Et lite foredrag som ble hold på IKT Agder dagen 2017. Emnet tok for seg problemene med tilgang og tillatelse for å få tak i folkeregisteropplysninger.
1. Kan det være så vanskelig?
Vårt møte med byråkratiet……
2. Atle Frydenlund
Løsningsarkitekt
Disclaimer:
Uttalelsene i presentasjonen er
ikke IKT Agder sine offisielle
meninger. Dette er en enkeltmanns
frie tanker.
Men når ledelsen er så vågale at de
setter meg på en scene så får de ta
en del av skylden. Alle klager kan
derfor sendes direkte til dem.
3. Bytt kanal kostnadsfritt,
oppdatering skjer i løpet
av 5 timer.
Get.no
Nettbutikk som kjenner meg
igjen og anbefaller klær.
Zalando.no
To “normale” private aktører
4. Svært enkelt design
og språk
Statens vegvesen
Gir personlige tjenester.
Skatteetaten
To “gode” offentlige aktører
6. Suksessfaktorer for gode
kommunale tjenester
Hvem er du?
Bruk av id-porten for autentisering.
Man må vite hvem bruker av tjenesten er.
Oppslag i kunderegister/DSF for personinformasjon.
Hva ønsker du å gjøre?
Lag tjenesten med brukeren i sentrum.
Gjenbruk.
Benytt eksisterende informasjon.
8. Fram til
aug 2014
Ca 10 lokale
kopier ble sendt
til oss via e-post
eller cd-plater
Okt 2014
Ikke fast
forvaltningspraksis
siden 1996 å
tillate lokale
kopier av DSF
Sept 2014
Ønske om en
kundebase liggende
hos oss med
jevnlige
oppdateringer for
å tilby digitale
tjenester
Tidslinje for dialog med Skattedirektoratet
Feb 2014
KMD – Digital
kommunikasjon
hovedregel
9. Jan 2015
Godkjent entydig
søk, men opplyser
om at digital
kommunikasjon ikke
er en lovpålagt
oppgave.
Des 2014
Generelle
søknader om
online oppslag
med trefflister
- EMU arbeidet
starter
Sept 2015
Nye søknader – nye
behov – alle med
online oppslag og
trefflister
Tidslinje fort.
Okt 2015
EVRY ønsker å
selge oss en
masterdatabase som
inneholder DSF
informasjon
10. Feb 2016
Vi jubler og sender
straks beskjed til
Difi om at dette
ønsker vi.
Jan 2016
Skattedirektoratet
sender et brev der
de sier at offentlig
myndighet skal få
tillatelse til
online opplag med
treffliste. Difi får
ansvaret.
Mars 2016
Difi ønsker ikke
ansvaret, tolker
digital
kommunikasjon som
kun bruk av SvarUt
tjenesten. Vi prøver
å utfordre dem uten
å lykkes.
Tidslinje fort.
Des 2015
IKT Agder sammen med
Larvik og Nøtterøy
begynner på en ny
„nasjonal“ tjeneste
kalt SendDigitalPost.
11. Sept 2016
EVRY uenig. Vi har
for mye tillatelser.
Selv om dere har
fått tillatelse så
har dere ikke fått
godkjennelse.
Aug 2016
Får tillatelse til
å gjøre oppslag i
DSF med treffliste
i den nye Sak/Arkiv
løsningen vår.
Nov 2016
Vi gjør endringer og
får til oppslag i
DSF fra Sak/Arkiv
systemet.
Tidslinje forts.
Des 2016
Alle 4 må søke og
betale for oppslag
selv om vi kun har
en kobling mot
databasen
12. Juli 2016
Nytt ERP system
under innføring –
trenger vask av
kunderegister og
oppslagstjeneste
Des. 2016
SendDigitalPost har
nå 27 kunder. Vi
får ikke oppslag i
DSF selv om
tjenesten er
digital
kommunikasjon mot
SvarUt.
Nov 2016
Vask av
kunderegister
i orden.
tidslinje
Feb 2017
IKT Agder gir ikke
opp. Denne kampen
kjempes for alle
kommuner i Norges
land.
Før vi begynner; kan alle som bor i en kommune rekke opp høyre hånden! Og alle som bor i en fylkeskommune rekker opp venstre hånden!!!
Dersom noen sitter ved siden av noen som ikke har begge hendene oppe må jeg be dem om å knipse dem på ørene så de våkner opp.
I tillegg vil jeg se en hånd i været for de som jobber i det offentlige.
På 70 tallet jobbet det 250 000 i det offentlige – i dag er det over 700 000. Omtrent 1/3 av alle yrkesaktive her til lands.
Hvem er den fyren som står på scenen og snakker og hva vet vel han om kommuner/fylkeskommuner. Løsningsarkitekt, jobbet tett med kommunene i mange år nå. Vi jobber sammen – har gått fra IT prosjekt til organisasjonsendring – noen kaller det ledelse. Er en uforutsigbar fyr som kan komme med litt vel krasse uttalelser. Men … det er en risiko man er villig til å ta.
Zalando – en standard nettbutikk som selger klær – mye konkurranse – overlever i et tøft marked på grunn av produktene, men ikke minst fordi tjenestene er enkle å benytte – kundene er ikke lojale, de bytter dersom noe bedre dukker opp. Zalando prøver å gi merverdi ved å foreslå klær og forenkle betalingsprosessen.
Get – svært enkle tjenester – bytte av kanaler er et eksempel – gjør det enkelt for forbrukeren. Når man skal snakke om digitale tjenester er bytte av kanaler et godt eksempel på dette.
Begge to slipper å tenke på datakvalitet. Navnet er opp til den enkelte forbruker. Det eneste de trenger å få riktig er betalingen.
Lokal kundebase uten tanke på hemmelige adresser eller kunder som har byttet adresse eller er døde, felt der man kan skrive sensitive opplysninger er ingen problem, ingen enkeltvedtak på endringer og så videre. En enkel verden!!!
Skatteetaten – sitter på korrekt informasjon om den enkelte – har mulighet for høye utviklingskostnader da gevinstene er svært synlige. Er høyprofilert.
Statens vegvesen – virker som et godt samarbeid med Skatteetaten – årsavgift viser til Skatteetatens sider. Andre tjenester er enkle å benytte. Krever lite skjønn og få enkeltvedtak.
Det offentlige leverer mange tjenester. Men de kommunale står for de fleste av dem. Jeg vet ikke om budsjettet står helt i stil med antallet og kompleksiteten, men vi ser at vi i IKT Agder samarbeidet i hvert fall ikke opererer med milliardbudsjett for å løse oppgavene. Og vi er tross alt 4 kommuner/fylkeskommuner i samarbeidet.
Vi ser også at det er uhyre få oppgaver som er enkle. Svært mange av tjenestene er komplekse. Det er få tjenester av slike som Statens vegvesenet tilbyr.
Hvilke brikker må på plass før vi kan lage gode offentlige tjenester? Hva er de grunnleggende brikkene som må være der før vi kan levere en eneste personifisert tjeneste?
Vi må vite hvem som ønsker å benytte tjenesten!
ID-porten – en genial felleskomponent – gjør at vi får en sikker bekreftelse på at en bruker er den han/hun gir seg ut for å være. Men returen består bare av to ting – sikkerhetsnivå på påloggingen og et personnummer.
Etter det må personnummeret benyttes et kunderegister eller DSF for å få personinformasjon som kan benyttes til noe fornuftig.
Nå kan vi begynne å hente inn data fra andre system, legge til informasjon vi vet i tjenester og tilby riktige tjenester til riktige personer.
Dette er hva vi klarer å tilby uten en kundebase eller mulighet for oppslag.
Man kan søke med fiktive navn og datakvaliteten på vedtakene blir dårlig.
I tillegg så er vi vel alle enige i at dette ikke er annet en strøm på et papir. Dette er ikke en digital tjeneste og langt unna drømmen om en helautomatisert tjeneste.
Og nå over til det jeg egentlig skulle få lov til å snakke om i dag. Vårt møte med byråkratiet. I vårt tilfelle Skattedirektoratet og DIFI.
Tidslinjen over vårt arbeid med tilgang til DSF.
Kommunal -og moderniseringsdepartementet – Jan Tore Sanner – digital kommunikasjon som hovedregel også mot innbygger
Elektronisk masseutsendelse – Sør-Trønderlag fylkeskommune sammen med 7 andre – vi ut som nummer 8. Krever oppslag i DSF med fødselsnummer som trigger.
Vi får ikke det vi ønsker oss – entydig søk skaper mye trøbbel.
Sept 2015 – generelle søknader om oppslag fordi vi vil lage tjenester med pre-utfylt informasjon
Kan det være så vanskelig – svaret er NEI!
Vi må ha tilgang til DSF for å lage gode digitale tjenester
Vi forventer at kommuner/fylkeskommuner allerede har tillatelse som en del av det å være en offentlig virksomhet.
Vi forventer lik behandling og at et privat selskap ikke styrer hvem som får tilgang til data i nasjonale register.
Vi får tilgang til data uten kostnader. Vi skal i hvert fall ikke betale for hver eneste tjeneste som trenger tilgang.
Min drøm er at jeg blir kalt Atle “tilgang” fordi jeg klarte å skaffe kommunene tilgang til folkeregisteret og at jeg blir bedt om å demonstrere, sammen med eierne våre, noen fulldigitale helautomatiserte tjenester til neste år som har innbyggerne i fokus.
