Foredrag holdt på Kongsbergkonferansen, i regi av Buskerud fylkeskommune 3. februar 2010. Utfordringen er klasseledelse i det digitale nettsamfunnet.

1. Kongsbergkonferansen

2. Hva er egentlig klasseledelse?

3. To komponenter:klasse og ledelse

4. Hvorfor har vi klasser??

5. Hva er den historiske bakgrunnen for dagens måte å organisere skolen på?

6. Før var det enkelt

7. Fra rom til klasserom

8. Dagens skole er skapt i

9. Industrisamfunnet

10. Skolen i industrisamfunnet Tegn lærer + klasserom + elever Knapphet rådet En lærer, en lærebok (valgt blant mange) Hva gjør jeg når jeg skal forberede meg? Leser jeg i en bok? Finner ”alle” og velger perspektiv. Lærer elevene dette på skolen? En måte å organisere skolen på Aldersdelte klasser gjennom hele grunnskolen Treårige løp med faste eksamensdatoer i vgs Induistrisamfunnets arbeidsmåter og Velferdsstatens likhetsidealer til grunn. Bygger ikke på utgangslikhet men resultatlikhet

13. Sentrale læreplaner

14. Nasjonale eksamener

15. Aldersdelte klasser

16. Like klasserom

17. LærersentriskHierarki Mål: Utdanne for industrisamfunnet

20. Boka som kildetil kunnskap 15

21. Viktigste læringsteknologi

22. Knapphet

23. Knapphet på Kunnskap Bøker Lærere - lærertid Andre veiledere Andre hjelpemidler Tid Oppmerksomhet

24. Dette preger måten vi organiserer dagens læreprosesser på

25. LMS er lukkede systemer bygd rundt klasseromsmetaforen

26. Forestilling om at lærerenskal finne gode læremidler og tilby elevene

27. Forestilling om at læreren skal være den sentrale formidler

28. Tradisjonell arbeidsdeling lærer – elev

29. Fast arbeidstid

30. Samfunnet endres

31. Fra knapphet til overflod

32. Det er ikke lenge siden -en kunne leve godt av å kunne lese/skrive-en tjente gode penger på å eie medier

33. Internett

34. Alle kan * lese/skrive *publisere selv*være sitt eget mediehus

35. This is the true meaning of the internet Don Tapscott

36. it’s not not about presenting content or managing knowledge

37. it’s a newplatformforcommunicationandcollaborationfor building communities Don Tapscott

42. Men har våre lærere skjønt det?

43. Hva betyr dette for skolen ? 38

44. 39 This is a ball

45. 40

46. Ny teknologi skaper tre typer endringer Endrede læremidler Endrede læreprosesser Endrede kommunika-sjonsprosesser Hvilke konsekvenser har dette fått for skolen ?

47. Er boka fremdeles viktigst?

49. Oppgavene endres Vi har alle samme teknologi som proffene

51. Stadig mer av læremidlene finnes i nettskyen

52. Organiserer vi læreprosessen på samme måte som før?

53. 48 Vil du lese hele artikkelen? http://connect.educause.edu/Library/EDUCAUSE+Review/MindsonFireOpenEducationt/45823

54. Forstår vi læreprosessen ut fra de nye forutsetningene?

55. ”Jeg plages av den stadig nagende tvil om de eksisterende paradigmers gyldighet” June Breivik

56. 2 postulater Flere lærere og mer penger løser ikke skolens grunnleggende utfordringer Å stenge elevene ute fra de sosiale nettverkstjenestene løser heller ikke skolens utfordringer Men hva skal vi da gjøre?

57. Resultater Skolen ikke endret i takt med øvrig samfunnsendring Musikksektoren snudd på hodet Transportsektoren endret dramatisk Avisshusenes tid er forbi Bankene dramatisk endret Hva med skolene?

58. Hva er skolens viktigste oppgaver ? 53 Samfunnsoppdraget Mest og best mulig læring for den enkelte elev Motivere elevene til læring Organisere arbeidet så resultatene blir best mulig Lede læreprosesser, klasser, team, skoler

59. Hva er god ledelse? 54

60. Hva skaper en god leder? Evne til å forstå situasjonen Mentale kart, verdensbilde, klar beskrivelse Skape en visjon Sterke bilder av hvor en skal i fremtiden, motivere, beskrive framtidig tilstand Bygge relasjoner Artikulere eget syn, argument, skape diskusjon, kartlegge ulike synspunkter Handling Realiser visjonen, hvem skal gjøre hva, når og hvordan Designe nye arbeidsprosesser, ny organisasjonsstruktur, endre organisasjonskultur MIT Sloan Leadership model basis for MITs workshop om ledelse siden 2001

61. 1

62. 2 Lage foiler her

63. 3

64. 4

65. Kommuniserer vi på samme måter som før?

66. 3 nivåer av samarbeid Deling (ingen gjensidig tilpassning) Gjensidig koordinering (jobbe parallellt) Kollektive handlinger (gjøre jobben sammen) 61

68. Hvem samhandler vi med ?

69. FØR: klassen

70. NÅ: nettverket

71. Hva betyr dette for måten vi samhandler på?

72. Tradisjonell oppfatning av klasseledelse ”Klasseledelse er disiplinens metode. Det dreier seg om lærerens kompetanse i å organisere arbeidet slik at det blir arbeidsro. Arbeidsro vil si at det er mulig for elevene å følge med eller arbeide uten å bli forstyrret av andre elever, og at læreren kan undervise uten å bli avbrutt av elever som bryter klassens regler”. (Ogden 1987)

73. KLASSELEDELSE etter Elaine Munthe Emosjonell Støtte Organisering Læringsstøtte Positivt miljø Lærersensitivitet Aldersadekvat støtte Atferdsledelse Produktivitet Organisering for læring Faglig innholdsforståelse Tilbakemeldings-kvalitet Elevengasjement 68

74. Handler ikke lenger om klasseledelse

75. men utvikling av personlige læringsnettverk

76. Personlige læringsnettverk

77. Eksempler

78. maritaaksnes Styrer klassen som en redaksjon med deadline Full oppmerksomhet ved gjennomgang av nytt stoff Konsentrerte arbeidsøkte Korte tidsfrister for leveranser Sanksjonerer avvik fra avtaler

79. Chicago Urban SchoolImprovement Elevene deles i team Leder utpekes av lærer på grunnlag av innsats og holdninger – skifter ved temaskifte Teamene konkurrerer med hverandre Har et system for belønning Leder har ”ansvar” for hele gruppens prestasjon https://blogs.uchicago.edu/uei/teachers_leaders/urban_school_improvement_netwo.shtml

80. Hvordan organisere læreprosesser?Noen eksempler Klassen som en avisredaksjon Deadline, produkt = artikler = individuelt arbeid Klassen som arkitektkontor Samarbeider, milestones, lenger tid Klassen som reklamebyrå Klassen som ingeniørfirma Klassen som konsulentselskap Klassen som sykehus Klassen som teater – deltakar eller tilskodar? Klassen som flyreise Klassen som

81. Hva er teorier om læring? Hvorfor har vi teorier om læring Hva forteller de oss? Hvilke praksisformer kommer ut av dem?

82. Tradisjonelle læringsteorier Atferdsteoretisk – blackbox Cognitive teorier Sosialkonstruktivistiske

83. http://www.usit.uio.no/it/dml/intra/presentasjoner/2009/george-siemens.html

84. Konklusjon

85. Det er ingen enkle løsningerpå utfordringene !

87. Konklusjon Teknologiene endres Tjenester endres Forbrukeratferd endres Forventningene endres Kravene endres OG offentlige tjenester må endres

89. Sentrale spørsmål Hva ER klasseledelse Hvorfor skal vi ha god klasseledelse Unngå problemer (elever slutter, etc Skape god læresituasjon Skape gode læringsresultater Hva skal vi ha fokus på?

90. Hvordan lærer du best matematikk? 2 timer per uke i en klasse sammen med 25 andre? Eksamen en gang i året? Eller Individuell læringssti sammen med en gruppe på samme nivå og eksamen når du er kvalifisert for det? Vi greier dette i trafikkopplæringen, for jegerprøver for sertifikater til sjøs Hva er galt med skolen?

91. Hvordan designe en god læringssti? Utfordringer for klasseledere. Tenker de slik i dag? Snakk med lærere i vgs. Er det redskaper til å gjøre dette på gode og fleksible måter?

92. Hva sier Disruptingclass?

93. Utfordringer Hvordan regissere endringsprosessene?

94. Bilde og filmelementer Han som ble spurt om han har lest en bok i 10b Youtube med han som trengte hjelp Lære piano, gitar på Youtube.

95. Aktuelle momenter Arbeidsdeling innledere Jeg mer overordnet, rammene, tenke fritt. Hva er situasjonen? Norsk skole skårer dårlig på resultater internasjonalt Fokus på samfunnsøkonomiske virkninger av frafall Uføretrygd som sikker inntekt (Nordlys 30. jan 2010) om Ballangen (flest uføretrygdede pr innb i Norge) Ingen fokus på vinnerne – på de beste – hvordan gjøre dem bedre? (Vi har fokus på snowboard, alpint og fotball) – hva med matematikken? Hvorfor har vi ikke norges toppmatematikkgymnas? Liten politisk vilje til differensiering, til måling og styring etter målene Sjekke om SV er mot karakterer i grunnskolen ….. Ingen tradisjon for å stille krav til rektorer fra skoleeier, eller til lærere fra rektor. Det er helt greit å være middelmådig. Mye jantelov. Vanskelig å få lærere til å stå fram som gode eksempler på god praksis, de blir lett ukomfortable med situasjonen (jfr superlæreren)

96. Hva er god klasseledelse? Må spørre hva målene er først. Enige om målene Så kan en designe virkemidlene. I skolen tas organiseringen for gitt Men bør den være det? Hvorfor må vi ha klasser? Hva er klasseledelse i en situasjon der en ikke har klasser? Handler det om disiplin, arbeidsro, undervisningspraksis, læringsresultater, kos?

97. To eksempler

98. Teachingcan be compared to sellingcommodities. No onecansellunlesssomeonebuys … [yet] thereareteacherswhothinkthey have done a goodday’steachingirrespectiveofwhatpupils have learned. — John Dewey, HowWeThink, 35.

99. Hvordan skal vi lede en læreprosess? Finn eksempel og gjøre med salen? Lære

100. Hva skaper en god lærer

101. Utgangspunkt Dagens skole, se utvikling framover med utgangspunkt i hva vi vet om ledelse i skolen Framvoksende arbeidsliv – enterprise20Nettverk – samarbeid – cocreation – coopetition med mer.

102. Hva vet vi om IKT og organisasjonsendring? Organisasjoner er forskjellige Personene er forskjellige Det som virker ett sted virker ikke andre steder Strukturelle forutsetninger / begrensninge gjennomregulerte sektorer vi har: rammetimetall, arbeidstidsavtaler, læreplaner, forskrifter, tariffavtaler, finansieringsmodeller, kompetansekrav, kvalifiseringsmodeller Junebre

103. Lærdom fra eGovernment Most egovprojectsfail Hva er viktig? Gode arenaer for kunnskapsutvikling Er klassen en god/riktig arena? Gode prosesser Hva er lederens oppgave? Marit Breivik vs Tom Nordlie