Langpendleres bo- og flyttemotiv

1. Langpendleres bo- og flyttemotiv
Om langpendling og flytting som
mobilitetsstrategier i norske husholdninger
Tom E. Julsrud (TØI)
Bjørg Langset (NIBR)

2. Agenda







Bakgrunn & teori
Problemstilling & metode
Pendling & flytting: noen generelle sammenhenger
Hvorfor bli når reiseveien er lang?
Hvorfor flytte til langpendling?
”Ekstrempendleres” bomotiv
Oppsummering

3. Bakgrunn
Flytting og langpendling som mobilitetsstrategi



Flytting og langpendling: viktige avgjørelser som
berører de fleste (moderne) familier
Beslutninger om flytting og/eller langpendling tas
oftest innenfor rammen av en husholdning eller
familie.
Strukturelle endringer i husholdningene gjør
beslutninger om flytting/langpendling utfordrende:




Familier er også under påvirkning av institusjonelle
forhold, politiske føringer og fysisk infrastruktur




Toinntekts-familier: To karrierer skal tilgodeses
Splittede familier: Behov for nærhet til flere bosteder
Kunnskapsbasert næringsliv. Spesialiserte arbeidsmarkeder
Forholdene på bolig og arbeidsmarkedene
Økt fleksibilitet i arbeidslivet
Tilgang og kvalitet på infrastruktur for transport og
kommunikasjon
Mobilitetsstrategi: Måter å løse husholdningenes
samlede behov for transport og forflytning

4. Bakgrunn
Generelle drivkrefter for flytting og langpendling




Flytting og langpendling er
mobilitetsformer med ulike virkninger
og konsekvenser for de involverte.
”Migrasjon” versus ”sirkulasjon”
Langpendling er i hovedsak motivert
av arbeid (produksjon). Flytting kan
knyttes til arbeid (produksjon) men
også ”konsum-relaterte” forhold
(familiedrevet, bolig, etc).
Men; beslutninger om å flytte vil ofte
kunne påvirke pendlingssituasjonen i
en familie
Perioder med langpendling kan også
bidra til at flytting kommer i stand
Årsak til mobilitet
Produksjons-relatert Konsum-relatert
Sirkulasjon
Jobbdrevet flytting
Miljø og
familiedrevet flytting
Temporært arbeid
Migrasjon
Ferie
Langpendling
Pendling
Handleturer
Basert på Green (1997)

5. Bakgrunn
Teoretiske årsakssammenhenger

Tre mekanismer er sentrale:




Langpendling som et alternativ til å flytte
(S1) (langpendling uten flytting)
Flytting gjøres for å eliminere tidligere
langpendling (S2 –p1) (Flytting fra
langpendling)
Flytting som genererer lagpendling (S3)
(Flytting til langpendling)
Sentral hypotese har vært at
langpendling overtar for flytting


Generering og eliminering av
langpendling kan imidlertid skje samtidig
(S2)
Det er vanskelig å avlese direkte
årsakssammenhenger
Migrasjon
Partner 1/Partner2
Sirkulasjon
Partner 1
Partner 2
S1 Ingen
Langpendling
Ingen
S2 Produksjonsrettet ->
Pendling
Langpendling
S3 Miljø- og familiedrevet ->
Langpendling
Langpendling

6. Mål og metode
Mål og problemstillinger

Formålet er å gi en bedre forståelse for hvordan flytting og pendling
er knyttet sammen, og hvilke motiver som er førende for ulike
handlingstyper.
• Problemstillinger
•
•
•
I hvilken grad kommer langpendling kommer i stand eller avvikles som
følge av flytting?
Hva er sentrale motiver for å starte med langpendling gjennom flytting,
eller å langpendle på permanent basis?
Hvordan kan motivene kan knyttes til ulike mobilitetsstrategier?

7. Mål & metode
Metode og begreper

Data





Analysere av flytte- og bostedsdata fra
SSB, samt bo- og
flyttemotivundersøkelsen (BFMU).
BFMU besvart av 6489 personer,
hvorav 4602 er i arbeid
Totalt har 1524, eller 24 prosent, flyttet
over kommunegrensene i løpet av
perioden 1999-2006
Fokus på analyser av langpendleres
bo og flyttemotiver (BFMU)



Begreper



Flytting: skifte av bostedskommune i
løpet av de siste syv år, dvs i perioden
1999-2006.
Langpendling: der reisen til arbeidet tar
en time eller mer hver vei
Lokalpendling: der reisen til arbeidet
tar under en time hver vei

Fastboende langpendling (FBL).
Yrkesaktive personer som ikke har
flyttet siste syv år, og som har en
jobbreise på mer enn 1 time.
Flytte til langpendling (FTL).
Yrkesaktive personer som har flyttet
siste syv år og etter flytting har fått en
jobbreise på mer enn 1 time.
Flytte fra langpendling (FFL).
Yrkesaktive personer som har flyttet
siste syv år og før flytting hadde en
jobbreise på mer enn 1 time.
Langpendling til langpendling (LTL):
Yrkesaktive personer som har flyttet
siste syv år og som både før og etter
flytting har en jobbreise på mer enn 1
time.

8. Pendling & flytting
Fremdeles flest mannlige langpendlere




Ca 9 prosent langpendler; 84
prosent er lokalpendlere; 7 prosent
har ingen arbeidsreise
Betydelig overvekt av mannlige
langpendlere: 11 prosent av menn
langpendler mot 7 prosent av
kvinnene
Flest langpendlere finnes i
storbyomlandet (14%) men likevel
mange langpendlere i byer og
periferi
Analyser av pendling til Osloområdet viser vekst i langpendling
ut av byer
Ingen reisetid
N
317
Prosent
7,2
Kum. Pros
7,2
Lokalpendler
3679
84,1
91,2
Langpendler
385
8,8
100
Total (alle
yrkesaktive)
4381
100
Ingen
reisetid
Lokalpendler
Langpendler
Totalt
Storbyer
Storbyomland
Mellomstore
og små
byregioner
Periferi
Totalt
5,2
7,4
7,5
11,5
100
89,4
78,2
84,7
80,6
100
5,5
14,4
7,8
7,9
100
100
100
100
100
100

9. Pendling & flytting
”Pendlerekteskap” vanlig



Det er en signifikant
sammenheng mellom
ektefeller/samboeres
reisetid til jobben.
Hver fjerde langpendler
har en partner i samme
situasjon
Totalt sett var det ca 20
prosent av de yrkesaktive
som enten langpendlet
selv, eller hadde en
samboer/parter som
gjorde dette
P-Ingen reisetid
6,1
P- Lokalpendler
P- Langpendler
5,8
25,5
64
89,9
72,6
29,9
4,4
Ingen reisetid
Lokalpendler
1,9
Langpendler

10. Pendling & flytting
Flytting kan påvirke partneres arbeidsreiser ulikt



I nær halvparten av
flyttingene har begge
partnerne fått lengre
arbeidsreise
I omtrent hver fjerde flytting
der en informant hadde fått
kortere reisetid, eller
omtrent som før, hadde
partner fått lengre
En enkelt flytting kan gi
ulike effekter innenfor en
familie
Partner lengre arbeidsreise
Partner som før
Partner kortere arbeidsreise
22,2 %
19,6 %
44,2 %
29,9 %
57,5 %
29,5 %
47,9 %
22,9 %
Lengre tid til arbeidsreise
26,3 %
Som før
Kortere tid til arbeidsreise

11. Pendling & flytting
Utdannelse har betydning for mobilitetsstrategi


Flytting og langpendling varierer
etter utdanningsnivå andelen
langpendlere er høyest i grupper
med lavutdanning; Flest flyttere
blant høyt utdannede
Langpendlere flytter noe mer enn
lokalpendlere. Ca 29 prosent av
langpendlerne har flyttet i løpet av
de siste syv årene, mens
tilsvarende tall for lokalpendlerne
er 26 prosent
35,0
30,0
25,0
20,0
Flytter
15,0
Langpendler
10,0
5,0
,0
Grunnskole
Videreg.
Universitet &
Høgskole

12. Pendling & flytting:
Fordeling av flytte-pendle kategorier

Langpendler type
Fastboende langpendlere
(FBL)
Prosent av
Prosent av flyttere langpendlere
(N=1094)
(N=385)
N
-
70
270
Flytte til langpendling (FTL)
Langpendling til langpendling
(LTL)
6
16
62
4
12
47
Flyttet fra langpendling (FFL)
4
-
65
Øvrige
86,5
3
645
Totalt
100
100




Omlag 70 prosent av dagens
langpendlere var fastboende i perioden
1999-2006
16 prosent av langpendlerne har flyttet inn
i en pendlersituasjon i løpet av perioden
(FTL)
12 prosent av langpendlerne har flyttet i
perioden uten at dette har gjort at
pendlingstiden kortere enn 1 time (LTL).
Om lag 4 prosent av flyttere har flyttet ut
av en langpendlings-situasjon.
Ca like mye generering som eliminering
av langpendling gjennom flytting

13. Pendle & flytte:
Mange høyt utdannede har flyttet til
langpendling

100 %
90 %
29,5 %
80 %
41,3 %
50,8 %
50,8 %

70 %
60 %
50 %
40 %
58,3 %
30 %
Universitet &Høgs.
40,7 %
52,2 %
47,5 %
20 %
Grunnskole
10 %
12,1 %
0%
8,5 %
6,5 %
1,6 %
Fastboende
Flytte til
Langpendling Flyttet fra
langpendlere langpendling
til
langpendling
(FBL)
(FTL)
langpendling
(FFL)
(LTL)

Videreg.

Det er en overvekt av
høyt utdannede som
har flyttet til
langpendling
De fleste har flyttet til
storbyomlandet (47%)
eller mellomstore/
små byregioner (31%)
Overvekt av menn
(62%)
Halvparten i
alderskategori 37-56
år.

14. Flyttende langpendleres flyttemotiv
Familie viktigst for de som flytter til langpendling




Familie er viktigst for de som
flytter til langpendling
Undermotiver indikerer at
dette i stor grad involverer en
kombinasjon av
familieetablering og
tilbakeflytting til egne, eller
partners foreldre
For de som flytter fra
langpendling er jobb særlig
viktig
LTL mest drevet av
boligmotiv
Helse
Sted & Miljø
Bolig
Familie
Utdanning
Jobb
54,8
44,7
42,6
40,4
40,4
38,7
29,0
4,8
6,2
5,8
2,1
Flytte til langpendling
Langpendling til
(FTL)
langpendling (LTL)
31,5
29,0
25,5
2,1
43,3
41,5
40,1
40,0
38,5
35,4
8,2
4,6
Flyttet fra
langpendling (FFL)
7,8
Alle flyttere

15. Flyttende langpendleres flyttemotiv
Sted og miljø er viktigere for menn…



Familie er like viktig for
menn og kvinner som
velger å flytte til
langpendling
Sted og miljø, samt jobbrelaterte faktorer er likevel
viktigere for menn
Jobb er viktigste årsak for
at menn og kvinner flytter
fra langpendling.
Helse
Sted & Miljø
Bolig
Familie
Utdanning
56,1 %
Jobb
56,0 %
43,9 %
41,5 %
40,0 %
36,6 %
32,0 %
24,0 %
7,3 %
2,4 %
Menn
4,0 %
4,0 %
Kvinner

16. Fastboende langpendleres bomotiver
Sted og miljø er viktigst for de fastboende



Sted og miljø er viktigste
motiv for alle fastboende
langpendlere
Små forskjeller mellom
langpendlere og
lokalpendlere når det
gjelder hovedmotiver for å
bli boende. Arbeid likevel
mindre viktig for
langpendlerne
Kjønnsforskjeller:
Mannlige langpendlere
motiveres mest av sted og
miljø; for kvinner er familie
like viktig.
Helse
Sted & Miljø
Bolig
Familie
Utdanning
Jobb
Annet
57,1
50,9
50,4
36,1
32,7
31,4
31,2
24,8
17,7
2,3
1,0
Menn
15,1
2,5
1,3
Kvinner

17. Fastboende langpendleres bomotiver
Sted og miljø: Følelsesmessig tilhørighet viktig
God tilgang på varer og tjenester
Fysiske forhold
Følelsesmessig tilhørighet
Korte reiseavstander eller gode kom.
Det sosiale miljøet
83,6 %
82,7 %
62,5 %
57,4 %
50,3 %

51,6 % 53,5 %

46,1 %
38,8 % 38,8 %

Fastboende langpendlere
Fastboende lokalpendlere
Under ”sted og miljø” er
den følelsesmessige
tilhørigheten til sted/
region/ landsdel
viktigste motiv for å ikke
flytte
Langpendlere har
generelt ikke sterkere
motiver her enn
lokalpendlerne
Fastboende
langpendlere har
svakere motiver knyttet
til korte reiseavstander
og kommunikasjon

18. Fastboende langpendleres bomotiver
Familie: Nærhet til barn og foreldre viktig

Ønsker å bo nær barna
Ønsker å bo nær egne eller partners foreldre
Ønsker å bo nær annen familie
Annen
34,9

33,9
28,4
29,9
24,2
18,3
17,5
12,8
Fastboende langpendlere
Fastboende lokalpendlere

Nærhet til barn og eldre
generasjon viktige
familierelaterte motiver for
fastboende langpendlere
Lokalpendlerne legger større
vekt på andre familiære
årsaker
Små forskjeller mellom menn
og kvinner langs
familiemotivene

19. Fastboende langpendlere
Sted og miljø enda viktigere for ”ekstreme”
langpendlere

70,0 %
60,0 %
50,0 %
Sted og miljø
40,0 %

Bolig
Familie
30,0 %
Arbeid
20,0 %

10,0 %
0,0 %
Ingen reise
Under 1 time
1-2 timer
Mer enn 2 timer
Ved å se på lengre
pendlingsavstand blir
stedsfaktoren
tydeligere for de
fastboende
langpendlerne
Sted og miljø øker i
betydning for de med
mer enn 2 timer reise
hver vei (”ekstreme
langpendlere”)
Arbeidsmotivene
synker i betydning,
mens familie og bolig
er relativt konstant

20. Fastboende langpendlere
Følelsesmessig tilhørighet og fysiske forhold øker i
betydning for ”ekstreme” langpendlere
90,0 %
80,0 %
70,0 %
60,0 %
God tilgang til varer og tjenester*
50,0 %
Korte reiseavstander eller gode kom
muligheter***
40,0 %
Fysiske forhold ved strøket,
nærmiljøet eller bosted***
30,0 %
Det sosiale miljøet*
20,0 %
Følelsessmessig tilhørighet***
10,0 %
0,0 %
Ingen reise
Under 1 time
1-2 timer
Mer enn 2 timer

21. Fastboende langpendlere
Kollektivtilbudet viktig – men bare opp til en viss grense
100,0 %
90,0 %
80,0 %
70,0 %
Kort arbeidsreise***
60,0 %
50,0 %
Kort avstand til venner og
familie***
40,0 %
Godt kollektivtilbud***
30,0 %
Nærme et senter eller annet stort
sted***
20,0 %
10,0 %
0,0 %
Ingen reise
Under 1 time
1-2 timer
Mer enn 2 timer

22. Oppsummering
Nye flytte-pendlemønstre?







Langpendling og flytting utgjør sentrale elementer i familiers mobilitetsstrategier
Langpendling ser ikke ut til å eliminere flytting. Bidrar muligens til å svekke
betydningen av arbeidsmotivert flytting og understøtte andre.
For den store gruppen fastboende langpendlere i omlandet (men også
innenfor byene) er det spesielt sted og miljø som gjør folk blir boende,
sammen med familiebånd.
Forhold knyttet til sted og miljø øker med pendlingstid.
For de som velger flytting til langpendling, er spesielt familierelaterte
motiver dominerende. Trolig mange ”tilbakeflyttere”.
Tradisjonelt har mange med lav utdannelse langpendlet rundt de store
byene. Det er en tendens i retning av at høyt utdannede velger å flytte til
langpendlingssituasjoner.
Indikerer dette at langpendling og flytting er i ferd med å få en endret
betydning i husholdningenes mobilitetsstrategier?

23. Dokumentasjon


Langpendling fremfor flytting?: Langpendling som en mobilitetsstrategi
i norske husholdninger 1999-2006. TØI- rapport (under ferdiggjøring)
Lokal tilhørighet og familiebånd motiverer langpendlerne. Artikkel i
Samferdsel, desember 2013

24. EKSTRA

25. Bakgrunn
Flytting og langpendling som mobilitetsstrategi



Flytting og langpendling: viktige avgjørelser som
berører de fleste (moderne) familier
Beslutninger om flytting og/eller langpendling tas
oftest innenfor rammen av en husholdning eller
familie.
Strukturelle endringer i husholdningene gjør
beslutninger om flytting/langpendling utfordrende:




Familier er også under påvirkning av institusjonelle
forhold, politiske føringer og fysisk infrastruktur




Toinntekts-familier: To karrierer skal tilgodeses
Splittede familier: Behov for nærhet til flere bosteder
Kunnskapsbasert næringsliv. Spesialiserte arbeidsmarkeder
Forholdene på bolig og arbeidsmarkedene
Økt fleksibilitet i arbeidslivet
Tilgang og kvalitet på infrastruktur for transport og
kommunikasjon
Mobilitetsstrategi: Måter å løse husholdningenes
samlede behov for transport og forflytning

26. Bakgrunn
Flytting og langpendling
16
14
12
Arbeidsreiser km.
Gj. snitt
10
Flyttinger per 100
av middelfolkemengde
8
6
4
2
0
1986
1992
2001
2005
2009

27. 50,0 %
45,0 %
40,0 %
35,0 %
Storbyer
30,0 %
Storbyomland
25,0 %
20,0 %
15,0 %
Mellomstore og små
byregioner
10,0 %
Periferi
5,0 %
0,0 %
Mer enn 1-2 timer Opp til 1 Som før Opp til 1 1-2 timer Mer enn
2 timer lenger
time
time
kortere 2 timer
lenger
lenger
kortere
kortere

28. Pendling & flytting
Høyt utdannede flytter oftere til langpendling



45,0 %
Totalt er andelene som får
lengre og kortere
pendlingstid etter flytting
omtrent like store
Tendens til at høyt
utdannede flyttere fått
lengre pendlingsvei enn de
med kortere utdannelse:
Hver tredje flytter med
U&H utdannelse har lenger
reisetid
40,0 %
35,0 %
30,0 %
25,0 %
Grunnskole
20,0 %
Videregående s.
15,0 %
Universitet & Høgsk.
10,0 %
5,0 %
0,0 %
Mer
1-2 Opp til Som før Opp til 1-2
Mer
enn 2 timer 1 time
1 time timer enn 2
timer lenger lenger
kortere kortere timer
lenger
kortere