Recommandé
Contenu connexe
Tendances
En vedette
Plus de brynjar
Plus de brynjar (20)
Universell utforming
- 14. January 12, 2012
- 21. January 12, 2012
Notes de l'éditeur
- Universell utforming: Funksjonsnedsettelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkning Begrepet omsorg har dype historiske røtter i vår kultur: Forpliktelser overfor enkeltmennesker: ofte varig:tok imot gamle, uføre, pleie- og hjelpetrengende og fattige og ga dem tak over hodet: - hospitaler, klostre, - Aker sykehus var de første 20 årene uten lege, (det var besøk fra en lege bosatt et annet sted/med andre oppgaver, men han var innom hver 14.dag) - Funksjonshemning: medfødt eller ervervet, noen har vi i mindre grad enn tidligere (Norge har for eksempel få krigsskader), noen øker (det som følger av kroniske sykdommer i høy alder) For omsorg og forskning se: http://hig.no/omsorgsforskning/omsorg_og_forskning
- Her er noen av boformene vi får med alder
- 50 % i den vestlige verden : ref WHO United Nations: World Population Prospects – rapporten utgis hvert 2.år) (for eksempel 1 av 3 voksne kan ha diabetes innen 2050) Home health technology (globalt): the Rand report http://www.meaningfulinnovation.philips.com/Global/Active%20aging/RAND%20.pdf
- Skremsler: Aids, Y2K 2000, SARS 2002, Fugle 2005 svine influensa 2009: de ble varslet men tallene ble ikke så ille.. Eldrebølgen derimot er reell – vi VET hvem som er 80 år om 5 år, om 10 år, osv. Se også OECD:Projecting OECD health and long-term care expenditures.
- Jeg trenger ikke fortelle dere om eldrebølgen, (1) Andel eldre > 65år øker, mens andel unge 0-19 er statisk 2) Antall kroniske sykdommer øker både med antall personer og komorbiditet ) Skulle vi forebygget denne, måtte vi ha begynt på 50 tallet, litt familieplanlegging Men foran denne har vi i Norge i dag NEDbygget antall sykehjem. Ref: Heidi Gauthun Fafo nr 12-2011, http://www.fafo.no/pub/rapp/20203/20203.pdf Antall sykehjem er fulle i dag – se den blå streken - hva skjer når det blir dobbelt så mange eldre?
- Omsorgstrappen - Denne kurven gjelder demens - som er progressiv (mens slag er mer trinnvis) Men utviklingen av funksjonstap med alder har en tendens til å falle – og med fallende funksjon kommer ulike bo- og pleieløsninger.
- Vi lever lengre – men ”ingen dør friske”: Begynner sykdommen omtrent like tidlig, slik at vi lever LENGER MED sykdom? eller er det tiden FØR vi blir syke som er forlenget, så vi lever LIKE LENGE med sykdom eller er friske lengre og syke i en kortere periode? Finansdepartementet ønsker den siste: det kalles ”compression of morbidity”, og er målet for forebyggende behandling Men det er diskusjon hvilken som faktisk er mest riktig
- Vi har færre institusjonsplasser, og det ligger til grunn at pasientene ØNSKER å bo hjemme lengre Tidligere utskrivning etter sykehusopphold og flere kroniske sykdommer stiller nye krav til omgivelsene – kan vi bo hjemme og klare oss selv med eller uten hjelp og hva skal til?
- Kunnskapssenteret sine rapporter – www.kunnskapssenteret.no
- Hver rapport tar minst 6 måneder å utarbeide: i systematikken ligger et systematisk søk (de er også publisert, se hvordan det gjøres i vedleggene til hver artikkel), og en gjennomgang av mange medisinske databaser: Idealet er at søket skal finne all dokumentasjon, på alle publikasjoner i disse databasene, på alle språk, lese dem og kvalitetssikre før en gjengir hva som står der. Først gjennomgås tittel og abstract, så innhentes de relevante artiklene i fulltekst , og så gjennomgås disse nøye etter gitte kriterier.
- Dette er fra arkitektur og design – i 2007 : hvor mange studier som er gjort innenfor de ulike feltene:
- Vi har ikke lengre denne typen institusjoner på sykehjemmene i Norge, men her er et av forsøkene fra 70-tallet: Fra 2008 – mål 12 000 omsorgsplasser før år 2015: investeringstilskudd: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2008/investeringstilskudd-for-omsorgsplasser-.html?id=500316 http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2011/omsorgsplasser.html?id=631719 Krav: generell standard, universell utforming – skal være minst 20 år (frem til 2035) - ingen krav eller anbefalinger om tilrettelegging for bruk av ny teknologi! (det…er billigere – å klargjøre ved bygging enn å endre etter boligen er tatt i bruk) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) ble vedtatt i juni 2008. Loven beskriver både plikt til tilrettelegging og universell utforming av fysiske omgivelser, som publikums-bygninger, offentlige møteplasser, offenttransport m.m. Loven ilegger også plikt til unutforming av all informasjons- og -…
- Her ble institusjoner med lange korridorer sammenlignet med gulvplaner formet som en L, H eller firkant De rette korridorene var assosiert med mer rastløshet og dyspraxi blant beboerne, og med mindre vitalitet og identitet. Beboerne hadde bedre romorientering i de øvrige designene.
- Kjenner dere igjen gangen fra et ”typisk” norsk sykehjem? Finner du veien ut? Har du måttet spørre om veien inni et slikt bygg?
- Kontrast . Eksempel på ombygging
- Andre rapporter fra kunnskapssenteret Hvordan vi bruker
- Se også Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale Hjemmetjenester Rapport nr 13-2009
- Dette skiltet har vi ikke i Norge (tatt i England)
- Universell utforming betyr også tilgjengelighet – hvordan er det med kollektivtransport? Tog, gardemoen?
- Når … vi ikke kan bevege oss som før…
- Det har ikke blitt enklere
- Om vi klarer å ta med oss
- Bruker i sentrum Kroniske sykdommer : Grunnbehovene i en bolig har vært uendret siden…de eldste bygninger: noen grunnfunksjoner som å sove, lage mat, ¨ Dere husker uttrykket ”Smått er godt” ? http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2011/nou-2011-11/8/5/1.html?id=646925 ¨Jeg fant dokumentasjon for gruppestørrelse (færre personer i en boenhet – for eksempel 6-8 personer), men ikke fysiske omgiveler (at leilighet/areale måtte være så lite), så jeg skrev ”Hjemlig preg er bra” da vi skrev om bolig og demens. I dag foreslår jeg et annet ordtak: en bolig bør ha: et sted å sove, å spise, - og en liten ballsal (se neste slid)
- Hvorfor ikke - En… liten ballsal, der en kan snakke med hverandre, ha aktiviteter – der det er plass for musikk (og dans?) Her : øvelser med ball (og piano i bakgrunnen med oppslåtte noter) - (et lite ord til om ball (fra ballare å danse): wienerkongressen i 1814 ble kalt den dansende kongress- fordi det ikke var noen møter eller avstemninger, hele kongressen foregikk med ”diplomatiske forbindelser” i ulike ballsaler på kveldene: Wienerkongressen … la hele Europakartet i 100 år, frem til 1. verdenskrig!)
- Her er både (plass til) ball … og dyr
- Fra et besøk i Nederland: Denne viser et felles oppholdsrom – stue – leserom – De vant premie for smarthomes i 2010 i Nederland http://www.smart-homes.nl/ Bygningen viser KUN eksisterende teknologi. Alle installasjoner er integrert (skjult) Setter standarder : kravet er at det er kompatibelt med alt eksisterende utstyr Alternativ energi (solcelle og varmepumpe) Sensorer kan varsle pårørende Døråpner m/fingeravtrykk eller via internett (ved nødsfall/ ved pleie) Flere innstillinger samtidig: om du sitter for å lese innstilles lyd, lys og gardiner innstilt, ved spising forandrer det seg, osv. Kjøkkenet har et data-ansikt som ser bekymret på platen om den står på for lenge, og smiler om alt er i orden Mye er fjernstyrt – men det er helt vanlige ting som å åpne en dør, trekke for gardinene, slippe noen inn: og det har enkel betjening.
- Rom og ganger tilpasset rullestol, Skjerm til foreldrene hjemme, så de kan følge med IR-kamera til bruker med epilepsi (anfall) Beboer slipper selv inn besøkende i bygning og på rom via skjerm:
- Hvordan Lys, lyd og sanser virker på mennesker Vi fikk også se hvordan ”myk” rom ble brukt ved utagerende pasienter, På et besøk på et akytt-psykiatrisk sykehus
- Ny teknologi stiller nye krav til kompetanse hos pleierne - (har nederlenderne kommet lengre enn oss? Her kan familie og pleiere se inn på rommet til brukeren, vil det være tillatt i Norge – eller er personvernreglene våre så strenge at dette ikke kan tas i bruk?).
- For alt vi snakker og lover om høyteknologi, finner vi det først og fremst i sykehussektoren. Dagens telemedisin i Norske kommuner – er en trygghetsalarm. Det er omtrent uendret siden 70-tallet – og lenger har vi ikke kommet. (til og med brukerne spør nå om ikke vi kan få en knapp på mobilen som gjør det samme…)
- Sette brukeren (med kroniske sykdommer/særskilte behov) i sentrum Det er rom for forbedring – spesielt på aktivitetssiden: sosial aktivitet også. Stimulere, det trenger innovasjon Samle kunnskap - ”ekspertise” – fra de gode eksemplene, prosjektene må føre noen vei - følge med (monitorere), for brukerne er svake grupper med få talsmenn: Rundt brukeren har vi omsorgstjenestene – pasientorganisasjoner og helsemyndigheter er viktige premissleverandører – og her er tegnet inn forskning og næringsliv – de er alle representert her i salen: Disse må samarbeide for brukeren. UU-lab representerer forskningen Mye er allerede kjent – vi har store databaser som stadig fylles med kunnskap og en verden av teknologi. Skal vi ha universell utforming, må det utvikles og tilpasses til brukere med ulike funksjonshemninger og helsebehov, for å understøtte disse: Vi må også fortelle at det finnes skjulte funksjonshemninger, og disse har ikke hatt like mye oppmerksomhet som de synlige (som for eksempel en rullestol). Implementering står øverst: det vi vet må innføres og spres (formidle). Gode og effektive løsninger skal ut til tjenester og brukere. Lag en kultur på å teste – når vi gjør noe eller gir noe til en bruker innen helse må en også ha dokumentasjon på at en gjør mer nytte (enn skade), og prøve å måle effekt: ikke fordi vi ønsker eller tror det virker, men fordi vi har målt og vist at det virker og fungerer. Et slikt miljø vil vi utvikle ved høgskolen ved Gjøvik. Velkommen som brukere av UU-lab.