Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Similaire à Sweco: Miljøpåvirkning betong vs tre: .LCA grønne innkjøp av bygg og byggevarer
Similaire à Sweco: Miljøpåvirkning betong vs tre: .LCA grønne innkjøp av bygg og byggevarer (20)
Plus de ecoteria
Plus de ecoteria (12)
Sweco: Miljøpåvirkning betong vs tre: .LCA grønne innkjøp av bygg og byggevarer
- 1. 1
- 2. 2
- 3. Agenda • LCA/Klimaregnskap – om metoden, hensikt og utfordringer • Klimaregnskap for bygg – hvor har vi utslippene? • Tiltaksmuligheter med spesielt fokus på bruk av tre
- 4. Litt om Sweco • 9000 ansatte i 12 europeiske land • 1300 ansatte i Norge fordelt på alle tekniske fag • Energi og Miljø i Bygg • Klimagassregnskap • LCA • BREEAM • Miljøoppfølgningsplaner • Energirådgivning • Inneklima og bygningsfysikk • Med mere..
- 5. Klimaregnskap og LCA - generell metodikk. Input av innsatsfaktorer: energi og resurser Output av avfall og utslipp til luft, vann og land Eks. Cradle to grave
- 6. Input av energi Output av avfall og utslipp til luft, vann og land Eks. Cradle to Cradle
- 7. Hensikt og mål med en livsløpsanalyse • Identifisere viktige bidragsytere til utslipp i verdikjeden eller i hele livsløpet oEnergikilder oMaterialer oLeverandører oSpesifikke prosesser • Grunnlag for tiltaksplan • Unnvike problemskifte fra en type miljøproblem til et annet • Markedsføring: Dokumentasjon og sammenligning av produkter med tilsvarende funksjon
- 8. Omfang av analyse: livsløpsfaser og miljøaspekter knyttet til klimagassregnskap i bygg 8 Råvarer produksjon Material fabrikk trp Bygg driftsfasen Byggeplass, vedlikehold, drift trp Riving Avfalls- håndtering trp Inkludert Inkludert der det vært mulig og hensiktsmessig Ikke inkludert Miljøaspekter som inkluderes avhenger av mål og omfang samt standard som brukes (type av analyse) Fargene relaterer til klimagassregnskapet for bygg
- 9. Klimagassregnskap av et referansebygg – fordeling av utslipp per material og bygningsdel –iht. klimagassregnskap.no 9
- 10. Ulemper/utfordringer med verktøyet? • Svar JA! oMaterialnivå: Datakvalitet og tilgang på data (utslippsfaktorer) oByggnivå: utfordring med riktig referansebygg • MEN det blir bedre… oDatagrunnlaget vokser (antall analyser) oMer standardiserte metoder oPotensial for forbedring av referansebygg oModensprosess i bransjen
- 11. Kjemikalier og toksisitet i LCA • Flere miljøindikatorer i LCA verktøy som måler toksisitet på kjemikalier • Kjemikalier som benyttes et sted i verdikjeden kan spores med LCA • MEN, EN15804 krever ikke toksisitet indikatorer i EPDer for bygningsmaterialer 11
- 12. Eksempel på tiltak for materialer i bygninger • Lavkarbonbetong • Høy andel av gjenvunnet material: aluminium, stål, isolasjon,… • Gjenbruk? Modulbasert byggende med komponenter som enkelt tas fra hverandre. • Sammenligne produkter med f.eks. EPDer • Utstrakt bruk av tre
- 13. Tre alternativ: Fordeling utslipp per element og per viktige materialer 13
- 14. Utslippsreduksjon grunnet bruk av tre i Treet 14 Treet mengde enhet kg CO2/enhet tonn CO2 betong Hulldekke 468 tonn 188 88 armering til HD (80 % resirkulert) 20 tonn 950 19 stålkonstruksjoner 30 tonn 2 120 64 massivtre 385 m3 21 8 limtre 522 m3 125 65 Innervegg (referansebygg)* 149 Sum utslipp Treet 392 Referanseverdi tilsvarende betong/stålkonstruksjon Betong+Stål (ikke fundament eller balkong) 1 315 Relativ utslippsreduksjon Utslipp totalt referansebygg 2 314 Utslippsreduksjon for hele bygget *erstattet for innervegger i betong 70 % 40 %
- 15. Spesifikke beregninger for elementer – Dekker og innervegg 15 Dekke Tre tykkelse kg CO2/m3 utskiftninger kg CO2/m2 60 år 22 mm parkett 22 126 1 5,5 22 mm OSB 22 456 0 10,0 300 mm isolasjon 300 21,2 0 6,4 2 ggr 15 mm gips 30 0 5,0 145 mm isolasjon 145 21,2 0 3,1 trekonstruksjon massivtre 475 0 1,5 19 mm trekledning himling 19 83 1 3,2 sum 26,0 Betongdekke med lavkarbonbetong (B-klasse) HD 265 mm 265 43,9 armering 15,6 himling? Sum 59,4 Utslippsreduksjon 56 % Betong 250 mm flatdekke 250 67,5 armering 15,6 sum 83,1 Utslippsreduksjon 69 % Innervegg tre gips 15 + 12 mm 27 3 20,0 isolasjon 95 + 70 mm 165 21,2 0 3,5 OSB-plate 9 + 18 mm 27 456 0 12,3 Trestender - sum 35,8 Betongløsning betong 200 mm Unicon B-klasse 54,0 Utslippsreduksjon 34 %
- 16. Karbonlagring i trematerial – andre fordeler som ikke er inkludert i tallene presentert her • Cirka 800 kg CO2 «lagret» i trematerial per m3 tre (med cirka 480 kg/m3 og 1,8 kg CO2/kg tre). • I Treet har vi cirka 900 m3 tre som betyr cirka 725 tonn CO2 som blir netto lagret så snart skogen vokst opp på nytt • Ved rivning vil trevirket kunne brukes som biobrensel (forbrenning) • Bærekonstruksjon, dekker og tak har et utslipp på 245 tonn CO2 ved produksjonen 16
- 17. 17 Karin Sjöstrand Sivilingeniør Energi og Miljø i Bygg Mobil +47 41342551 Karin.Sjostrand@sweco.no
Notes de l'éditeur
- Om mål og utfordringer ved bruk av LCA for å analysere nåtilstand og tiltak
- Klimagassregnskap ved bruk av verktøyet klimagassregnskap.no. Modell med referanseverdier (standard bygg i stål/betong). Modell 2 med maksimal bruk av tre (bæreelementer, fasade, gulv, dekker, tak) Spesifikke beregninger på enkelte komponenter. Sammenligning med element i betong eller andre materialer Vurdering av potensial for utslippsreduksjoner, per element og sett for bygget i sin helhet
- Hva med hva vi tilbyr av tjenester etc?
- Livsløpsanalyse, - en helhetlig analyse som ser på alle innsatsfaktorer (energi, resurser) samt utslipp/avfall for produksjon av en vare gjennom hele eller deler av livsløpet Klimaregnskap er en type av LCA der man kun ser på klima blant mange miljøindikatorer
- Identifisere hvor i verdikjeden man har hvilken miljøpåvirkning og hvilken komponent (del av det man analyserer) som har størst miljøpåvirkning av forskjellige miljøaspekter. Når man inkluderer alle relevante miljøaspekter unnviker man såkalt «problem shifting» – lage nye problem ved tiltakene. Sammenlignende analyser av alternative løsninger gir beslutningsgrunnlag for tiltak. F.eks. til bruk ved valg av leverandører (produkter), energikilde eller utstyr Dokumentasjon og sertifiserte analyser iht anerkjente standarder gir mulighet for benchmarking og markedsføring av resultatene
- Cradle to gate: produksjon av bygningsmaterialer – de aller meste utslippene oppstår her! Transport til byggeplassen: kan ha en betydning (relativt sett), spesielt for materialer med lave utslipp i produksjonen og som potensielt har flere (lange) transportledd i produksjonen Byggeplass: relativt sett veldig lite betydning men lite data her ennå – byggebransjen har begynt å følge opp en del prosjekter – bla. grunnet BREEAM krav Avhending/riving: lite utslipp i seg selv (kun ved farlig avfall). Potensielt finnes her muligheter for utslippsreduksjon for produksjonsfasen gjennom gjenbruk/gjenvinning
- Referansebygg fra statsbyggs verktøy. Justerte verdier for betong og XPS for å bedre reflektere dagens teknikk. Overvekt av utslipp fra betong/stål. Deretter har vi gips, isolasjon, vinduer, … Slik oversikt er viktig for å forstå betydelsen av å gjøre tiltak på enkelte materialer og bygningsdeler.
- Utfordringer på materialnivå: datakvalitet og tilgang på data (arbeidskrevende med spesifikk data), forskjell i omfang på datasett, forskjellig cut off og allokeringsregler Utfordringer på byggnivå: referansebygg MEN, grunnlaget av analyser vokser slik at det vil bli bedre på sikt – dette er eneste veien for å få jobbet med dette langsiktig. Med gode databaser/verktøy og standardiserte metoder er det øker effektiviteten og kvaliteten betraktelig.. Det er modensprosess på gang i markedet (blant utøvere av klimaregnskap i byggebransjen)…
- Indikatorer for toksisitet konverterer forskjellige kjemikalier/stoffer til standard enheter for toksisitet (f.eks. xx-ekv). Standard for EPDer på bygningsmaterialer (EN15804) krever ikke at toksisitet inkluderes som miljøindikator Det vanskelige med kjemikalier er å få fanget opp alle stoffer som benyttes i datainnsamlingen – og spesielt for sammensatte produkter der noe inngår i små mengder.. MEN, det finnes flere miljøindikatorer som måler toksisitet og det er ikke noen begrensinger for å bruk det hvis man benytter et LCA verktøy til analysen. Alle stoffer som inngår i produksjonen eller hjelpemidler i produksjonen (også det som ikke er i sluttproduktet) vil man kunne hente frem i LCA verktøyet.
- Fokus på materialproduksjonen Lavkarbonbetong: flyve aske, slagg fra stålproduksjon med mere Høy andel av gjenvunnet material: aluminium, stål, isolasjon,… Gjenbruk? Modulbasert byggende med komponenter som enkelt tas fra hverandre. Se på EPDer, sammenligne tilsvarende produkter/funksjon. Ofte store variasjoner (noen gang grunnet forskjell i omfang/metode) Utstrakt bruk av tre i bærekonstruksjoner, innervegger, dekker, tak, gulv, ..
- Eksempel på et bygg der det er testet å skifte ut alle mulige materialer med tre. (samme bygg som på forrige figuren) Grønt er trerelaterte materialer – veldig lite, Betong/Stål fortsatt i fundamenter Signifikante øvrige materialer som gjenstår å arbeide med er isolasjon, gips og vinduer
- Vanskelig å fastsette referanseverdier (spesielt erstatning av innervegg). Tallene viser at vi har en betydelig utslippsreduksjon der det benyttes tre men problemet er at bygget har mange flere komponenter som og må fokuseres på for å få til de store kuttene for hele bygget. Da må man se på redusert bruk av kledning o.l., bevist bruk av produkter med lave utslipp fra EPDer (isolasjon, vinduer, gips mm) Det er også en større usikkerhet knyttet til hvor realistisk referansebygget er. Så da kan det være lettere å sammenligne utslipp på bygningselementnivå..
- Her ser vi eksempel på enkelte bygningsdeler (per m2) der det er sammenlignet tre med betong. oppbygging av element for treløsningen er tatt fra Treet Man ser at selve trekonstruksjonen har minimale utslipp men at OSB-plater, isolasjon og spesielt gips som skiftes ut har store utslipp. Tredekket kommer her relativt godt ut med 60-70 % utslippsreduksjon mens trestenderveggen kun har drøye 30 %utslippsreduksjon. Men da regner vi med kun en betongvegg uten kledning. Så viktig å se eksakt hva det er man sammenligner av funksjoner. Her er brann og akustikkkrav meget viktig å ta inn i vurderingen (sammenligne vegger med samme ytelse).
- Så langt man ikke river bygget (og brenner treet) før tømmerets er vokset tilbake (avhengig av type tommer) vil man få en positiv lagringseffekt. Trematerial i bygg kan sammenlignes med biodrivstoff som ikke har denne positive lagringseffekt men tvert imot kan resultere i mere CO2 i atmosfæren før biogrødan er vokset tilbake.. Viktig å benytte bærekraftige metoder for skogsdriften slik at treene vokser tilbake og at man unnviker tap av karbon som er fanget i marken (ved erosjon).