1. INTERNETT
Back Forward Stop Refresh Home Autofill Print Mail
GJESTEKOMMENTAR
Digital modernisering
Digital tjenesteinfrastruktur er nøkkelen til konkurransekraft og verdiskapning.
Norge står overfor mange spennende 70-tallet var Al Gore en sentral for- byggertjenester, utdanning og jobb,
muligheter. Ved å modernisere da- kjemper for etableringen av et høyha- økonomi og handel samt helse og
gens digitale tjenesteinfrastruktur kan stighetsnettverk som skulle bidra til trygghet.
den utgjøre en robust plattform for å økonomisk vekst og utdanning. Underholdningstjenester er for ek-
bygge forbruker- og innbyggertjenes- Hva har så dette med norsk konkur- sempel deling av egenproduserte me-
ter som skaper nye forretningsmodel- ransekraft og verdiskapning å gjøre? dier der man kan bla i fotoalbum på
ler og forvaltningsformer. En slik digi- Norge har vært tidlig ute med praktisk TV sammen med en som befinner seg
tal tjenesteinfrastruktur vil også fun- anvendelse av informasjons- og kom- et annet sted. Innbyggertjenester kan
gere som en plattform for innovasjon munikasjonsteknologi. Som det første være noe det offentlige tilbyr eller på-
og tjenesteutvikling. landet utenfor USA fikk Norge så tid- legger innbyggere, gjerne også tilbudt
Markedsinnsikt og erfaringer som lig som i 1974 tilgang til ARPANET, over digital-TV. Tjenester som gir mo-
kommer fra bruk og utvikling av tje- som er forgjengeren til Internett. Før bilitet og informasjonsdeling innen ut-
nester samt tilhørende fagkompetan- dette hadde flere norske virksomheter danning og jobb, kan bidra til økt flek-
se og forvaltningskunnskap kan ha en – private så vel som offentlige – tatt i sibilitet og samhandling i både skoler
høy eksportverdi. Aktører i næringsliv, bruk IKT for å øke produktivitet og tje- og virksomheter – også mellom disse.
akademia og det offentlige må være nestekvalitet. Tjenester innen økonomi og handel
kreative og samarbeide for at Norge Særlig etableringen av Bankens Be- beriket med tillitstjenester kan øke
kan bli en pilotnasjon for nye digitale talingssentral i 1972, utviklingen av et handel, samtidig som de forenkler sty-
produkter og tjenester – noe som bå- bilagløst lønnsoverføringssystem i ring av egen økonomi. Digitaliserte
de kan både skape nye selskaper og 1973 og deretter lanseringen av beta- Helse- og trygghetstjenester kan være
arbeidsplasser i Norge, og samtidig til- lingstjenester, var viktige i denne bruk av sensorteknologi og helseelek-
trekke seg utenlandske teknologisel- sammenheng. At kommersielle aktø- tronikk, som for eksempel blodtrykks-
skaper. rer, som banker, på denne tiden kun- målere. Disse kan kobles til en online
Årets Nobelfredsprisvinner, Al Gore, ne samarbeide for å etablere en digi- helsejournal, som igjen kan deles med
fikk mye kritikk da han som president- tal tjenesteinfrastruktur, for så å kon- fastlegen eller legevakten.
kandidat hevdet at det var han som kurrere på andre deler av verdikjeden, Norges størrelse, som ofte er sett på
tok initiativet til å etablere Internett. er imponerende. Dette har ført til som en svakhet hva gjelder skala og
Kanskje en klønete formulering i valg- avanserte forbrukertjenester som vi i volum, kan i det digitale samfunnet
kampens he- dag tar for gitt. Flere OECD-land bru- være en styrke. Nettopp fordi integra-
te, men ker til sammenligning fortsatt sjekk sjon av tjenestene er mye lettere å få
allere- som betalingsmetode. til her enn andre steder i verden, kan
de Det finnes flere eksempler på digi- denne integrasjonen være dypere og
på tale tjenesteinfrastrukturer både i det derfor mer verdifull.
offentlige og det private: Brønnøy- Det er mye som ligger til rette. Nor-
sundregistrene, Folkeregisteret, lege- ge er allerede i forkant på en rekke
middelregister, betalingsnettverk, hel- områder, men det er fremdeles mye
senettverk og telekommunikasjons- som må endres for å konkurrere i en
nettverk for å nevne noen. Disse infra- globalisert verden. For å få til dette må
strukturene har en viktig teknologi- vi ta spranget med full tyngde og bru-
komponent, men den skjulte verdien ke de mulighetene vi har og som vi har
ligger i grunnmuren av lover og regler investert i. Gjør vi dette, vil den digita-
samt beste praksis i forvaltning fra of- le infrastrukturen sannsynligvis ikke
fentlig-, bank- og telekomsektorene. I bare gi oss konkurransekraft og verdi-
dag finnes flere tjenester i Norge som skapning, men vil også kunne være en
utnytter den infrastrukturen, og po- inntektsbringende eksportartikkel.
tensialet for flere er stort. Mulighetene er utallige. Vi har vært
Digitale tjenester kan betraktes fra tidlig på banen tidligere og vi kan gjø-
fem perspektiver: underholdning, inn- re det igjen. Vi må tørre å tenke stort
og utenfor landegrensene.
Francis D’Silva, Nordic Innovation Lab, Accenture ■
KAPITAL nr. 19/2007
99