Recommandé
Contenu connexe
Similaire à Status eKommune Agder
Similaire à Status eKommune Agder (20)
Status eKommune Agder
- 2. Resultater fra nasjonal kartlegging eKommune 2012
- 7. eKommune 2012 Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet
- 8. eKommune 2012 Antall stjerner i norge.no sin kvalitetsvurdering: MÅL: I løpet av 2010 skal kommunale nettsteder være i samsvar med norge.no sine kvalitetskriterier
- 9. Resultater fra norge.no eKommune 2012 Tall fra 2009
- 10. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2009 skal kommuner ha etablert flere digitale kanaler mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte Bruk av digitale kanaler i dialog med innbyggerne
- 12. Resultater fra nettverket eKommune 2012 I hvilken grad brukes digitale kanaler til dialog med innbyggerne? Navn på kommune Henvend/kont E-post SMS Blogg Wiki Chat Facebook RSS-feeds Kvinesdal Birkenes Lillesand Flekkefjord Søgne Åseral Audnedal Iveland Bygland Marnardal Lyngdal Kristiansand
- 14. eKommune 2012 Tjenester på nett
- 15. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2009 skal kommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside MÅL: I løpet av 2009 skal kommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn
- 17. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2011 skal kommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene Andel tjenester som tilbys fordelt på nivåer i tjenestetrappa
- 20. eKommune 2012 Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten
- 22. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2009 skal all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold. Bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ)
- 24. eKommune 2012 NAV-reformen og IKT
- 25. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2010 skal alle kommuner ha etablert IKT-løsninger for lokale NAV-kontor Etablering av IKT-løsninger for samhandling mellom kommuner og NAV
- 27. eKommune 2012 IKT i grunnopplæringen
- 28. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2010 skal alle kommuner tilby FEIDE som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonale Bruk av FEIDE
- 29. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen Innføring av kompetansehevingstiltak for skoleledere og lærere
- 32. eKommune 2012 Geografisk informasjon
- 33. eKommune 2012 MÅL: Alle kommuner skal legge til rette for at innbyggere og næringsliv skal kunne benytte kommunens geodata på en enkel måte. Tilrettelegging for uthenting av geografisk informasjon
- 35. Geografisk informasjon eKommune 2012 Navn på kommune Eiendomskart Satelitt- og flyfoto Temakart Søk på adresse, bygning, eiendom Annet Kvinesdal Birkenes Lillesand Flekkefjord Søgne Åseral Audnedal Iveland Bygland Marnardal Lyngdal Kristiansand
- 36. eKommune 2012 Elektronisk handel
- 37. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2009 skal kommuner ha målsettinger, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske prosesser MÅL: I løpet av 2010 skal kommuner ha tatt i bruk løsninger for elektronisk fakturering MÅL: I løpet av 2011 skal kommuner ha innført elektronisk innkjøp og tatt i bruk markedsplassen ehandel.no
- 38. eKommune 2012
- 40. eKommune 2012 Arkivering og saksbehandling
- 42. Har kommunen rutiner for følgende type henvendelser? eKommune 2012 Navn på kommune Brev Fax E-post Telefon Kontaktskjem El. skjema Oppmøte SMS Chat Kvinesdal Birkenes Lillesand Flekkefjord Søgne Åseral Audnedal Iveland Bygland Marnardal Lyngdal Kristiansand
- 44. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2009 skal kommuner som tilbyr portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom MinSide/Altinn, ha gjort risikoanalyser av personvernet. MÅL: I løpet av 2008 skal kommuner ha innarbeidet sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet MÅL: I løpet av 2009 skal kommuner kunne tilby autentisering ved hjelp av Minid
- 45. eKommune 2012
- 48. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2010 skal kommuner ha utarbeidet en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier Beskrivelse av egen IKT-arkitektur
- 50. eKommune 2012 Åpne standarder
- 51. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2010 skal kommuner ha implementert gjeldende krav til bruk av åpne standarder på alle områder.
- 53. eKommune 2012 Integrasjon av IKT-systemer
- 54. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2010 skal kommuner ha tatt i bruk IKT-løsninger som sikrer sømløs overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystemer
- 56. Innenfor hvilke av følgende tjenesteområder har kommunen integrerte løsninger? eKommune 2012 Navn på kommune Administrasj Grunnoppl Helse & oms Kultur Teknisk Annet Kvinesdal Birkenes Lillesand Flekkefjord Søgne Åseral Audnedal Iveland Bygland Marnardal Lyngdal Kristiansand
- 57. eKommune 2012 Fri programvare
- 58. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2009 skal kommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor administrasjon og grunnutdanning MÅL: I løpet av 2012 skal kommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor helse og omsorg og andre områder
- 59. Har kommunen tatt i bruk fri programvare innenfor eKommune 2012 Navn på kommune Administrasj Grunnoppl Helse & oms Kultur Teknisk Andre omr. Kvinesdal Birkenes Lillesand Flekkefjord Søgne Åseral Audnedal Iveland Bygland Marnardal Lyngdal Kristiansand
- 61. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2009 skal kommuner ha sørget for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til alle kommunale virksomheter
- 63. eKommune 2012 Interkommunalt IKT-samarbeid
- 64. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2008 skal alle kommuner ha vurdert mulighetene for effektivisering og kvalitetsheving gjennom interkommunalt samarbeid
- 65. Resultater for nettverket eKommune 2012 Navn på kommune IKT-strategi IKT-arkitektur Anskaffelser Drift Opplæring Annet Kvinesdal Birkenes Lillesand Flekkefjord Søgne Åseral Audnedal Iveland Bygland Marnardal Lyngdal Kristiansand
- 66. eKommune 2012 Strategisk IKT-ledelse
- 67. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2010 skal kommuner ha gjennomført strategisk IKT-planlegging som er knyttet til kommunens overordnede målsetninger
- 69. eKommune 2012 MÅL: I løpet av 2009 skal toppledere i kommuner ha opparbeidet tistrekkelig kompetanse til å kunne lede arbeidet med å utvikle en IKT-strategi og realisere gevinster ved IKT-investeringer MÅL: I løpet av 2010 skal folkevalgte i kommunene ha opparbeidet kunnskap om betydningen av IKT som virkemiddel for omstilling, effektivisering og kvalitetsheving i egen kommune
- 73. eKommune 2012 MÅL:I løpet av 2009 skal kommuner ha utarbeidet en plan for de ansattes kompetanseutvikling på IKT-området
- 75. Har kommunen gjennomført tiltak for kompetanseutvikling på IKT-området for: eKommune 2012 Navn på kommune Saksbeh Undervisn.per H&O-pers Andre Kvinesdal Birkenes Lillesand Flekkefjord Søgne Åseral Audnedal Iveland Bygland Marnardal Lyngdal Kristiansand
- 76. eKommune 2012 Tallenes tale!
- 77. Tallenes tale! eKommune 2012
- 78. eKommune 2012 Kommune Totaler Rangering Lyngdal 273 8 Kristiansand 269 10 Kvinesdal 220 70 Åseral 196 109 Lillesand 185 128 Søgne 174 143 Audnedal 144 195 Iveland 133 206 Marnardal 119 224 Birkenes 115 230 Bygland 114 231 Flekkefjord 113 232
Notes de l'éditeur
- De største kommunene har flest stjerner. De minste kommunene har mange ”vet ikke” – hva er dette et uttrykk for? Manglende oversikt? (eller manglende interesse ?)
- Det er de ”gode gamle” kanalene som fremdeles er mest i bruk i kommunikasjonen mellom kommune og innbygger. Henvendelse, kontaktskjema og epost er det mest bruke kanalene – men vi ser at SMS brukes i noen grad. De andre kanalene som det spørres om i undersøkelsen er minimalt brukt av kommunen. Er det grunn til å rope et varsko i forhold til kommunens yngre innbyggere?
- (Kanskje ikke så overraskende at få kommuner har tjenester på Minside – det har vært liten aktivitet fra DIFi for å få flere kommuner med. Når det gjelder Altinn vil alle kommuner måtte knytte seg til i forbindelse med implementering av tjenestedirektivet.)
- 81% tilbyr elektroniske selvbetjeningsløsninger på nett. Kun 19% tilbyr tjenester gjennom Minside. Dette er for svakt i forhold til målet om at dette skal realiseres ila 2009. Av de 81% som tilbyr elektroniske selvbetjeningstjenester på nett er det kun 15% som tilbyr dette til næringslivet. Dette er også for svakt i forhold til målet om at dette skal realiseres ila 2009. På nivå 4 i tjenestetrappa tilbyr omtrent 21% av kommunene mellom 1 og 10 tjenester. Kun 2,2% av kommunene tilbyr 11-20 tjenester på nivå 4, og 1,1% tilbyr over 20 tjenester. Vi tror at det relativt høye antallet som har mellom 1 og 10 tjenester på nivå 4 i all hovedsak gjelder geografiske tjenester (GAB). Totalt tilbyr over 80% av kommunene elektroniske tjenester på nivå 1, nesten 90% sier de har tjenester på nivå 2, mens i overkant av 80% sier de har tjenester på nivå 3.
- De største kommunene er i all hovedsak knyttet til norsk helsenett, selv om noen er usikre. Blant de mellomstore kommunene er det omtrent halvparten som er tilknyttet. Resultatene er bedre igjen for de minste, opp til 5000 innbyggere. (men vær klar over at det er de kommunene som har svart på spørreskjemaet som er tilknyttet) Viktig å spørre da: hvordan definerer vi ”tilknyttet norsk helsenett”: betyr det at en eller to fastleger i kommunen er knyttet til helsenettet, eller at hele kommunen med all virksomhet på helse og omsorg er det? Dette er en avgjørende forskjell – og vil bli meget sentralt framover med samhandlingsreformen som nå kommer.
- De største kommunene ligger godt an når det gjelder bruk av elektronisk pasientjournal. For kommuner som er 10 000 og mindre, er det ennå 30% som ikke har tatt i bruk elektronisk pasientjournal. Målet om at all dokumentasjon skal skje elektronisk ila 2009 kan bli hardt å nå.
- Dette er et godt resultat – tatt i betraktning den situasjonen NAV er i. De alle minste og de aller største kommunene har den største utfordringen, ser det ut til.
- Dette er svakt – hva skyldes det? Dårlig informasjon? Er ikke dette viktig nok eller er det en tjeneste som ikke ”treffer”? De store kommunene bruker ikke FEIDE i det hele tatt… (Årsaken er nok at innføringen av FEIDE er i oppstarten. Kan gå raskt når det først kommer i gang, men 2010 er nok for optimistisk uansett. Dessuten er det viktig å få avklart forholdet mellom FEIDE og Minside)
- Tidligere var vi opptatt av antall pc’er per elev. Dette har vi sluttet å måle, og er nå mer interessert i om digitale verktøy blir tatt i bruk – og om skolen har kompetanse nok til å benytte slike verktøy på en god målte. Resultatene her viser at lærerne i relativt stor grad får kompetansehevingstiltak, mens dette i mindre grad skjer for skoleledere. Med tanke på hvor viktig ledelse og strategisk tekning er for gjennomføring av IKT-strategi, er dette et resultat kommunene bør ta innover seg. (NB! Vi har målt PC-dekningen. Tallene bekrefter at vi er på rett vei her – infrastrukturen vil ikke være problemet i framtiden (kanskje med unntak av bredbåndskapasitet)
- Dette er et område som det er all mulig grunn til å være stolte av. Geodata-arbeidet har lykkes svært godt, det skyldes ikke minst godt samarbeid mellom Statens kartverk og kommunene – et kartverk som er lydhørt overfor de behov kommunene har. Her kan både kommunene overføre erfaring til andre sektorer – og andre statlige virksomheter kan lære av kartverket.
- Kommentar til dette? Gode eller dårlige resultater? (Dette er alt for dårlig. Her er det store effektiviseringsgevinster å hente. Kommunene burde kommet mye lengre på dette området. Skyldes trolig ikke IKT-folkene, men innkjøperne som ikke prioriterer elektroniske innkjøpsprosesser. Her har rådmennene noen utfordringer!)
- Sikkerhet er et område som må tas på alvor – og hvor det lønner seg for kommunen å gjøre en ”skikkelig” jobb. Kommunene skårer da også veldig godt på spørsmål om det finnes rutiner for behandling og lagring av elektronisk informasjon, og om disse rutinene er utformet i hht til Datatilsynets retningslinjer. Når det gjelder autentisering ved hjelp av MinId er det få kommuner som tilbyr dette. Årsak?? Hvor viktig er dette? Hvorfor skal de gjøre det? (skyldes delvis at få bruker Minside, delvis at de fleste kommunene har behov for nivå 4 og ikke ønske å ha to løsninger) Det er i overkant av halvparten av kommunene som har gjort risikoanalyser av personvernet i forbindelse med elektroniske tjenester. Dette er kanskje i underkant av det vi håpet på.
- Kommentarer til måloppnåelse? (Lurer på om mange setter likhetstegn mellom IKT-plan og IKT-arkitektur – dette burde kanskje Line mene noe om)
- Dette må da være et ganske tilfredsstillende resultat…??? ( Ja, kanskje vi burde gi denne en grønn bakgrunn ?)
- Integrasjon mellom sak/arkivsystemer, fagssystemer og skjemaløsninger: her ligger de store kommunene i front. Årsak?? Teknisk komplisert? Leverandøravhengig? (Ja, integrasjon er teknisk komplisert og ikke minst kostbart. Der hvor det er foretatt integrasjon er det i hovedsak mellom skjemaløsninger og sak/arkiv-systemer. Integrasjon mot fagsystemer er den store bøygen)
- (Bruk av fri programvare er fortsatt i startfasen. Det er behov for løsninger som kan sikre at fri programvare kan brukes parallelt med proprietære systemer. Samtidig er det behov for å bygge kompetanse i offentlig sektor om bruk av fri programvare og etablering av leverandører som kan levere og supportere og løsningene)
- Skolesektoren ligger dårligst an når det gjelder bredbånd – men det store bildet viser at kommunene er i ferd med å nå dette målet. Positivt at helse og omsorgsinstitusjonene ligger så godt an her. (men her kan kapasitetsbehovet fort øke når det tas i bruk videooverføring i telemedisin etc.)
- Kanskje overraskende har et stort flertall av de store kommunene gjort en vurdering av mulighetene for interkommunalt samarbeid på IKT-området. (Vi vet også at mye av samarbeidet er uformelt – det skal bare være 30-40 IKS´er, AS´er eller § 27 virksomheter. En del kommuner deltar i vertskommune-samarbeid som kan være problematisk i forhold til konkurranseregelverket)
- Over 40% av kommunene har utarbeidet en IKT-plan. Det betyr at hvis vi skal nå målet, må de resterende 60% gjøre dette det neste halvannet året. Det tror KS at kommunene får til! Tilbud om hjelp ”Strategisk ledelse og IKT” – nettverk. Samarbeid med Difi. Av de som har en plan, er 90% av planene knyttet til kommunens overordnede planer og målsettinger - det er bra!
- VARSKO!! Her trengs det strategisk fokus!
- Dette er gode resultater! Testen blir om planer for kompetanseutvikling er det samme som iverksetting og faktisk kompetanseheving.