Mediarena frokostmøte: Vinn eller forsvinn: Digital kompetanse
•Télécharger en tant que PPT, PDF•
0 j'aime•362 vues
http://ncemedia.no/mediarena-frokostmote-vinn-eller-forsvinn-digital-kompetanse/
Recommandé
Contenu connexe
En vedette
En vedette (16)
Similaire à Mediarena frokostmøte: Vinn eller forsvinn: Digital kompetanse
Similaire à Mediarena frokostmøte: Vinn eller forsvinn: Digital kompetanse (20)
Mediarena frokostmøte: Vinn eller forsvinn: Digital kompetanse
- 1. Digital kompetanse hos datajournalister i Norge fremtidens digitale mediekompetanse? Eirik Stavelin, stipendiat, UiB. Sept, 2012
- 7. Når applikasjoner publiseres av en nyhetsredaksjon, så er hvordan det er sortert, arrangert og pressentert -- journalistikk.
- 9. Norske datajournalister mener at datajournalister bør kunne følgende:
- 10. • Lær Excel! • Databaseteori • Programmering • litt statistikk • Visualisering • Evnen til å lære noe nytt • Problemløsning
- 11. • “nyskjerrightet nyskjerrighet, nyskjerrighet - det er det det hele koker ned til.” • Kritisk sans • Føle forpliktelse til samfunnsoppdraget • “historiefortelling, det er det det hele handler om!” Vi har hatt utviklere her inne, men når du snakker om den journalistiske biten så bare ramler alt sammen. Og så har vi hatt journalister her inne, men når vi begynner å snakke om utviklerbiten så bare ramler det sammen. Den kombinasjonen er fryktelig vanskelig. “
- 12. Du kommer nok ikke utenom å kunne en del Excel eller tilsvarende verktøy, det gjør du ikke. TV2 Verktøyene er ikke så viktig lenger føler jeg. Det finne masse programmer for datavask for visualiseringer. Det er klart, mange av dem krever nok en viss form for kompetanse på programmering da, om ikke alltid det er så veldig komplisert så bør du ihvertfall he en, du bør ha grunnlag i programmering hvis du skal bevege deg fra bare å finne historien i dataene til å visualisere og prosessere dem litt mer da. Eh, det er det. Det er klart form meg er programmering et veldig viktig verktøy, det er det. “ “
- 13. Jeg er først og fremst opptatt av metoden. Det er metoden som fasinerer meg. Og metoden kan jo da føre til seriøs samfunnsjournalistikk. Men det kan også gi underholdningsjournalistikk på [kultursidene våre]. Den kan gi sport, det kan være på krim. Det er metode som kan brukes på alle mulige slags stoffområder. Du må drive med mye rart. Hvis det er én person som skal drive med det - så du jo drive med formidling, informasjonsdesign, grafisk design, front-end programmering, back-end programmering. Hvert fall hvis det er dette de skal jobbe med. Du må liksom jobbe med hele stacken da, men ó g med formidlingsaspektet da. Også. “ “
- 14. Argument • Fremtidens digitale kompetanse(r) i medieproduksjon er spesialisert.
- 15. vs
- 16. Digital kompetanse Rolf K. Baltzersen (2009)
Notes de l'éditeur
- 15 min om digital kompetanse (etter at Schipsted skal skrelle vekk enda flere, og sitte igjen med “den riktige kompetansen”).Publikum er avis-folk, journalister, bransjefolk. Forsker på journalister som programmerer & programmering for journalister. Når jeg fikk en telefon fra Jørund Rasdal Unneland om dette, så tenkte jeg øyeblikkelig at dette vet jo ikke jeg svaret på, men jeg har nylig intervjuet 11 av norges mest tech savy journalister og spurt dem om hva de mener datajournalister trenger å kunne. Så det er det jeg vil snakke om: hva de mest avansert “digitale” journalistene trenger. først noen eksempler:
- Kriminalitetskart NYT, vi ser mye av dette fra USA. Ikke sett dette fra norge nasjonalt enda (BT hadde en lokal sak en tid tilbake, men da med statiske data). GIS, mapping.
- Database sentrert journalistikk, navigerbare databaser. Databasekunnskap.
- Statistiske data blir en vakker personalifisert historie når den visualiseres (Cox, NYT)
- TV2. aggregator som samler data fra flere kilder for “piratjakten” i adenbukta.
- Både maktbasen (NRK) og vektklubb.no (VG) er journalistiske tekniske prosjekter. Dette er katedral & børs - kompetansen som trengs for å lage disse to er ganske lik. (webprogrammering, front-end + back-end) Min konklusjon er at den kompetansen som treng til dette, er mao relevant både for tunge prestisje prosjekter for gravende journalistikk, så vell som mykere markedsrettet journlistikk.
- Forskjellen på en forfatter og en journalist fotograf og en fotojournalist konsulent og en datajournalist.
- Som i alle fall dere i BT vet, så ble ikke denne dataen bare til en vakker app som leserne kunne navigere rundt i, men også et større prosjekt med mange tekstlige stories, kart, osv. Det journalistiske arbeidet i databaser og med scripting som kan gjøres på denne typen data, kan like gjerne bli TV, radio, tekster, fotoserier som webapplikasjoner.
- - 11 dataeksperter i norsk datajournalistikk. intervjuer 50-120 min. - 6 av de største (eller de største) mediehusene er representert. - Informanter etter snøballmetoden.
- her som en liste: noen mer tekniske ferdigheter,
- På den andre siden er det også et sett egenskaper som MÅ være på plass: - Det nytter ikke å hente inn ninja-programmerere og databasetrollmenn. - De må kultiveres i nyehtsredaksjonen.
- Noen digitale verktøy og teknikker må bare læres, ellers handler det om å ha evenen til å velge riktig verktøy, og å forstå metodene disse verktøyene representerer. Det er i stor grad denne even til å forstå hvilket verktøy som skal brukes som er kjærnen av den digitale kompetansen som vi er ute etter. I akademia kalles dette “computational thinking”.
- - god metode spenner over alle innholdskategoriene i medieproduksjonen. Verktøy kommer og går, metoder & teori står noe lenger over tid. eksempler på metoder som navnes: Rangering, gruppering, sammenlikninger, osv disse går i gjen i journalistikken fra dens spede barndom - det er eksempler på måter vi kan forstå verden på. “sens making” på utenlandsk. Dette er også metoder som databasesystemer og programmeringssystemer er veldig gode på. mapping, nettverksanalyse, regresjonsanalyse, SQL spørringer for hypotesesjekking, scripting - diversiteten i arbeidet diss folka gjør, er urimelig bred. og det tar meg til argumentet mitt:
- databasekunnskapprogrammeringvisualisering"datawrangling"
- one-man-army (generalisten, som er den som utdannes i dag) vs teamjobbing (spesialisten, som vi ikke utdanner) spesialisering har effektivisert mest alle andre bransjer. Det er flere grunner til at generalisten ikke er “den riktige digitale kompetansen” alle kan ikke kunne alt feltet er for stort til at én man kan gjøre det selv (nasjonal politikk, intervjuteknikk, layout, video, webdesign, databaser, programmering, visualisering...) intervjuestudie fra i vår viser at norske datajournalister nå jobber i (ad-hoc, uformelle, løst sammensatte) team og at de som har gjort dette aleine tidligere kan bevitne hvor strevsomt det er. Teamjobbing er effektiviserende, og flytter realiseringsdatoene ned på deadline. Ikke alle kan ha en brei flate som "samfunn", og gjøre research, analysere, intervjue, fotografere og skrive for ulike platformer. Generalistene kommer til å bli færre.
- - begrepet er i hovedsakelig å finne i utdanningssektoren (digital literacy på engelsk) - ikke hvor langt opp, men hvor bred denne skal være hos journalister - I framtiden forsvinner digital kompetanse som begrep, og erstattes av “analog kampetanse”, en spisskometanse som kreves for å navigere ikke-digitale arkiver og kilder.