelagt etter- og videreutdanning ved UiT.............................................. 93
Figur 40: Vurdering av vilkårene ved egen arbeidsplass for å ta etter- og videreutdanning ... 94
Figur 41: Alt i alt, tilfredshet med utdanningen tatt vet UiT.................................................... 96
Figur 42: Prosentandel som svarer Svært fornøyd eller Fornøyd, alt i alt. .............................. 96
7

8. 1 Bakgrunn og formål
Mål og mandat for Kandidatundersøkelsen
Siden opprettelsen av Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø i 2005, har det vært et uttalt
ønske ved senteret å gjennomføre en analyse av tidligere kandidaters vurdering av egen
utdanning og tilknytning til arbeidslivet. En slik analyse vil være viktig på flere nivåer.
1. For Universitetsstyret og ledelsen ved UiT vil en analyse av tidligere kandidaters vurdering
av egen utdanning og tilknytning til arbeidslivet, være viktig som indikasjon på i hvilken grad
målsettinger i universitetets strategidokumenter er oppfylt.
2. For sentraladministrasjonen og fakultetene vil systematisk kunnskap om utdanningenes
relevans for arbeidslivet kunne være et grunnlag for strategier og tiltak, inkludert:
• videreutvikling av utdanningstilbud
• styrking av studentenes posisjon på arbeidsmarkedet
• rekruttering av nye studenter
3. For fagveiledere, studieveiledere, karriereveiledere mv. vil en kandidatundersøkelse gi
nyttig og oppdatert kunnskap om sammenhenger mellom valg av utdanning og
arbeidsmuligheter. Denne informasjonen vil bl.a. kunne brukes i informasjonsarbeid overfor
studiesøkere, i studieveiledningssammenheng og i forbindelse med karriereveiledning/-
planlegging.
Mandatet for Kandidatundersøkelsen 2010 var at kandidater fra alle de seks fakultetene
ved ”det gamle” Universitetet i Tromsø skulle delta:
• Det humanistiske fakultet
• Det juridiske fakultet
• Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• Det medisinske fakultet
• Det samfunnsvitenskapelige fakultet
• Norges fiskerihøgskole
Tidligere undersøkelser
Enkelte fakulteter ved Universitetet i Tromsø har tidligere gjennomført undersøkelser av
hvordan kandidater fra utvalgte institutter vurderer sin utdanning og arbeidslivstilknytning.
Bl.a. gjennomførte Norges fiskerihøgskole en undersøkelse av kandidater uteksaminert i
perioden 1976-2005, det samfunnsvitenskaplige fakultet gjennomførte undersøkelser for
kandidater fra fagområdene samfunnsplanlegging og kulturforståelse, sosiologi og
statsvitenskap for perioden 1992-2006, og det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
gjennomførte undersøkelser av kandidater fra fagområdene fysikk, geologi og informatikk for
perioden 1990-2007.
2 Om undersøkelsen
Kandidatundersøkelsen 2010 er utviklet av en referansegruppe ved UiT. Referansegruppen
har gjennomgått og vurdert innholdsmessig egne tidligere kandidatundersøkelser og
kandidatundersøkelser ved andre universiteter og høgskoler.
8

9. 2.1 Organisering og tilrettelegging
Prosjektansvarlig ved UiT
Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø har vært prosjektansvarlig for undersøkelsen.
Prosjektleder ved Karrieresenteret har vært Lars Buseth.
Referansegruppe
En referansegruppe ble etablert for innspill i prosessen med gjennomføringen av
undersøkelsen. Referansegruppen har bestått av følgende personer:
• Anne Kjøsnes, rådgiver i seksjon for utdanningstjenester, Fakultet for humaniora,
samfunnsvitenskap og lærerutdanning
• Elin Skog, leder for seksjon for utdanningstjenester, Det helsevitenskapelige fakultet
• Julia Sempler, rådgiver i seksjon for utdanningstjenester, Fakultet for humaniora,
samfunnsvitenskap og lærerutdanning
• Morten Sætran, leder av studie- og forskningsavdelingen, Fakultet for biovitenskap,
fiskeri og økonomi
• Sissel Hansen, rådgiver i fakultetsadministrasjon, Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
I tillegg har professor Gunnar Grepperud ved Uvett bidratt med innspill til utformingen av
spørreskjemaet, særlig knyttet til kap. 10.
Ekstern bistand
TNS Gallup har bistått UiT / Karrieresenteret i forbindelse med gjennomføringen.
Prosjektleder og prosjektansvarlig fra TNS Gallup har vært Roar Hind, avdelingsleder for
Politikk og samfunn.
Prosess
Det ble arrangert et arbeidsseminar for referansegruppen onsdag 07.10.2009. Formålet var å
avklare ambisjoner og oppfølging av undersøkelsen, avgrense tema for undersøkelsen, samt
drøfte mest relevante spørsmål. TNS Gallup hadde på forhånd tilrettelagt for en gjennomgang
av hvilke tema og spørsmål som var gjennomgående i kandidatundersøkelser ved andre
universiteter og høyskoler. Dagsorden for seminaret var:
Kl 12.00 - 12.30 Formål med Kandidatundersøkelsen 2010 ved UiT/Lars Buset
- Forankring og historikk, tidspunkt for gjennomføring, metode og utvalg, oppfølging og
bruk av resultater
12.30 - 13.30 Presentasjon av andre Kandidatundersøkelser ved TNS Gallup/Roar Hind
- Hva er gjennomgående tema, andre tema som har vært oppe
- Match med aktuelle tema for Tromsøs kandidatundersøkelse
- Relevante spørsmål
13.30 - 13.45 Pause
13.45 - 15.00 Gruppearbeid / diskusjon i plenum
- Vektlegging av hovedtema, problemstillinger under hovedtema
15.00 - 15.15 Pause
15.15 - 16.00 Presentasjoner/konklusjoner
9

10. Lars Buseth, prosjektansvarlig ved UiT, har hatt ansvar for å utvikle spørreskjemaet i dialog
med referansegruppen og TNS Gallup.
Referansegruppen har møttes både for å kommentere utkast til spørreskjema og utkast til
rapport. Det har løpende vært nær kontakt mellom prosjektansvarlig ved UiT og TNS Gallup.
2.2 Metode og gjennomføring
Kandidatundersøkelsen 2010 er gjennomført som en ren webundersøkelse. Kandidatene
mottok invitasjon til undersøkelsen per brev. I brevet framgikk formålet med undersøkelsen,
webadressen til undersøkelsen, kandidatenes unike brukernavn og passord. For de av
kandidatene UiT hadde e-post til, ble det i tillegg sendt ut en invitasjon per e-post. Denne kom
i etterkant av det postale brevet, og det ble vist til brevet i e-posten. Disse kandidatene kunne
svare direkte på en link i e-posten, uten å skrive inn webadressen til undersøkelsen.
Kandidater som ikke hadde svart innen frist, ble påminnet om undersøkelsen både postalt og
per e-post. De som UiT hadde e-post til, fikk dermed 2. påminnelser, hvor den første kom per
e-post. Det ble også gjennomført en siste påminnelse per telefon.
Utsendelse postalt: 09.11.09
Utsendelse e-post: 12.11.09
Påminnelse e-post: 23.11.09
Påminnelse postalt: 25.11.09
Påminnelse per telefon: 07.12.09 – 14.12.09
Lukking av undersøkelsen: 21.12.09
2.3 Utvalg og svarprosent
Alle kandidater fra UiT som ble uteksaminert på bachelor, master og PhD-nivå i løpet av
2007 og 2008, og som per oktober 2009 var bosatt i Norge, er inkludert i utvalget for denne
undersøkelsen. Kandidater som har tatt profesjonsstudiet i psykologi og medisin er ikke
inkludert i utvalget.
I alt mottok 1321 personer undersøkelsen (undersøkelsens bruttoutvalg). Vi har her korrigert
for studenter som ved en feil fikk tilsendt undersøkelsen. Disse er trukket ut av bruttoutvalget.
I alt begynte 832 personer å svare på undersøkelsen, fratrukket studenter som ikke skulle ha
mottatt undersøkelsen. Dette gir en svarandel på 63 prosent før retur. Vi mottok i alt 25
returer etter purring, grunnet ukjent adresse og lignende. Disse trekkes fra bruttoutvalget.
Endelig responsrate blir da 64 prosent.
Av de som svarte på undersøkelsen og som korrekt skulle motta undersøkelsen, ble 140
screenet bort, da de ikke var i den endelige målgruppen for undersøkelsen. Dette er personer
som enten var i permisjon, jobbsøker/ikke i arbeid, langvarig sykemeldt/rehabilitering, fortsatt
student, hjemmeværende/ulønnet omsorgsarbeid, uføretrygdet/alderspensjonist, annet ikke i
arbeid. Se oversikt over antall og prosentandeler i kapittel 6.1.
Det endelige nettoutvalget (målgruppen som er kandidater i arbeid) ble da på 697 personer.
Disse svarte komplett på undersøkelsen.
10

11. Ved en feil ble det trukket ut et utvalg studenter som ikke skulle motta undersøkelsen. Disse
mottok ikke purring, men 97 stykker av disse begynte å svare på undersøkelsen. Denne
gruppen er trukket ut av alle tallberegningene og i figuren under. Det gjelder både antallet
som mottok undersøkelsen, antallet som ble screenet bort i fbm svar, og ved beregning av
responsrater.
Tabellen under viser det endelige bruttoutvalget og nettoutvalget (antall kandidater og
prosentfordeling total) for hvert fakultet, samt responsraten.
Bruttoutvalget Nettoutvalget Svar-
FAKULTET Antall Prosent total Antall Prosent total prosent
Det humanistiske fakultet 110,0 8,3 65,0 7,8 59,1
Det juridiske fakultet 143,0 10,8 88,0 10,6 61,5
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 149,0 11,3 104,0 12,5 69,8
Det medisinske fakultet 196,0 14,8 109,0 13,1 55,6
Det samfunnsvitenskapelige fakultet 510,0 38,6 322,0 38,7 63,1
Norges fiskerihøgskole 204,0 15,4 139,0 16,7 68,1
Universitetet i Tromsø 9,0 0,7 5,0 0,6 55,6
Total 1321,0 100,0 832,0 100,0 63,0
Flest svarte fra Norges fiskerihøgskole (68 prosent), mens færrest svar oppnådde Det
medisinske fakultetet (56 prosent).
Tabellene under viser brutto og nettoutvalg etter gradsnivå (antall kandidater) fordelt på
fakulteter, samt responsraten.
Det humanistiske fakultet
Brutto Netto Svarprosent
Bachelor 62,0 33,0 53,2
Dr.grad 7,0 4,0 57,1
Master 41,0 28,0 68,3
Totalt 110,0 65,0 59,1
Det juridiske fakultet
Brutto Netto Svarprosent
Bachelor 0,0 0,0
Dr.grad 6,0 4,0 66,7
Master 137,0 84,0 61,3
Totalt 143,0 88,0 61,5
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Brutto Netto Svarprosent
Bachelor 31,0 19,0 61,3
Dr.grad 26,0 22,0 84,6
Master 92,0 63,0 68,5
Totalt 149,0 104,0 69,8
11

12. Det medisinske fakultet
Brutto Netto Svarprosent
Bachelor 1,0 1,0 100,0
Dr.grad 68,0 34,0 50,0
Master 127,0 74,0 58,3
Totalt 196,0 109,0 55,6
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Brutto Netto Svarprosent
Bachelor 182,0 101,0 55,5
Dr.grad 52,0 31,0 59,6
Master 276,0 190,0 68,8
Totalt 510,0 322,0 63,1
Norges fiskerihøgskole
Brutto Netto Svarprosent
Bachelor 34,0 21,0 61,8
Dr.grad 28,0 17,0 60,7
Master 142,0 101,0 71,1
Totalt 204,0 139,0 68,1
Universitetet i Tromsø (ukjent fakultet)
Brutto Netto Svarprosent
Bachelor 9,0 5,0 55,6
Dr.grad 0,0 0,0
Master 0,0 0,0
Totalt 9,0 5,0 55,6
Total
Brutto Netto Svarprosent
Bachelor 319,0 180,0 56,4
Dr.grad 187,0 112,0 59,9
Master 815,0 540,0 66,3
Totalt 1321,0 832,0 63,0
Totalt har masterkandidatene en høyere svarprosent enn de med doktorgrad og bachelor.
Tabellen under viser brutto- og nettoutvalget etter kjønn totalt for undersøkelsen, samt
responsraten for kjønn totalt. Kvinner har en noe høyere responsrate enn menn.
Bruttoutvalget Nettoutvalget Svar-
Antall Prosent total Antall Prosent total prosent
Kvinner 784,0 59,3 500,0 60,1 63,8
Menn 537,0 40,7 332,0 39,9 61,8
Total 1321,0 100,0 832,0 100,0 63,0
12

13. 2.4 Spørreskjema – undersøkelsens innhold
Kandidatundersøkelsen skulle i utgangspunktet fokusere på tre hovedområder; nåværende
arbeidssituasjon, overgangen mellom studier og jobb, og utdanningens relevans.
Nåværende arbeidssituasjon. Kartlegge i hvilken grad kandidatene er sysselsatt, om
kandidatene jobber heltid eller deltid, hvilken sektor og bransje kandidatene jobber i,
størrelsen på virksomheten, lokalisering av virksomheten, jobb på ønsket sted, type stilling,
lønnsbetingelser, type arbeidsoppgaver, og tilfredshet med dagens stilling.
Overgangen mellom studier og jobb. Kartlegge betydningen av aktiviteter kandidatene hadde
ved siden av studiene (utenlandsopphold, organisasjonsarbeid, studentpolitikk, arbeidsforhold
mv), hvilken kjennskap og nytte kandidatene hadde av studieveilednings- og
karriereveiledningstilbudet ved UiT, når kandidatene startet med jobbsøking, hvilke kanaler
som ble benyttet og tiden som løp fra eksamen fram til første relevante jobb.
Utdanningens relevans. Kartlegge hvilke typer generelle kvalifikasjoner kandidatene tilegnet
seg i løpet av studiet, hvilke jobbkrav kandidatene møter i dagens stilling, i hvilken grad
kandidatene ville valgt samme studium på nytt, og hvor fornøyd kandidatene er med
utdanningen de har tatt ved UiT.
Gjennom arbeidet i referansegruppen ble fokus endret noe. Undersøkelsen tar også for seg i
hvilken grad bachelorkandidatene spesielt kunne tenke seg å studere videre til master, og
hvilke utdanningskrav som arbeidsgivere stiller til doktorgradskandidatene spesielt. I tillegg
kartlegges kjennskapen til og preferansene blant kandidatene når det gjelder universitetets
etter- og videreutdanningstilbud.
2.5 Om rapporteringen og å lese resultatene
Denne rapporten har en oppsummering av hovedfunn, samt en detaljert gjennomgang av hvert
spørsmål. I tillegg foreslås oppfølgingstiltak basert på funn i undersøkelsen.
Detaljerte forhold som kommenteres
I denne undersøkelsen kommenteres forskjeller når det gjelder:
• Fakultet kandidatene er uteksaminert fra
• Grad kandidatene har nådd
• Kandidatenes kjønn
• Kandidatenes alder
• Kandidatenes arbeidssted (region)
• Kandidatenes sektortilhørighet
Vi understreker at forskjeller som synes / kan være interessante kommenteres, også når disse
ikke nødvendigvis er signifikante. Det er med andre ord ikke bare signifikante forskjeller
(med 95 prosent sannsynlighet) som kommenteres, men også andre forskjeller som er så pass
store, at de kunne vært signifikante, dersom antallet svar hadde vært flere.
En del bakgrunnsvariabler kommenteres ikke i rapporten, blant annet bransje. Når bransje
ikke kommenteres, er det hovedsakelig fordi antallet som har svart fra hver bransje er for lite.
Bransjer med et forholdsvis stort antall svar dekkes av sektortilhørighet.
13

14. Kommenterer ikke:
• Stillingsandel
• Bransje
• Hjemsted
• ”Annen sektor” i fbm Sektorer
• ”23 eller yngre” i fbm Alder
Nedbrytninger på disse bakgrunnsvariablene vises i vedlagte tabeller.
14

15. 3 Strategier og mål for Universitetet i Tromsø
Resultatene fra kandidatundersøkelsen bør analyseres og tolkes ut fra de strategier og mål
universitetet har satt for virksomheten. I det følgende gjengis utvalgte målsettinger fra
universitetets strategidokument for perioden 2009-2013, med en kort kommentar om hvordan
kandidatundersøkelsen kan bidra til å belyse disse.
Mål for forsknings- og utviklingsvirksomheten 2009-2013
UiT skal ha internasjonalt konkurransedyktige ph.d.-utdanninger, øke antall uteksaminerte
ph.d.- studenter og utdanne forskere som kan møte samfunnets behov
Handlingsplan for Universitetet i Tromsø 2009-2013 konkretiserer denne målsettingen bl.a.
ved å si at en indikasjon på måloppnåelse vil være at ”uteksaminerte doktorer får relevant
arbeid etter avlagt grad”.
Kandidatundersøkelsen kartlegger arbeidslivstilknytningen til over halvparten av
doktorgradskandidatene som ble uteksaminert fra UiT i 2007 og 2008. Undersøkelsen viser
om kandidatene er sysselsatt i stillinger som er relevante i forhold til utdanningen, og
kartlegger minimumskravene arbeidsgiver stiller til utdanning i deres nåværende stillinger. Se
kapittel 9.2.
UiT skal gjennom forskning og utviklingsarbeid være en sentral motor for økt innovasjon
og næringsutvikling i regionen
Handlingsplanen konkretiserer dette bl.a. ved å si at en indikasjon på måloppnåelse vil være at
”UiT er en attraktiv samarbeidspartner for både nasjonale og internasjonale bedrifter”.
Kandidatundersøkelsen kartlegger arbeidslivstilknytningen til bachelor-, master- og PhD-
kandidater uteksaminert i 2007 og 2008. Undersøkelsen redegjør for størrelsen på
virksomhetene kandidatene jobber i, andelen sysselsatte i ulike sektorer og bransjer,
hovedarbeidsoppgaver, stillingsnivå, lønnsnivå mv. Se kapittel 6.1 - 6.2.
Mål for utdanningsvirksomheten 2009-2013
UiT skal utdanne kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet nasjonalt og
internasjonalt. Utforming av relevante studieprogram skal skje gjennom god samhandling
med arbeids- og samfunnsliv
Handlingsplanen konkretiserer dette bl.a. ved å poengtere at universitetet ”aktivt innhente
kunnskap om hvilken kompetanse som etterspørres fra arbeids- og samfunnsliv i utformingen
av studietilbud”, og ved at ”fagmiljøene må ha fokus på studienes relevans og kandidatenes
sluttkompetanse i det systematiske kvalitetsarbeidet”.
15

16. Kandidatundersøkelsen kartlegger i hvilken grad kandidatene i dag har stillinger i arbeidslivet
som krever utdanning på deres gradsnivå, og i hvilken grad kandidatene opplever at
arbeidsoppgavene de har i sin nåværende jobb krever generelle kvalifikasjoner eller
fagkunnskap de har tilegnet seg gjennom utdanningen ved UiT. Se kapittel 8.3 og 9.2.
UiT skal øke rekrutteringen av eksterne videreutdanningsstudenter i nært samarbeid med
praksisfeltet
Handlingsplanen konkretiserer dette bl.a. ved å vise til at universitetet må tenke nytt i forhold til
hvilke yrkesgrupper eksterne videreutdanningsstudier kan rette seg mot.
Kandidatundersøkelsen kartlegger kjennskapen nyutdannete UiT-kandidater har til
universitetets EVU-tilbud, samt deres preferanser mht. fagområder, tilrettelegging av EVU-
tilbud og vilkår hos egen arbeidsgiver til å benytte seg av etter- og videreutdanning. Se
kapittel 10.
Mål for formidlings- og profileringsaktiviteten 2009-2013
Antall primærsøkere til UiT skal øke, spesielt antallet fra Sør-Norge
Handlingsplanen konkretiserer dette bl.a. ved å sette en konkret målsetting om ca 2400
primærsøkere, hvorav 68% fra Nord-Norge, 8% utlandet og 24% fra Sør-Norge.
Kandidatundersøkelsen kartlegger i hvilken grad kandidater uteksaminert i perioden totalt sett
er tilfreds med sin utdanning fra UiT, og i hvilken grad de er tilfreds med sin nåværende
stilling. Tilbakemeldingene fra tidligere studenter bør kunne brukes aktivt i
rekrutteringsarbeidet fremover. Se kapittel 6.5 og 11.
UiT skal være en tydelig regional aktør og ha tett samarbeid med relevante institusjoner og
organisasjoner i landsdelen
Handlingsplanen beskriver at det er vanskelig å måle UiTs tydelighet som regional aktør, og
at UiT må vise fram det regionale samarbeidet slik at både interne og eksterne parter blir mer bevisst
på betydningen av dette.
Kandidatundersøkelsen avdekker systematisk i hvilken grad kandidatene fra UiT sysselsettes i
virksomheter i landsdelen, og i hvilken grad kandidatene har fått arbeid på det geografiske
stedet de ønsket. Se kapittel 6.3 og 6.4.
16

17. 4 Oppsummering av viktigste funn
Kandidatenes arbeidssituasjon
Sysselsettingsgraden blant kandidater uteksaminert fra Universitetet i Tromsø i 2007 og 2008
er stor. 83 prosent av kandidatene som ble uteksaminert i perioden var i arbeid på
undersøkelsestidspunktet. Blant de som ikke er i arbeid er hovedparten i utdanning ved en
annen utdanningsinstitusjon (8 prosent) eller jobbsøkere (4 prosent). Et fåtall er sykmeldt,
hjemmeværende, i permisjon eller annet.
69 prosent av de som er i arbeid har fast jobb, mens 29 prosent har midlertidig arbeid. Øvrige
2 prosent er selvstendig næringsdrivende/frilansere.
90 prosent av de sysselsatte kandidatene har heltidsstilling.
66 prosent av kandidatene jobber i virksomheter med 50 ansatte eller flere. 16 prosent jobber i
virksomheter med færre enn 20 ansatte.
Kandidatenes hovedarbeidsoppgaver fordeler seg som følger (nevn inntil tre hovedoppgaver):
• Rådgivning/veiledning (32 prosent)
• Undervisning/opplæring/pedagogisk arbeid (24 prosent)
• Saksbehandling (24 prosent)
• Forskning (23 prosent)
• Prosjektarbeid (21 prosent)
• Administrasjon (20 prosent)
• Kundebehandling/førstelinje (11 prosent)
• Økonomi/regnskap (7 prosent)
• Personaloppgaver (7 prosent)
• Salg/markedsføring/reklame (5 prosent)
• Informasjon/formidling/journalistikk (5 prosent)
• Pleie/pasientkontakt (5 prosent)
• Produktutvikling (4 prosent)
• Annet (9 prosent)
15 prosent av kandidatene har lederansvar med ansvar for personal og/eller resultat, mens 29
prosent av kandidatene har gruppeleder eller prosjektlederansvar uten personalansvar.
50 prosent av kandidatene har en årslønn på mellom 350.000 og 449.000 kroner. 31 prosent
av kandidatene tjener 450.000 kroner eller mer.
Kandidatenes sektortilknytning fordeler seg som følger:
• Statsforvaltningen (32 prosent)
• Fylkeskommunal sektor (6 prosent)
• Kommunal sektor (12 prosent)
• Offentlig eide foretak (14 prosent))
• Privat sektor (28 prosent)
• Ideelle organisasjoner (3 prosent)
• Annen sektor (5 prosent)
17

18. Kandidatenes bransjetilknytning er som følger:
• Undervisning/forskning (32 prosent)
• Offentlig virksomhet/-administrasjon (15 prosent)
• Helsevesen/sosialtjenester (13 prosent)
• Forretningsmessig tjenesteyting/konsulentytelser (4 prosent)
• Forsvar/politi/rettsvesen (4 prosent)
• Havbruk/fiske (4 prosent)
• Finans/ bank/ forsikring/ eiendom (3 prosent)
• IKT (3 prosent)
• Industri/ olje- og gassutvinning (3 prosent)
• Kirke/ kultur (3 prosent)
Følgende bransjer sysselsetter færre enn 3 prosentandeler:
miljø/miljøvern, ideell organisasjon, samferdsel/transport/tele, varehandel/butikk/hotell og
restaurant, informasjon/forlag/media, bergverk/håndverk, og jordbruk/skogbruk.
Arbeidssted i dag
Universitetet i Tromsø uteksaminerer i stor grad kandidater som tar arbeid i de tre nordligste
fylkene (65 prosent). Disse kandidatene fordeler seg på 42 av i alt 88 kommuner i landsdelen.
Nær 90 prosent av kandidatene har fått arbeid på det geografiske stedet de ønsker. Blant de
som ikke har fått arbeid på ønsket sted, ønsker 54 prosent å arbeide i et av de tre nordligste
fylkene.
Kandidatenes arbeidssted per 1. oktober 2009 fordeles slik:
• Troms (50 prosent)
• Oslo (13 prosent)
• Nordland (8 prosent)
• Finnmark (7 prosent)
• Sør-Trøndelag 4 prosent
• Rogaland (3 prosent)
• Øvrige fylker har mellom 2 og 0 prosent
Av de som arbeider i Finnmark, Troms og Nordland, arbeider:
• 64 prosent i Tromsø
• 4 prosent i Bodø
• 4 prosent i Harstad
• 3 prosent i Hammerfest
• 3 prosent i Narvik
Kandidatene fordeler seg totalt sett på 42 av i alt 88 kommuner i de tre nordligste fylkene.
88 prosent av kandidatene har fått arbeid på det geografiske stedet de ønsket.

19. 54 prosent av de som ikke har fått arbeid på ønsket geografisk sted, ønsker å arbeide i et de tre
nordligste fylkene. Hovedgrunnen til at kandidatene arbeider et annet sted enn ønsket, er i
første rekke at det er få relevante ledige jobber på ønsket sted.
Av de som ønsker arbeid i de tre nordligste fylkene, ønsker 53 prosent arbeid i Tromsø
kommune, 13 prosent ønsker jobb i Bodø kommune, og 6 prosent i hhv Sortland kommune og
Harstad kommune.
68 prosent av kandidatene ved UiT kommer opprinnelig fra de tre nordligste fylkene.
Tilfredshet med nåværende stilling
79 prosent av kandidatene er svært tilfreds eller godt tilfreds med sin nåværende stilling. Mest
tilfreds er PhD-kandidatene hvor 87 prosent er svært/godt tilfredse. Flest svært tilfredse finner
vi blant kandidatene fra det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet (38 prosent), mens
gjennomsnittet for fakultetene er 26 prosent.
• 79 prosent av kandidatene er tilfreds / svært tilfreds med nåværende arbeidssituasjon.
• 12 prosent er mellomfornøyde.
• 8 prosent er utilfreds / svært utilfreds med dagens stilling.
Fra studier til jobb
Det vanligste er at kandidatene søker jobb før de avslutter sine studier. Vel 30 prosent av
kandidatene startet jobbsøkingen i løpet av siste semester, mens 9 prosent av kandidatene
begynte å søke etter jobb før sitt siste semester. Hele 35 prosent av kandidatene fortsatte enten
i en jobb de hadde før avsluttet utdanning, eller fikk arbeid uten å søke/ ble ”headhuntet”. Kun
20 prosent starter arbeidet med å søke etter arbeid etter avsluttet utdanning.
Vurdering av jobbegenskaper (skalavurdering):
• Stor mulighet for læring og utvikling vurderes som aller viktigst (skår 4,4)
• Dernest rangeres det å jobbe i et sterkt fagmiljø (skår 4,1)
• Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver (4,0)
• Stabil og trygg jobb (skår 3,9)
Mellom 92 – 72 prosent mener forholdene over er svært viktig/viktig.
• Minst viktig oppleves mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen (skår 3,2)
• Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver (skår 3,1)
• Mulighet for ledelsesoppgaver (skår 3,0)
• Mulighet for å gjøre internasjonal karriere (skår 2,4).
Mellom 19 - 44 prosent av kandidatene mener disse forholdene er svært viktig/viktig.
Nytten av UiTs veiledningstilbud
• 20 prosent av kandidatene har benyttet ett eller flere av studie- og
karriereveiledningstilbudene.
• 45 prosent kjenner tilbudet uten å ha benyttet det.
• 33 prosent har ikke kjennskap til tilbudet.
• 46 prosent av de som har benyttet veiledningstilbudet opplever å ha hatt stor nytte av
tilbudet.
19

20. • 24 prosent opplever at tilbudet har hatt liten nytte.
Kanaler benyttet i fbm jobbsøking
• Avviser og tidsskrifter benyttes mest for å finne informasjon om ledige stillinger (57
prosent).
• Dernest benyttes NAV (46 prosent), personlige nettverk (43 prosent), direkte kontakt
med arbeidsgiver (34 prosent), vikarbyrå/bemanningsbyrå (13 prosent), og annet (6
prosent).
Sektorer foretrukket
• 42 prosent søkte utelukkende etter jobb i offentlig sektor
• 41 prosent søkte jobb både i offentlig og privat sektor.
• 17 prosent søkte kun etter arbeid i privat sektor.
Når kandidatene fikk sin første jobb og krav til innhold i stilling
65 prosent av kandidatene var i arbeid 3 måneder etter endte studier. Etter et halvt år var 76
prosent av kandidatene sysselsatt.
Dersom vi ser vekk fra personer som valgte å fortsette i studier, som er langvarig sykemeldte,
hjemmeværene og lignende, og kun inkluderer de som er reelle jobbsøkere, finner vi at 73
prosent var i arbeid 3 måneder etter fullførte studier, og så mange som 86 prosent av
kandidatene var i arbeid et halvt år etter eksamen.
• 66 prosent av kandidatene mener at jobbforventningene deres ble innfridd i deres
første jobb etter studiene, mens 12 prosent mener at jobbforventningene ble oppnådd i
liten grad.
• 58 prosent av kandidatene oppgir at eget gradsnivå var et formelt krav for å få
stillingen de har på undersøkelsestidspunktet.
• Mens vel 70 prosent av de med doktorgrad ble tilsatt i stilling med krav om utdanning
på dette nivået, var det kun 48 prosent av de med bachelor som ble tilsatt i en stilling
med krav til utdanning på eget gradsnivå.
• Mens 85 prosent av kandidatene fra det juridiske fakultetet opplyser at stillingen deres
har et formelt krav om utdanning på eget nivå, er det kun 45 prosent av kandidatene
fra det samfunnsvitenskaplige fakultetet som opplyser det samme.
Klargjøring av yrkesvalget (fire forhold vurdert)
• 30 prosent av kandidatene mener at relevant deltidsarbeid ved siden av studiene i stor
eller svært stor grad bidro til å klargjøre deres yrkesvalg.
• 26 prosent av kandidatene mener at studierelatert kontakt med arbeidslivet
(hospitering, prosjektoppgaver, mv.) bidro til å klargjøre yrkesvalget.
• Annet deltidsarbeid ved siden av studiene bidro til å klargjøre yrkesvalget for 14
prosent av kandidatene, etterfulgt av utvekslingsopphold (11 prosent) og frivillig
arbeid/studentpolitikk/andre verv (11 prosent).
20

21. Vurdering av studiet ved UiT
94 prosent av kandidatene mener at studiet i stor grad har gitt dem evnen til å tilegne seg ny
kunnskap (snittskår 4,6). Andre forhold som vurderes meget godt er evnen til å arbeide
selvstendig, evnen til å arbeide analytisk og muntlig og skriftlig framstillingsevne. Mellom 85
prosent og 78 prosent mener at studiet har gitt dem disse egenskapene i svært stor grad eller
ganske stor grad (snitt mellom 4,3 – 4,1).
Forhold som vurderes svakere er evne til effektiv tidsbruk, evne til å inngå i
samarbeidsrelasjoner og teamarbeid, det å beherske fremmedspråk og IT-kvalifikasjoner. For
disse forholdene er det mellom 44 og 35 prosent som mener de i svært stor eller ganske stor
grad har fått tilegnet seg disse evnene (skår mellom 3,2 – 2,9).
Kvalifikasjoner (andel som har svart i svært stor eller i stor grad)
• Tilegne med ny kunnskap (94 prosent)
• Arbeide selvstendig (84 prosent)
• Muntlig og skriftlig framstillingsevne (80 prosent)
• Arbeide analytisk (78 prosent)
• Arbeide under press (71 prosent)
• Finne nye løsninger (65 prosent)
• Arbeide resultatorientert (65 prosent)
• Strukturere arbeidet effektivt (65 prosent)
• Effektiv tidsbruk (44 prosent)
• Samarbeid og teamarbeid (44 prosent)
• Beherske fremmedspråk (38 prosent)
• IT-kvalifikasjoner (35 prosent)
Utdanningens relevans for nåværende jobb
• 70 prosent av kandidatene mener at arbeidsoppgavene de har i sin nåværende stilling i
svært stor eller stor grad krever generelle kvalifikasjoner fra utdanningen.
• 62 prosent av kandidatene mener at arbeidsoppgavene de har i sin nåværende stilling i
svært stor eller stor grad krever fagkunnskapen som de har tilegnet gjennom
utdanningen.
Stillingens relevans for den utdanning man har tatt
• 82 prosent av kandidatene mener at nåværende stilling er svært relevant eller relevant
i forhold til utdanningen de har tatt ved UiT.
Etter- og videreutdanningen
Kun 22 prosent av kandidatene kjenner godt til universitetets etter- og videreutdanningstilbud.
58 prosent oppgir at de i liten eller svært liten grad kjenner tilbudet. Andel som kan tenke seg
etter- og videreutdanning varierer med de ulike fagområdene, fra 5 – nær 40 prosent. En stor
andel (56 prosent) mener at vilkårene er positive hos egen arbeidsgiver for å ta etter- og
videreutdanning.
21

22. Etter- og videreutdanning ved UiT
• 22 prosent av kandidatene kjenner godt til UiTs etter- og videreutdanningstilbud
• 58 prosent oppgir at de i liten grad kjenner tilbudet.
• 17 prosent kjenner verken godt eller dårlig til tilbudet, i tillegg er det 3 prosent som
svarer ”vet ikke”.
• Mellom 35 – 40 prosent av kandidatene kan tenke seg etter- og videreutdanning
innenfor økonomiske / administrative fag og samfunnsfag / juridiske fag.
• Nær 30 prosent kan tenke seg etter- og videreutdanning inne lærerutdanninger og
pedagogikk
• Mellom 15 – 20 prosent kan tenke seg etter- og videreutdanninger innenfor
humanistiske / estetiske fag, naturvitenskaplige / teknologiske fag og helse- / sosialfag.
• 5 – 7 prosent kan tenke seg etter- og videreutdanning innenfor samferdsels- /
sikkerhetsfag, andre servicefag og fiskeri- / primærnæringsfag.
• Nær 50 prosent ønsker tilrettelagt etter- og videreutdanning som en kombinasjon av
samlinger ved UiT og nettbaserte tilbud. 16 prosent ønsker primært samlinger ved
UiT, mens 13 prosent primært ønsker nettbaserte tilbud.
Vilkår for etter og videreutdanning ved egen arbeidsplass
• 56 prosent av kandidatene vurderer vilkårene ved egen arbeidsplass som positive når
det gjelder å ta etter- og videreutdanning.
• 20 prosent mener vilkårene verken er positive eller negative
• Kun 9 prosent mener vilkårene er negative, mens 16 prosent av kandidatene svarte
”vet ikke”.
Helhetlig vurdering av den utdanningen man har tatt ved UiT
Et klart flertall av kandidatene er fornøyde eller svært fornøyde med udanningen de har tatt
ved UiT (85 prosent). 10 prosent svarer at de verken er fornøyd eller misfornøyd, mens 4
prosent er lite eller svært lite fornøyd.
• Mest fornøyd er kandidatene uteksaminert fra det juridiske fakultetet og det
matematisk-naturvitenskaplige fakultetet. Blant disse er 90 – 91 prosent fornøyde
(skår 4,2).
• Minst fornøyd er kandidatene fra Norges fiskerihøgskole og det humanistiske
fakultetet, hhv 78 og 80 prosent fornøyde (skår hhv 3,9 og 4,0). Absolutt vurdert må
også dette kunne sies å være høye skår.
22

23. 5 Forslag til forbedringstiltak
I undersøkelsen ba vi kandidatene om å komme med råd om tiltak som kan bedre overgangen
fra studier ved UiT til arbeidsliv. Eventuelle kommentarer og innspill kunne skrives inn i et
fritekstfelt.
De mange innspillene vi fikk hadde naturlig nok fokus på ulike forhold. Vi har gjennomgått
disse svarene med formål om å se hvilke hovedgrupper av råd som går igjen fra de tidligere
studentene.
Anbefalingene gjelder hovedsakelig fire forhold:
1. Bedre informasjon til studenter og arbeidsgivere
2. Økt fokus på praksisfeltet inn i studiene / undervisningen
3. Mer og bedre veiledning
4. Styrket kontakt med arbeids- og næringsliv
1. Bedre informasjon
Flere kandidater mener UiT i større grad må tilrettelegge for god informasjon om hvilke
jobbmuligheter man kan få etter endt utdanning. En mulighet som foreslås er å invitere
tidligere kandidater tilbake til UiT for å holde presentasjoner om sin arbeidshverdag overfor
dagens studenter innen samme studieprogram. Alternativt kan man invitere andre eksterne til
å fortelle om hvordan man kan bruke utdanningene i praksis. Det er også flere kandidater som
poengterer viktigheten av at UiT jobber målrettet med å profilere de ulike studieprogrammene
overfor arbeidsgivere, slik at eventuelle barrierer for å ansette nyutdannete reduseres. Det
antas at bedre informasjon ute i arbeidslivet om de enkelte studieprogrammene også vil kunne
resultere i økt interesse for tiltak som Arbeidslivsdagen, etter- og videreutdanning mv.
2. Praksisfeltet inn i studiene / undervisningen
Mange kandidater tar opp viktigheten av å kople studiene med praksis. Mange mener at tilbud
om praksisplasser, hospiteringsmuligheter, internship og trainee bør utvides og styrkes. Flere
kandidater fokuserer på betydningen av å jobbe med faktiske utfordringer for bedrifter i form
av reelle ”case” og prosjektoppgaver. Videre mener flere at det bør legges til rette for at flere
studenter skriver sine oppgaver basert på problemstillinger fra arbeids- og næringsliv.
Flere er også opptatt av at livet etter studiene i større grad integreres i selve undervisningen.
Under følger noen av de konkrete forslagene som er anbefalt:
• hente inn forelesere fra arbeids- og næringsliv for mer praktisk undervisning /
praktiske øvelser
• vise hvordan "verktøyene" som læres gjennom utdanningsløpet kan nyttes i
arbeidslivet
• større fokus på de reelle forholdene som man møter i yrket/arbeidslivet
• casebasert undervisning / læringsformer
• større fokus på muntlig presentasjon av faglig stoff
• mer praktisk oppgaveløsning
23

24. 3. Mer og bedre veiledning
Det gis tilbakemelding om at veiledningstilbudet bør bli bedre og mer kjent blant studentene.
Konkret anbefales bl.a. karriereveiledning ved oppstart av studiet, og tilbud om bistand i
jobbsøking ved studieslutt. Det er flere som ønsker større fokus på hvordan man kan bruke
den kompetansen man opparbeider seg gjennom studiene, og hvordan man kan "selge" denne
til potensielle arbeidsgivere.
4. Styrket kontakt med arbeids- og næringsliv
Mange kandidater anbefaler UiT å etablere bedre kontakt med arbeids- og næringsliv. Blant
annet anbefales det å tilrettelegge for deltidsjobber ved siden av studier, samarbeid med
arbeidsgivere om prosjektarbeid, sommerjobber mv. Slike tiltak vil gi studentene både god
erfaring og nyttige nettverk. Videre fokuseres viktigheten av å legge til rette for møteplasser
mellom studenter og arbeids- og næringsliv av mange. Flere gir tilbakemelding om at
Arbeidslivsdagen, Håp i Havet og tilsvarende arrangementer er viktige arenaer. Det anbefales
at offentlige og private virksomheter i større grad inviteres til universitetet for å holde
presentasjoner, og at det organiseres bedriftsbesøk som studenter kan delta på.
Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv
Hvilke effekter kan så ventes av et bedre tilrettelagt og styrket samarbeid mellom universitetet
og arbeids- og næringslivet?
I 2007 fikk Kunnskapsdepartementet utarbeidet en rapport som redegjorde for betydningen av
samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv1. Rapporten undersøker blant annet
hvordan dekaner og avdelingsledere ved universiteter og høyskoler vurderer effektene av
samarbeidsaktiviteter med arbeidslivet.
En stor andel av de spurte lederne, mellom 60 og 80 prosent, vurderer samarbeidsaktivitetene
ved sin egen enhet til å i stor grad å bidra til følgende resultater:
• studentene får økt kjennskap til arbeidslivet
• studentene får mulighet til å prøve ut det de lærer i praksis
• studentene får økt motivasjon for studiene
• øke kvaliteten på studiene
• gjør studiene mer arbeidslivsrelevante
• bedrifter/virksomheter har fått økt kjennskap til de utdanninger institusjonen tilbyr
Så, ved å følge anbefalingene fra kandidatene, vil UiT med rimelig stor sikkerhet bidra til å nå
flere sentrale målsettinger fra strategidokumentet og handlingsplanen for perioden 2009-2013.
1
Utredningsprosjekt om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv, Rambøll
Management, 2007
24

25. 6 Kandidatenes arbeidslivstilknytning
6.1 Hovedbeskjeftigelse og stillingsandel
83 prosent av kandidatene som ble uteksaminert fra UiT i perioden 2007-2008, var i arbeid på
undersøkelsestidspunktet (692 personer).
140 personer (17 prosent av kandidatene) var av ulike grunner ikke i arbeid. Av disse var 63
personer (8 prosent av kandidatene) i utdanning ved andre utdanningsinstitusjoner, 30
personer (4 prosent av kandidatene) var jobbsøkere, mens et fåtall var sykmeldt,
hjemmeværende eller annet.
De som ikke var kommet i arbeid er ikke i målgruppen for undersøkelsen, og ble takket ut av
undersøkelsen. Resten av undersøkelsen ble rettet til de 692 som var i arbeid.
Valid
Hovedbeskjeftigelse pr. 1. november 2009 Antall Prosent Prosent
Fast ansatt 478 57 58
Midlertidig ansatt/ Engasjement/ Vikariat 203 24 25
Permisjon 21 3 3
Selvstendig næringsdrivende/ Frilanser 11 1 1
Jobbsøker, ikke i arbeid 30 4 4
Langvarig sykemeldt/ Rehabilitering 3 0 0
Student 63 8 8
Hjemmeværende/ Ulønnet omsorgsarbeid 2 0 0
Uføretrygdet/ Alderspensjonist 2 0 0
Annet 6 1 1
Total 819 98 100
Missing 13 2
Total som startet å svare 832 100
Antall komplette/gyldige svar 692
Hovedbeskjeftigelse
Av målgruppen (692 personer), var 478 personer (69 prosent) av kandidatene kommet i fast
jobb per 1. november 2009. 203 personer (29 prosent) var i midlertidig arbeid, mens øvrige 11
personer (2 prosent) var selvstendig næringsdrivende/frilansere.
Det var klart flere blant de med master og dr. grad som var fast ansatt (71 prosent),
sammenlignet med kandidater som hadde avsluttet med bachelor (55 prosent). At færre med
bachelor har fast stilling, kan forklares med at mange av disse har tatt ”friår” fra studiene, og
det er mer sannsynlig at disse søker på (og får tilbud om) midlertidige stillinger
(vikariater/engasjementer).
25

26. Figur 1: Kandidatenes hovedbeskjeftigelse per 1. november 2009
Den største andelen fast ansatte finner vi blant kandidater fra det juridiske fakultetet (77
prosent), mens den laveste andelen er blant kandidater fra det humanistiske fakultetet (57
prosent).
Det matematisk-
Det Det naturviten- Det samfunns- Det Norges
humanistiske juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri-
TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskole
TOTAL 697 46 78 89 258 96 125
100 100 100 100 100 100 100
Hva var din
hovedbeskjeftigelse pr.
1. november 2009?
Fast ansatt 68 57 77 69 63 75 72
Midlertidig ansatt/
Engasjement/ Vikariat 30 39 23 31 34 24 26
Selvstendig
næringsdrivende/
Frilanser 2 4 0 0 3 1 2
Den lave andelen kandidater i fast arbeid fra det humanistiske fakultetet kan forklares med at
andelen med bachelor er særlig høy blant kandidater fra det humanistiske fakultetet (50
prosent). Nest høyest andel bachelorkandidater i utvalget har det samfunnsvitenskaplige
fakultetet (24 prosent). Ser vi på andelen kandidater som er i fast arbeid etter gradsnivå
(tabellen under), er fordelingen om lag lik mellom bachelorkandidater fra det humanistiske
fakultetet og det samfunnsvitenskaplige fakultet, begge 48 prosent.
26

27. Selvstendig
Midlertidig ansatt/ nærings-
Engasjement/ drivende/
Fakultet Grad Fast ansatt Vikariat Frilanser SUM
Bachelor 48 43 9 100
Dr.grad 75 25 100
Master 63 37 100
Det humanistiske fakultet Total 57 39 4 100
Dr.grad 100 100
Master 76 24 100
Det juridiske fakultet Total 77 23 100
Bachelor 62 38 100
Dr.grad 75 25 100
Det matematisk- Master 68 32 100
naturvitenskapelige fakultet Total 69 31 100
Bachelor 100 100
Dr.grad 73 27 100
Master 77 21 2 100
Det medisinske fakultet Total 75 24 1 100
Bachelor 48 45 6 100
Dr.grad 72 28 100
Det samfunnsvitenskapelige Master 66 32 2 100
fakultet Total 63 34 3 100
Bachelor 75 25 100
Dr.grad 53 47 100
Master 75 23 2 100
Norges fiskerihøgskole Total 72 26 2 100
Det er ingen forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder andelen som er i fast eller
midlertidig arbeid, men vi finner en forskjell etter alder. I aldersgruppen 29 år eller eldre har
73 prosent fast jobb, mens andelen i fast jobb er 59 prosent i gruppen 24-28 år.
Blant ansatte i privat sektor har 81 prosent fast arbeid, mens andelen varierer mellom 60 og 70
prosent innenfor de offentlige sektorene (kommuner, fylkeskommuner og statlig forvaltning).
Kandidater som arbeider på vestlandet er i størst grad i fast arbeid (78 prosent), mens
kandidater som arbeider i Oslo/Akershus i mindre grad har fast arbeid (63 prosent). Vi viser
til at antallet kandidater som har svart fra landsdeler utenom Nord-Norge er forholdsvis lite,
slik at disse tallene må tolkes med stor grad av varsomhet.
27

28. Stillingsandel
90 prosent av kandidatene er i en heltidsstilling. Andelen i heltidsstilling er størst blant
masterkandidatene (93 prosent), og lavest blant kandidatene med bachelor (78 prosent).
Figur 2: Kandidatene etter stillingsandel
Alle kandidatene fra det juridiske fakultetet har kommet i heltidsstilling, mens andelen er
lavest blant kandidatene fra det humanistiske fakultetet (80 prosent).
Det
matematisk-
Det naturviten- Det samfunns- Det Norges
humanistiske Det juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri-
TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskole
TOTAL 697 46 78 89 258 96 125
100 100 100 100 100 100 100
Hvor stor stillingsandel
har du i din nåværende
stilling?
Heltid i en stilling (100
%) 90 80 100 94 86 88 94
Heltid, men flere
stillinger (100 %) 4 7 0 1 5 8 4
Deltid (50 % eller mer) 5 7 0 3 8 4 2
Deltid (under 50 %) 1 7 0 1 1 0 0
Bachelorekandidatene er i mindre grad i heltidsstillinger. Forskjellen mellom humanister og
jurister kan nok dels forklares med at det ikke er bachelorkandidater blant juristkandidatene i
utvalget, mens denne andelen er spesiell høy blant humanistene.
Det er ingen store forskjeller mht. stillingsandel etter kjønn eller alder. Ser vi derimot på
kandidatene etter sektor, finner vi færrest fulltidsansatte i fylkeskommunal sektor (76%) og
flest i statsforvaltningen (97%). Andelen som er i heltidsarbeid er noe lavere blant de som er i
arbeid på Sørkysten2 (78 prosent) og høyest blant de på Vestlandet (97 prosent). Vi minner
om at antallet som har svart fra hver landsdel er lite, og at tallene må tolkes med varsomhet.
2
I rapporten er fylkene gruppert som Oslo/Akershus, Indre Østlandet (Hedmark, Oppland og Buskerud)
Sørkysten (Østfold, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder), Vestlandet (Rogaland, Hordaland og Sogn og
28

29. Antall ansatte i bedriftene/virksomhetene kandidatene jobber i
16 prosent av kandidatene jobber i virksomheter med færre enn 20 ansatte, og 12 prosent
jobber i virksomheter med 20-49 ansatte. Så mange som 66 prosent av kandidatene jobber i
virksomheter med 50 ansatte eller mer. En såpass stor andel som 29 prosent av kandidatene
jobber i virksomheter med over 1000 ansatte.
Figur 3. Kandidatene etter antall ansatte i virksomhetene
Mange av kandidatene i de aller største virksomhetene jobber innenfor
undervisning/forskning (33 prosent), helsevesenet (17 prosent) og annen offentlig virksomhet
(17 prosent).
Desto høyere grad kandidatene har, desto høyere sannsynlighet er det for at de jobber i en
virksomhet med mange ansatte. Mens 67 prosent av doktorgradskandidatene arbeider i
bedrifter med mer enn 200 ansatte, er den tilsvarende andelen hhv. 45 prosent for de med
master og 39 prosent for de med bachelor.
En noe større andel menn enn kvinner jobber i virksomhetene med over 1000 ansatte (hhv 37
mot 24 prosent). Andelen som jobber i virksomheter med 200 ansatte eller flere er klart størst
blant de som jobber i statlige foretak (73 prosent) og i statsforvaltning og undervisning (61
prosent). Tilsvarende tall for privat sektor er 35 prosent. Nord-Norge er landsdelen med flest
ansatt i store virksomheter, og hele 48 prosent av kandidatene ansatt i landsdelen arbeider i
virksomheter med 200 ansatte eller flere. Det er spesielt mange blant kandidatene fra det
medisinske fakultetet som jobber i de største virksomhetene/ store helseforetak (42 prosent).
Fjordane), Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) og Nord-Norge (Nordland,
Troms og Finnmark).
29

30. Det
matematisk-
Det naturviten- Det samfunns- Det Norges
humanistiske Det juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri-
TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskole
TOTAL 697 46 78 89 258 96 125
100 100 100 100 100 100 100
Hvor mange ansatte
har virksomheten/
bedriften du jobber i
totalt sett?
1-3 ansatte 3 9 0 2 3 1 6
4-9 ansatte 7 7 8 2 7 9 6
10-19 ansatte 6 9 8 6 5 10 5
20-49 ansatte 12 11 12 9 15 5 14
50-199 ansatte 19 17 26 24 20 10 18
200-1000 ansatte 18 13 23 20 17 15 22
over 1000 ansatte 29 26 23 30 26 42 26
Vet ikke 5 9 1 7 6 7 3
Kandidatenes hovedoppgaver
Kandidatene ble bedt om å krysse av for inntil tre hovedoppgaver de har i sitt arbeid
(predefinert fra liste). Undersøkelsen viser at kandidatene fra UiT i første rekke jobber med
rådgivning/veiledning (32 prosent), undervisning/opplæring/ pedagogisk arbeid (24 prosent),
saksbehandling (24 prosent), forskning (23 prosent), prosjektarbeid (21 prosent) og
administrasjon (20 prosent). 11 prosent jobber med kundebehandling/førstelinje, mens færre
jobber med intern-administrative oppgaver som økonomi/regnskap og personaloppgaver,
begge 7 prosent. Hvert av områdene salg/markedsføring/reklame, informasjon/journalistikk
og pleie/pasientkontakt sysselsetter 5 prosent av kandidatene.
Figur 4: Kandidatenes hovedoppgaver i nåværende jobb. Nevn inntil tre hovedoppgaver.
Kandidatene fra det juridiske fakultetet skiller seg i størst grad fra de øvrige. Så mange som
71 prosent av disse oppgir å arbeide med saksbehandling, og så mange som 64 prosent oppgir
at de arbeider med rådgivning/veiledning. Norges fiskerihøgskole har også en relativt høy
30

31. andel kandidater med rådgivnings-/veiledningsoppgaver (32 prosent). Kandidater fra det
matematisk naturvitenskaplige fakultetet oppgir i første rekke å arbeide med prosjektarbeid
(39 prosent) og forskning (39 prosent). Den største andelen blant kandidatene fra det
medisinske fakultetet oppgir også forskning som sitt hovedområde (41 prosent). Det
humanistiske fakultetet og det samfunnsvitenskaplige fakultetet har flest kandidater som
arbeider med undervisning/opplæring, hhv 37 og 33 prosent.
Det
matematisk- Det
Det Det naturviten- samfunns- Det Norges
humanistiske juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri-
TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskole
TOTAL 697 46 78 89 258 96 125
100 100 100 100 100 100 100
Hvilke hovedoppgaver har du i ditt
daglige arbeid?
Saksbehandling 24 17 71 18 23 5 20
Administrasjon 20 22 13 10 24 25 17
Prosjektarbeid 21 13 6 39 21 13 29
Kundebehandling/førstelinje 11 13 6 11 7 22 14
Rådgivning/veiledning 32 17 64 27 29 26 32
Salg/markedsføring/reklame 5 2 0 2 3 7 14
Informasjon/formidling/journalistikk 5 11 3 4 6 3 4
Økonomi/regnskap 7 2 1 0 6 2 22
Undervisning/opplæring/
pedagogisk arbeid 24 37 17 17 33 27 7
Forskning 23 13 8 39 16 41 25
Produktutvikling 4 4 0 18 2 2 2
Personaloppgaver 7 7 6 1 9 9 6
Pleie/pasientkontakt 5 2 0 0 7 18 0
Annet 9 11 6 15 8 8 10
Blant kandidatene med doktorgrad er det naturlig nok særlig mange som jobber med
forskning (73 prosent) og undervisning (36 prosent). Særlig mange master- og
bachelorkandidater jobber med rådgivning/veiledning, hhv. 39 og 27 prosent, men mange av
disse kandidatene jobber også med saksbehandling, administrasjon, prosjektarbeid og
undervisning/opplæring/ pedagogisk arbeid.
Flere menn enn kvinner jobber med prosjektarbeid (27 mot 17 prosent), mens flere kvinner
enn menn jobber med undervisning og opplæring (28 mot 17 prosent). En stor andel av de
som arbeider i Nord-Norge jobber med undervisning (30 prosent) og forskning (27 prosent),
mens tilsvarende tall for undervisning varierer mellom 7–19 prosent i resten av landet.
Kandidatene i Nord-Norge arbeider relativt sett i liten grad med rådgivning/veiledning (28
prosent), mens andelen er på rundt 40 prosent i øvrige landsdeler. Andelen som arbeider med
saksbehandling er også lav i Nord-Norge (19 prosent), særlig sammenlignet med kandidat
som arbeider i Oslo/Akershus (39 prosent) og Indre Østlandet (44 prosent).
Når kandidatene vurderes etter sektorer, finner vi at så mange som 71 prosent av de innen
fylkeskommunal sektor arbeider med undervisning og opplæring, mens andelen i øvrige
sektorer varierer mellom 7 prosent (privat sektor) og 37 prosent (kommunal sektor). Andelen
med saksbehandleroppgaver er spesielt stor i statsforvaltningen (42 prosent), mot 10-26
prosent innen øvrige sektorer. Offentlig eide selskaper kjennetegnes ved at en stor andel av
31

32. kandidatene arbeider med pleie/pasientkontakt (17 prosent) mot inntil 10 prosent i øvrige
sektorer.
Tabellen under viser hvordan kandidatene fordeler seg på ulike arbeidsoppgaver etter sektor.
Interessante forskjeller er markert. Det bemerkes at antallet som har svart innenfor hvert
segment er lite, slik at tallene må tolkes med stor grad av varsomhet.
Hvilke hovedoppgaver har du i ditt daglige arbeid?
I hvilken sektor er din nåværende stilling?
Stats-
forvaltningen Ideell
Hvilke hovedoppgaver og Fylkes- Offentlig organisasjon
har du i ditt daglige underliggende kommunal Kommunal eide / Interesse- Annen
arbeid? etater sektor sektor foretak Privat sektor organisasjon sektor
TOTAL 222 42 84 99 195 20 35
100,% 100,% 100,% 100,% 100,% 100,% 100,%
Saksbehandling 42,3% 16,7% 26,2% 19,2% 10,3% 25,% 5,7%
Administrasjon 20,7% 9,5% 23,8% 21,2% 16,9% 45,% 17,1%
Prosjektarbeid 16,2% 14,3% 11,9% 22,2% 26,7% 65,% 28,6%
Kundebehandling/
førstelinje 6,8% - 8,3% 7,1% 22,6% 10,% 8,6%
Rådgivning/veiledning 35,6% 23,8% 32,1% 28,3% 36,4% 35,% 5,7%
Salg/markedsføring/
reklame - - - 2,% 15,4% 15,% -
Informasjon/formidling/
journalistikk 4,5% 2,4% 6,% 8,1% 3,6% 15,% 2,9%
Økonomi/regnskap 5,% 4,8% 6,% 6,1% 12,3% 5,% 2,9%
Undervisning/opplæring
/ pedagogisk arbeid 23,4% 71,4% 36,9% 23,2% 7,2% 20,% 34,3%
Forskning 30,6% 4,8% 3,6% 34,3% 14,9% 15,% 54,3%
Produktutvikling 1,4% - - 2,% 10,3% - 8,6%
Personaloppgaver 5,9% - 9,5% 10,1% 9,2% - 2,9%
Pleie/pasientkontakt 1,4% - 9,5% 17,2% 3,6% - -
Annet 6,8% 2,4% 8,3% 8,1% 14,9% - 8,6%
Stillingsnivå i nåværende stilling
De fleste kandidatene (56 prosent) er ansatte uten særskilt lederansvar. 29 prosent har
gruppeleder eller prosjektlederansvar uten personalansvar, 8 prosent er avdelings-
/mellomleder med personalansvar og 7 prosent er leder med resultatansvar.
32

33. Figur 5: Kandidatenes stillingsnivå i nåværende stilling
Det samfunnsvitenskaplige fakultetet og det medisinske fakultetet utdanner flest med
lederansvar, både mellomledere og toppledere, mens det matematisk-naturvitenskaplige
fakultetet utdanner færrest ledere på dette nivået.
Det
matematisk- Det
Det Det naturviten- samfunns- Det Norges
humanistiske juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri-
TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskole
TOTAL 697 46 78 89 258 96 125
100 100 100 100 100 100 100
Hvilket stillingsnivå har din
nåværende stilling?
Leder med resultatansvar
(adm. direktør, daglig leder,
enhetsleder mv.) 7 4 0 0 11 13 4
Avdelings-/ mellomleder med
personalansvar 8 4 6 1 9 13 10
Ansatt, med prosjektleder-/
gruppelederansvar uten
personalansvar 29 24 13 38 29 39 28
Ansatt uten særskilt
lederansvar 56 67 81 61 50 36 58
Det er betydelig flere doktorgradskandidater med prosjektleder-/ gruppelederansvar (43
prosent) enn tilsvarende blant masterkandidatene (28 prosent) og bachelorkandidatene (23
prosent), men til gjengjeld er det få doktorgradskandidater som har resultatansvar (3 prosent),
og relativt få som har avdelings-/mellomlederansvar (7 prosent). Blant masterkandidatene har
8 prosent resultatansvar og avdelings-/mellomlederansvar. Blant bachelorkandidatene har 7
prosent resultatansvar og 12 prosent avdelings-/mellomlederansvar.
En større andel av kandidatene i ideelle organisasjoner og i kommunene har resultatansvar
enn i øvrige sektorer, hhv 20 og 14 prosent. Ansatte i ideelle organisasjoner er også i større
grad prosjektledere-/ gruppeledere uten personalansvar (50 prosent) enn tilsvarende i øvrige
sektorer. Vi viser til at det er få som har svart fra ideell sektor, slik at disse tallene må tolkes
med spesiell varsomhet.
33

34. Nåværende brutto årslønn
Det er som vi kan forvente relativt store lønnsforskjeller mellom kandidatene etter
utdanningsgrad. 44 prosent av doktorgradskandidatene har en lønn på 500 000 kroner eller
mer. 15 prosent av masterkandidatene og 5 prosent av bachelorkandidatene har lønn på dette
nivået.
Figur 6: Kandidatenes nåværende brutto årslønn
Kandidatene fra det humanistiske fakultetet har en gjennomsnittlig lavere lønn enn
kandidatene fra øvrige fakulteter, men som tidligere må det bemerkes at en særlig stor andel
av humanistene i utvalget har bachelorgrad. Kandidatene fra det medisinske fakultetet har
gjennomsnittlig en høyere lønn enn øvrige kandidater. Det må i fortolkningen av dette tas
hensyn til at det er særlig mange kandidater med doktorgrad i utvalget fra det medisinske
fakultetet.
Det
matematisk- Det
Det Det naturviten- samfunns- Det Norges
humanistiske juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri-
TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskole
TOTAL 697 46 78 89 258 96 125
100 100 100 100 100 100 100
Hva er din nåværende brutto
årslønn?
Under kr 300 000 5 11 0 6 10 0 2
300 000 – 349 000 12 20 6 9 16 5 12
350 000 – 399 000 27 41 44 24 24 14 32
400 000 – 449 000 23 13 31 28 16 28 28
450 000 – 499 000 13 4 10 19 11 15 15
500 000 eller mer 18 7 9 13 21 38 10
Usikker/ Vet ikke 1 4 0 1 1 1 2
Også denne kartleggingen ser ut til å avdekke lønnsforskjeller etter kjønn. Mens 40 prosent av
mennene tjener over 450.000, er det 25 prosent av kvinnene som tjener tilsvarende. Vi
presiserer at vi ikke har gått inn og sjekket om forskjellene kan skyldes ulikheter etter
bransjer, stillingsnivå eller annet. Som ventet betyr også alder naturlig nok mye for inntekt.
34

35. Kandidater som arbeider i statsforvaltningen/undervisning og i ideelle organisasjoner synes å
ha en lavere lønn enn kandidater innenfor øvrige sektorer. Kandidater som arbeider i Midt-
Norge og i Oslo/Akershus synes å ha en lavere lønn enn kandidater som arbeider i øvrige
landsdeler.
6.2 Sektor- og bransjetilknytning
Sektor
En stor andel av kandidatene (32 prosent) arbeider i statsforvaltningen og underliggende
etater. Mens 42 prosent av de med doktorgrad arbeider i statsforvaltningen, er antallet blant de
med master og bachelor betydelig lavere, hhv 31 og 24 prosent. Privat sektor mottar 28
prosent av kandidatene totalt. 19 prosent av de med doktorgrad arbeider i privat sektor, mens
tilsvarende for de med bachelor er 35 prosent. Kommunene og fylkeskommunene mottar
totalt 18 prosent av kandidatene, mens 3 prosent av kandidatene arbeider i ideelle
organisasjoner.
Figur 7: Kandidatenes sektortilknytning
Flere menn enn kvinner arbeider i privat sektor (34 mot 24 prosent), mens flere kvinner enn
menn arbeider i kommunal sektor (15 mot 8 prosent). 34 prosent av kandidatene som er
sysselsatt i Nord-Norge og i Oslo/Akershus jobber i statsforvaltningen. I landet for øvrig
varierer andelen fra 15-24 prosent.
Kandidatene som er sysselsatt i Nord-Norge arbeider i langt mindre grad innenfor privat
sektor enn kandidater i øvrige deler av landet. 20 prosent av de sysselsatte i Nord-Norge
jobber i privat sektor, mot 56-57 prosent i Midt-Norge og på Vestlandet, og 36–39 prosent for
Sør- og Østlandet, inkludert Oslo/Akershus. Det bør i denne sammenheng minnes om at
Nord-Norge har en større offentlig forvaltning enn landsgjennomsnittet. Mens offentlig
forvaltning (kommunal sektor, fylkeskommunal sektor og statsforvaltning) sysselsetter 29
35

36. prosent på landsbasis, er tilsvarende tall for Nord-Norge henholdsvis 37 prosent for Nordland,
og 40 prosent for Troms og Finnmark3.
Kandidatene fra Norges fiskerihøgskole og fra det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet
skiller seg fra de øvrige kandidatene ved at en langt større andel av disse arbeider i privat
sektor, hhv 50 og 47 prosent. Kandidaten fra det medisinske fakultetet arbeider for en stor del
i offentlig eide foretak (helseforetak), med 41 prosent.
Det
matematisk- Det
Det Det naturviten- samfunnsv- Det Norges
humanistiske juridiske skapelige itenskapelige medisinske fiskeri-
TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskole
TOTAL 697 46 78 89 258 96 125
100 100 100 100 100 100 100
I hvilken sektor er din nåværende
stilling?
Statsforvaltningen og
underliggende etater 32 28 63 35 31 18 23
Fylkeskommunal sektor 6 24 1 1 8 2 5
Kommunal sektor 12 13 8 3 22 4 6
Offentlig eide foretak 14 13 4 8 12 41 10
Privat sektor 28 11 22 47 16 28 50
Ideell organisasjon/
Interesseorganisasjon 3 0 0 2 5 0 3
Annen sektor 5 11 3 3 6 7 2
Bransje
Den sterke knytningen til offentlig sektor og offentlig eide foretak gjenspeiles i kandidatenes
bransjetilknytning. 60 prosent av kandidatene arbeider enten med undervisning/forskning,
offentlig virksomhet/administrasjon eller i helsevesen/sosialtjenester.
Figur 8: Kandidatenes bransjetilknytning
0 5 10 15 20 25 30 35
Undervisning/ Forskning 32
Offentlig virksomhet/ -administrasjon 15
Helsevesen/ Sosialtjenester 13
Forretningsmessig tjenesteyting/ Konsulentytelser 4
Forsvar/ Politi/ Rettsvesen 4
Havbruk/ fiske 4
IKT 3
Industri/ Oljeog gassutvinning 3
Kirke/ Kultur 3
Finans/ Bank/ Forsikring/ Eiendom 3
Miljø/ Miljøvern 2
Ideell organisasjon / Interesseorganisasjon 2
Samferdsel/ Transport/ Tele 1
Varehandel/ Butikk/ Hotellog restaurantvirksomhet 1
Informasjon/ Forlag/ Media 1
Bergverksdrift / Håndverk/ Byggenæring/ mv. 0
Jordbruk/ skogbruk 0
Annen bransje 7
3
http://www.ssb.no/
36