Recommandé
Contenu connexe
Plus de akh78
Bubu presentasjon aida_anja
- 1. BUBU Fagoppgave vår 2016 Aida og Anja
- 2. Hva var målet vårt?
- 3. Observasjon av spark på fotball, aldersgruppen 5 – 6 år
- 4. Observasjon
- 5. Observasjon av barn i bevegelse krever kunnskap og erfaring. Hva ser vi etter og ikke minst hva betyr det vi ser? En definisjon av observasjon innebærer også at vi må ha en forkunnskap for å forstå det vi ser. Å observere barns motorikk kan derfor defineres slik: «Å se med en forståelse og å kunne tolke det en ser» (Segberg, 2016, s. 110)
- 6. Gruppen
- 7. Teodor, 5 år
- 9. Utvikling spark på ball
- 10. En ball som ligger i ro er lettere å treffe enn en ball i bevegelse
- 11. Et begynnende sparkkan karakteriseres ved at: • Barnet står i ro og fører det ene benet fram mot ballen som gis et lite puff. • Kneet er bøyd i det benet treffer ballen, og barnet trekker benet tilbake etter at ballen er truffet. • Det er ingen rotasjon i hoften og armene holdes langs kroppen.
- 12. •Etter hvert vil barnet ta et skritt fram med benet som ikke treffer ballen. •Kneet og vristen strekkes stadig mer i det benet treffer ballen.
- 14. I et ferdig spark vil: • Barnet løpe mot ballen, hoften vil være naturlig rotert bakover, samtidig som skuddbenet er bøyd. • Når barnet rekker fram til ballen er stand-benet ved ballen, mens skuddbenet er bøyd bakover, kroppen er litt bakoverbøyd for å få maksimal sving på benet. • Benet som sparker ballen føres fram, hoften roterer og armene holdes i motsatt diagonal posisjon i forhold til bena. • Benet som treffer ballen strekkes og fortsetter bevegelsen framover etter at ballen er sparket. (Segberg, 2016, s. 72 -73)
- 17. Sansene • Vestibulær • Kinestetiske / muskel- og ledd • Taktil / hud • Syn • Hørsel
- 18. Koordinative egenskaper • Fotavvikling • Balanse • Tilpasset kraft • Romorientering • Reaksjon • Øye - fot
- 19. Oppsummering • Overraskende gode til å utføre «et fullstendig spark» på ballen • Dårlige på romorientering: «Kick & run» • Sliter med å tilpasse kraften • Individuelle forskjeller • Mangler litt på de koordinative egenskapene for å kunne spille sammen – Spiller sammen, men likevel alene
- 20. Kilder: Fagstoff: • Segberg U. B. (2016) Barn og unge, bevegelse og utvikling – med motorikk som omdreiningspunkt Kristiansand: UnniBForlag Bilder: • www.unsplash.com Free (do whatever you want) high-resolution photos. • Aida Zad-Kari • Anja K. Hansen
Notes de l'éditeur
- Litt om gruppen: Fotball, sammensatt lag, født 2010. Begynner på skolen august 2016. Startet treningene i høst. Tjueåtte stykker på laget. Møter normalt opp ca. tjue stykker hver gang. To hovedtrenere som bytter på å lede økta, fem faste foreldre med som hjelpere hver gang.
- Motorisk utvikling er evnen vi har til å få kontroll over våre bevegelser. Vi deler den ofte inn i to grupper: finmotorikk og grovmotorikk. Den motoriske utviklingen styres av hjernen og påvirkes av fysisk aktivitet som stimulerer nervesystemet og samvirket mellom nervesystemet og kroppens muskler. Grovmotorikk er de store bevegelsene som involverer de store kroppsmusklene. Det er disse musklene vi bruker når vi skal springe, sykle, gå osv. Finmotorikk er de små bevegelsene som vi bruker når vi skriver, pusler, legger perler osv. I ansiktet, spesielt rundt øynene, har vi for eksempel mange små muskler som er viktige for koordineringen av bevegelsene våre. De gjør det mulig for oss å kunne regne ut avstander og se små hindringer der vi går. (Paulsen, Håberg, Grønlid, 2013)