Ce diaporama a bien été signalé.
Le téléchargement de votre SlideShare est en cours. ×

Viken – folkevalgtinformasjon 2019

Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Prochain SlideShare
Buskerudbyen
Buskerudbyen
Chargement dans…3
×

Consultez-les par la suite

1 sur 68 Publicité

Plus De Contenu Connexe

Similaire à Viken – folkevalgtinformasjon 2019 (20)

Publicité

Viken – folkevalgtinformasjon 2019

  1. 1. Buskerudbysamarbeidet November 2019
  2. 2. Buskerudbyen består av: • Lier • Drammen • Nedre Eiker • Øvre Eiker • Kongsberg • Buskerud fylkeskommune • Statens vegvesen • Jernbanedirektoratet • Fylkesmannen i Oslo og Viken har observatørstatus Buskerudbyen består fra 2020 av: ●Lier ●Drammen ●Øvre Eiker ●Kongsberg ●Viken fylkeskommune ●Statens vegvesen ●Jernbanedirektoratet ●Fylkesmannen har observatørstatus
  3. 3. Buskerudbyen er Norges femte største byområde. 175.000 innbyggere fra 2020. Buskerudbye n i Viken
  4. 4. Vi er Buskerudbyen
  5. 5. Buskerudbysamarbeidet er en politisk styrt organisasjon. De folkevalgte i Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg og fylkestinget tar alle avgjørende og formelle avgjørelser. Politikerne styrer Buskerudbyen Foto: Tom-Egil Jensen, Viken fylkeskommune
  6. 6. Nasjonalt prioritert byområde
  7. 7. Takket være felles innsats er Buskerudbyen prioritert nasjonalt i NTP som et av ni store byområder som kan forhandle om belønningsmidler og byvekstavtale med staten. Buskerudbyens posisjon nasjonalt
  8. 8. • Hittil har Buskerudbyen mottatt 804 millioner kroner i statlige belønningsmidler. Staten har lovet belønningsmidler til Buskerudbyen i inntil to år til (80 mill. per år). • Buskerudbyen får også 20 millioner kroner ekstra til å redusere billettprisene på kollektivtrafikk. • Totalt vil Buskerudbyen ha mottatt nærmere én milliard kroner i statlige belønningsmidler siden Lovet mer belønningsmidler
  9. 9. Belønningsmidler som ordning skal fases inn i byvekstavtaler, ifølge NTP. Slik vil Stortinget kanalisere midler til samferdselsprosjekt i de store byområdene fremover. Belønningsmidler inn i byvekstavtaler
  10. 10. ●Det er viktig at Buskerudbysamarbeidet videreføres for å beholde posisjonen og muligheten til å få statlige belønningsmidler og byvekstavtale, mener avtroppende ATM-utvalg. ●De nye folkevalgte avgjør veien videre. Det lønner seg å samarbeide
  11. 11. Organisering
  12. 12. Buskerudbysamarbeidet er et saksforberedende organ for kommunestyrer og fylkesting. Slik fungerer Buskerudbysamarbeidet De folkevalgte tar alle avgjørende og formelle avgjørelser.
  13. 13. Politiske organer • ATM-utvalget er styringsgruppen i samarbeidet, og består av ordførerne og lederne av statsetatene. ATM- utvalget gir anbefalinger til kommunestyrene og fylkestinget, og har fått delegert myndighet til å vedta årlig tiltaksplan og fordele midler. • ATM-rådet består av ordfører og fem folkevalgte fra hver kommune og fylkestinget. Her drøftes sentrale problemstillinger før formell politisk behandling i kommunene og fylkeskommunen. De rådgir ATM- utvalget, og bidrar til politisk forankring av vedtakene.
  14. 14. Administrative organer • Administrativ styringsgruppe: Består av rådmenn og ledere fra statsetaten. Gruppen har øverste ansvar for den faglige organiseringen av samarbeidet, og anbefaler vedtak, tiltak og prioriteringer til ATM- utvalget. • Fagrådet: Består av kommunalsjefer, faglige ledere, samt ledere fra Brakar og NSB. Rådet vurderer viktige faglige problemstillinger og sørger for nødvendige utredninger. • Sekretariatet: Består av fire fast ansatte, samt tre konsulenter etter behov. Det står for den daglige
  15. 15. Organisering ATM-råd ATM-utvalg (styringsgruppen ) Komm.styre, fylkesting Politikk Administrasjon Administrativ styringsgruppe Sekretariatet Fagråd Rådmenn, adm. ledere i statsetatene Stab og avd. Samordning internt Buskerudbysamarbeidet Kommunen/fylket
  16. 16. Felles utfordringer
  17. 17. Nye prognoser fra SSB viser at det fortsatt er ventet over 30.000 flere innbyggere i Buskerudbyen de neste 20 årene. TALL KOMMER Trafikkutfordringene vil øke uten nye tiltak. Biltrafikken vil øke
  18. 18. Halvparten av alle i Buskerudbyen krysser en kommunegrense på vei til jobb • Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier: Om lag tre av fire yrkesaktive har arbeidssted utenfor egen kommune. • Drammen: Halvparten har arbeidssted utenfor kommunen. • Kongsberg: Én av fire krysser en kommunegrense på vei til jobb.
  19. 19. Vi jobber, handler og besøker hverandre på tvers av kommunegrensene. Derfor må vi løse utfordringene i fellesskap. Mange pendler også mot Oslo-området. Det er nødvendig å samarbeide om gode transportløsninger til og fra Buskerudbyen. Helhetlig planlegging er nødvendig
  20. 20. Slik reiser vi i dag = Potensialet for mer miljøvennlige reiser er stort! 9 av 10 biler går på fossilt drivstoff 2 av 10 bilreiser er under 3 kilometer 1 av 4 reiser til fots eller med sykkel 2 av 3 reiser i Buskerudbyen skjer med bil
  21. 21. Rask og forutsigbar reisetid er viktig for næringslivet. For en lastebil koster det ca 10 kroner i minuttet å stå i kø. En ny utredning skal gi mer kunnskap om utfordringene for næringslivet. Kunnskapen vil gi nyttig grunnlag for planlegging og prioritering av ulike typer tiltak. Det koster å stå i kø
  22. 22. Konsekvensene kan bli store Blir vi flere som fortsetter å reise like mye med bil som i dag, vil køene øke i årene framover. Det vil gi dårligere: • Klima, bymiljø og trivsel • Dårligere framkommelighet og trafikksikkerhet • Økte transportkostnader for næringslivet
  23. 23. Samarbeidsbehov i Buskerudbyen • For å få gjennomslagskraft nasjonalt i forhandlinger med staten om midler i Nasjonal transportplan til samferdselstiltak • For å få gjennomslagskraft regionalt i Viken, som vil bestå av 51 kommuner • For å sikre gjennomføringskraft på tvers av kommuner og ulike sektorer ●For å få gjennomslag nasjonalt for prioritering av samferdselstiltak i Buskerudbyen i Nasjonal transportplan ●For å få gjennomslagskraft regionalt i Viken, som vil bestå av 51 kommuner ●For å sikre gjennomføringskraft på tvers av kommuner og ulike sektorer Buskerudbyen er tjent med å stå sammen
  24. 24. Felles hovedmål
  25. 25. Buskerudbysamarbeidet ble inngått i 2010, og fornyet i 2015. En felles samarbeidsavtale ligger til grunn.
  26. 26. Hovedmål • Klimavennlig utbyggingsmønster og transportsystem. • Effektiv transport for alle brukere. • Legge til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommunene. • Samarbeide med naboregioner om felles strategier for transport- og arealutvikling.
  27. 27. Kort sagt: Målet er god byutvikling Levende, miljøvennlige byer som er tilgjengelige for alle.
  28. 28. Slik er vi enige om å utvikle byene • Utvikle attraktive byer og steder med mindre transportbehov • Effektive transportløsninger for næringslivet • Kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen • God tilrettelegging for sykkel som transportform • Reduksjon av klimautslipp fra transport
  29. 29. . Nullvekstmålet Buskerudbysamarbeidet har forpliktet seg til å arbeide for nullvekstmålet i avtalen med staten om belønningsmidler. Det innebærer at trafikkveksten i persontrafikken i byområdene må skje med kollektivtrafikk, sykling og gåing.
  30. 30. Nullvekstmålet skal videreutvikles Nullvekstmålet er et virkemiddel for å nå andre mål – som miljøvennlige, arealeffektive og tilgjengelige byer. Regjeringens bompengeavtale innebærer videreutvikling av nullvekstmålet i lys av bl.a. ny teknologi og ulike målemetoder.
  31. 31. Mulige satsingsområder
  32. 32. Hva kan vi få til uten Buskerudbypakke 2 – med mindre ressurser?
  33. 33. ●Ca 50 mill. av 80 mill. i årlige belønningsmidler går til å opprettholde dagens busstilbud. ●Dette gir begrensede muligheter for satsing innenfor de andre tiltaksområdene. Mye belønningsmidler går til buss
  34. 34. • Byvekstavtale: Belønningsmidlene skal fases inn i byvekstavtaler, ifølge NTP. Slik vil Stortinget kanalisere midler til samferdselsprosjekt i de store byområdene fremover. • Nasjonal transportplan: Felles innspill og posisjonering i NTP 2022–2033. Mulige finansieringskilder for å utvikle byområdene videre:
  35. 35. Dette er byvekstavtale Byvekstavtalene er regjeringens viktigste virkemiddel for å utvikle transportsystemet i byområdene. Staten stiller flere krav for å få inngå byvekstavtale: • Nullvekstmålet må nås • Stat, kommune og fylkeskommune må bidra med finansiering • Forplikte seg til en arealbruk som bygger opp under nullvekstmålet
  36. 36. Mulige satsingsområder • Forbedring av kollektivtilbudet • Forbedring av infrastruktur for kollektivtrafikken, inkludert knutepunkt og pendlerparkering
  37. 37. Mulige satsingsområder • Tiltak for syklende • Tiltak for attraktiv byutvikling, raskere reiser og bedre miljø, inklusiv videreutvikling av parkeringspolitikken og tiltak for gående • Arealutvikling
  38. 38. Mulige satsingsområder Smarte byer: Ny teknologi kan gi smart byutvikling og bedre utnyttelse av transporttilbudet. Det er ventet økt satsing på dette i neste NTP. Buskerudbyen vil med Kongsberg-miljøet kunne ha potensiale for å ha en ledende nasjonal posisjon for utprøving av pilotprosjekt.
  39. 39. Mobilitetspunkt. Delebiler. Elektriske busser. Selvkjørende kjøretøy. Grønn varelevering. Ventebenker med solceller og wifi. Elektriske bysykler. Dynamisk veistyring. Samordning av billettløsninger. Selvgående feiemaskiner. Sensorbasert parkeringsteknologi. Smarte byer kan ha:
  40. 40. Prøves først ut i Lier og Kongsberg fra høsten 2020. Drammen er på trappene. Flere? Her er den nye elbysykkelen
  41. 41. Felles areal- og transportplan
  42. 42. Arealutvikling som: ●Bygger opp under nullvekstmålet ●Definerer prioriterte utviklingsområder rundt stasjonsknutepunktene ●Bygger opp under jernbanen som ryggrad i det kollektive transportsystemet ●En felles areal- og transportplan er viktig for å nå målene i en eventuell byvekstavtale
  43. 43. Staten: ● Kun statlige veier i Nasjonal transportplan (NTP) ● Riksveier ● Jernbane (investeringer og togtilbud) Viken fylkeskommune: ● Fylkesveier ● Kollektivtrafikk (lokal og regional) Kommunene: ● Kommunale veier ● Arealbruk/reguleringsplaner Ansvarsdeling
  44. 44. Dette har Buskerudbyen fått til
  45. 45. • Flere avganger • Oppgraderte holdeplasser • Reiseplanleggere på nett og app • Sanntidsinformasjon Bedre busstilbud
  46. 46. ●Nye sykkelveier ●Bedre sykkel- parkeringer ●Elsykkelbibliotek ●Elbysykkel-prosjekt Sykkel
  47. 47. • Innfartsparkeringer i alle kommuner • Fem sykkelhotell ved stasjonsknutepunkt Mer pendler- parkering
  48. 48. Over 1600 sykler er gjort klare for vintersykling etter å ha fått piggdekk og service av Buskerudbyen i Pigg med pigg-kampanjen. I tillegg er en rekke andre holdningskampanjer gjennomført, som Aktiv på skoleveien, Sykle til jobben, Synlig syklist m.m. Pigg med pigg
  49. 49. Resultater Drammen/Nedre Eiker Noen eksempler: • Forsterket rutetilbud linje 51 Mjøndalen – Drammen (timinuttersavgang i rush og elektrifisering) • Oftere buss til Konnerud, hvert 7. minutt i rushen • Informasjonstavler og sanntidsinformasjon på knutepunkt og holdeplasser (Drammen busstasjon, Strømsø, Bragernes, Mjøndalen) • Sykkelparkering Mjøndalen stasjon. Sykkelhotell kommer våren 2020 • Sykkelhotell ved Brakerøya, Drammen og Gulskogen stasjoner • Rundkjøring ved Mjøndalsbrua. Nedre Eiker fått 0,5 mill. til signalprioritering på Mjøndalsbrua. Venter på godkjenning i Vegdirektoratet • Fortau og sykkelvei langs Rådhusgata i Mjøndalen
  50. 50. Resultater Drammen/Nedre Eiker Noen eksempler: • Pendlerparkering ved Nedre Eiker kirke • Oppgradering av bussholdeplasser langs Gamle Riksveg og i ny busstrase mot Fjell og i Rosenkrantzgate, Bragernes torg–Amtmannsv., Strømsø torg–2. Strøms terrasse (Museumsparken) og Strømsø torg–Rundtom • Tilskudd til boligsoneparkering i Drammen • Ombygging av kollektivknutepunkt Bragernes • Oppgradering av Drammen busstasjon • Gang- og sykkelveg på Marienlyst • Gang/sykkelveg C.O Lunds gate • Kollektivframkommelighet – krysset Haugesgt.–Vinjegt. • Pendlerparkeringer Konnerud, Jordbrekkskogen og Gulskogen • Feltutvidelse Konnerudgata - bussen kommer raskere frem
  51. 51. Resultater Drammen/Nedre Eiker 1 Kollektivterminal 2 Info.tavle 3 Rundkjøring 4 Elsykkelbibliotek 5 Bussgate 6 Sykkelparkeringer 7 Gang/sykkelvei 8 Flere bussavganger 9 Innfartsparkering 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  52. 52. 1 Sanntidsinformasjon 2 Lehus 3 Sykkelhotell 4 Holdeplasser 5 Sykkelhotell 6 Gang/sykkelvei 7 Feltutvidelse 8 Tiltak for buss/bil 9 Bussgate 10 Holdeplass 11 Bredere vei 12 Lehus 13 Redusert fart 14 Sykkelparkering 1 2 3 4 5 6 7 9 10 11 13 12 148 Resultater Drammen/Nedre Eiker
  53. 53. • Timesavgang buss Ormåsen – Røren – Hokksund (tilskudd 5 millioner per år) • Informasjonstavler og sanntidsinformasjon på Hokksund stasjon • Gang- og sykkelveg langs Drammensveien på Loesmoen • Sykkelparkering og sykkelhotell Hokksund stasjon • Parkering og gang/sykkelveg ved Haug kirkegård (Haugveien) Resultater Øvre Eiker Noen eksempler:
  54. 54. • Pendlerparkering ved Darbu stasjon • Bussholdeplass og pendlerparkering Ormåsen • Bussnuplass og pendlerparkering Skotselv • Tilskudd til gang- og sykkelvei Fv 283 Klommestein–Horgen • Tiltak som kommer: Utvidelse av fortau på jernbanebrua og ombygging av kryss på Fv 68 i Vestfossen Resultater Øvre Eiker Noen eksempler:
  55. 55. Resultater Øvre Eiker 1 Sykkelhotell 2 Innfartsparkering 3 Gang/sykkel- undergang 4 Økt busstilbud 5 Sykkelparkering 6 Innfartsparkering 7 Bussholdeplass, gangvei, utfartsparkering 8 Gang/sykkelvei 9 Gang/sykkelvei 10 Sykkelvei m. fortau 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
  56. 56. • Utvidelser av bilparkering og sykkelparkering med sykkelhotell • Lier stasjon – ser på mulighet for nye utvidelser av parkeringsarealene • Sykkelveg på gammel jernbanetrase Lierbyen – Drammen Resultater Lier Noen eksempler:
  57. 57. • Pendlerparkering Lyngås – kommer lehus på bussholdeplassen til våren • Utvidelse pendlerparkering Heiatoppen • Eget bussfelt på Lierstranda • Leskur og sykkelparkering med tak på Tranby • Bussholdeplass i Lierbyen • Prøveprosjekt Brakar Flex Lier Resultater Lier Noen eksempler:
  58. 58. Resultater Lier 1 Bussknutepunkt 2 Lehus/parkering 3 Innfartsparkering 4 Sykkelvei 5 Innfartsparkering 6 Innfartsparkering 7 Elbysykkel-prosjekt 8 Bussfelt 9 Sykkelhotell 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  59. 59. • Tilskudd til forsterket bussdrift ca 1,8 mill. kr per år • Informasjonstavler Kongsberg stasjon • Oppgradering av bussholdeplasser og publikumsfasiliteter • Kongsberg knutepunkt • Gang og sykkelfelt i Baneveien • Sykkelparkeringer og sykkelservicestasjoner i sentrum Resultater Kongsberg Noen eksempler:
  60. 60. • Innfartsparkering • Tilskudd til parkeringstiltak • Tilskudd bussholdeplass Hasbergtjerndalen • ReisSmart-prosjekter • Tilskudd til flerbrukskrysset • Planlegging sykkelbru Nord • Sykkelparkeringer ved skoler Resultater Kongsberg Noen eksempler:
  61. 61. Resultater Kongsberg 1 Elbysykkel- prosjekt 2 Flerbrukskryss 3 Flere avganger 4 Lehus 5 Prosjekt vinterdrift 6 tekst 7 Bussholdeplass 8 Bussholdeplass 9 Boligsoneparkerin g 10 Sykkelparkering 11 Vaskeautomat 12 Sykkelparkering 7 61 2 3 4 5 8 9 10 12 11
  62. 62. Gode resultater hittil med Buskerudbypakke 1: Nullvekstmålet er nådd så langt Befolkning BiltrafikkKollektiv (alle)
  63. 63. På sikt vil det være vanskelig å nå nullvekstmålet uten ytterligere tiltak, ifølge den statlige byutredningen for Buskerudbyen. Fortsatt nullvekst krever tiltak
  64. 64. Oppsummering • Resultater: Det er gjennomført mange gode tiltak siden 2010, og vi er et nasjonalt prioritert byområde fordi vi har jobbet sammen. • Utfordringer: Blir vi flere som fortsetter å reise like mye med bil som i dag, vil fremkommelighetsproblemene øke. Det vil gi dårligere bymiljø, økte transportkostnader og utslipp, samt redusert trafikksikkerhet dersom tiltak ikke settes i verk. • Hva nå: Man må se nærmere på hvordan målene for Buskerudbyen kan nås uten Buskerudbypakke 2.
  65. 65. Diskusjon Hvilke utfordringer har vi? Hvordan skal vi løse dem? Hvordan skal vi samarbeide? Annet? 1 2 3 4
  66. 66. Spørsmål?

×