SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  10
Deponering av gruveavfall i norske fjorder
    – hva vet vi om konsekvensene?

               Litteraturhuset i Oslo
                    25 april 2012


       Bruk av sjø – SINTEF sitt bidrag
         Henrik Rye, seniorforsker, SINTEF




                              Materials and Chemistry   1
Innhold:
 Problemstillinger mineralutvinning
    Deponering til sjø mest i fokus
 Hva skyldes debatten rundt sjødeponi
    Manglende verktøy (modeller) for å beskrive eller prediktere
     miljøkonsekvenser
    Utilstrekkelig karakterisering av kjemikalier
    Slamskyer (flokkulering)




                                        Materials and Chemistry     2
Offshore erfaringer
 Også oljeaktivitet er en form for ”gruve” virksomhet
  (utslipp fra boring av oljebrønner)
 Kan verktøy utviklet for offshore næringen anvendes også
  innen bergverks industrien ??

 ---- er tilnærmingen til problemer knyttet til utslipp til sjø
  forskjellige innen offshore næringen og bergverks
  industrien ?? (Bruk av modeller)




                                      Materials and Chemistry      3
Offshore: Utstrakt bruk av matematiske/numeriske simulerings
modeller for å kunne forutsi potensialet for miljø påvirkninger:


 




                                       Materials and Chemistry     4
DREAM modellen (utslipp ved boring)
 Simulerer forløpet av et utslipp som inneholder vann,
  partikler og kjemikalier
 Regner 3-dimensjonalt og variasjoner over tid
 Regner deponering på sjøbunn og konsentrasjoner i vann




                               Materials and Chemistry     5
DREAM nærsonemodell:
… kan brukes til å vurdere dannelse av slamskyer ??


 Nærsone modellen beskriver utslippets forløp nær utslipps
  stedet (plume dannelse, synkende plume)
 Forhold inkludert i plume modellen:
         Effekter av lagdeling i resipienten (dybdeavhengig)
         Effekter av strøm (dybdeavhengig)
         Utslippets hastighet og orientering
         Utslippets innhold:
               Innhold av partikulært materiale (partikkel størrelsesfordeling inkludert)
               Innhold av ferskvann/sjøvann
               Innhold av vannløselige kjemikalier
               Innhold av oljeholdige kjemikalier som binder seg til partikler


                                                   Materials and Chemistry                   6
Miljøkarakterisering av kjemikalier
(bedring av kjemikalie karakteriseringen?)


 OSPAR:
    Tetthet
    Biodegraderbarhet (BOD)
    Bioakkumulerbarhet (log Pow)
    Giftighet (testing på 3 arter, EC50 og/eller LC50)


                     OSPAR = Oslo Paris convention/commission




                                         Materials and Chemistry   7
Klif’s fargekode
  for offshore
  kjemikalier:




 Utfasting av
sorte og røde
kjemikalier er
 gjennomført


                   Materials and Chemistry   8
Materials and Chemistry   9
Anvendelser av DREAM verktøyet mot
andre bransjer:
 Utviklingskostnad frem til i dag for DREAM: 30 - 50 mill NOK,
  SINTEF har eierskapet

 Utstrakt bruk på norsk sokkel (og andre steder) i dag

 Brukes i dag også innen miljø problemstillinger knyttet til
  mudring/deponering/tildekking (Utløpet av Glomma, tildekking av
  bunnsediment i Nedre Telemark, mot vei-etaten)

 Modellen er laget ganske generell slik at tilpasning til nye
  problemstillinger trenger ikke koste så mye




                                       Materials and Chemistry      10

Contenu connexe

Similaire à Bruk av sjø - SINTEF sitt bidrag

Statssekretær robin kåss, sammendrag faglig grunnlag hfb
Statssekretær robin kåss, sammendrag faglig grunnlag hfbStatssekretær robin kåss, sammendrag faglig grunnlag hfb
Statssekretær robin kåss, sammendrag faglig grunnlag hfbPetromedia
 
Troverdighet miljøsertifiseringer byggevarer. Eirik Rudi Wærner
Troverdighet miljøsertifiseringer byggevarer. Eirik Rudi WærnerTroverdighet miljøsertifiseringer byggevarer. Eirik Rudi Wærner
Troverdighet miljøsertifiseringer byggevarer. Eirik Rudi Wærnerecoteria
 
NAK 453_Livsvitenskapbygget
NAK 453_LivsvitenskapbyggetNAK 453_Livsvitenskapbygget
NAK 453_LivsvitenskapbyggetRita Willassen
 

Similaire à Bruk av sjø - SINTEF sitt bidrag (6)

Karin Søraunet
Karin SøraunetKarin Søraunet
Karin Søraunet
 
Statssekretær robin kåss, sammendrag faglig grunnlag hfb
Statssekretær robin kåss, sammendrag faglig grunnlag hfbStatssekretær robin kåss, sammendrag faglig grunnlag hfb
Statssekretær robin kåss, sammendrag faglig grunnlag hfb
 
Troverdighet miljøsertifiseringer byggevarer. Eirik Rudi Wærner
Troverdighet miljøsertifiseringer byggevarer. Eirik Rudi WærnerTroverdighet miljøsertifiseringer byggevarer. Eirik Rudi Wærner
Troverdighet miljøsertifiseringer byggevarer. Eirik Rudi Wærner
 
Landstrøm i Oslo havn
Landstrøm i Oslo havnLandstrøm i Oslo havn
Landstrøm i Oslo havn
 
NAK 453_Livsvitenskapbygget
NAK 453_LivsvitenskapbyggetNAK 453_Livsvitenskapbygget
NAK 453_Livsvitenskapbygget
 
Foredrag NPF, desember 2009
Foredrag NPF, desember 2009Foredrag NPF, desember 2009
Foredrag NPF, desember 2009
 

Bruk av sjø - SINTEF sitt bidrag

  • 1. Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva vet vi om konsekvensene? Litteraturhuset i Oslo 25 april 2012 Bruk av sjø – SINTEF sitt bidrag Henrik Rye, seniorforsker, SINTEF Materials and Chemistry 1
  • 2. Innhold:  Problemstillinger mineralutvinning  Deponering til sjø mest i fokus  Hva skyldes debatten rundt sjødeponi  Manglende verktøy (modeller) for å beskrive eller prediktere miljøkonsekvenser  Utilstrekkelig karakterisering av kjemikalier  Slamskyer (flokkulering) Materials and Chemistry 2
  • 3. Offshore erfaringer  Også oljeaktivitet er en form for ”gruve” virksomhet (utslipp fra boring av oljebrønner)  Kan verktøy utviklet for offshore næringen anvendes også innen bergverks industrien ??  ---- er tilnærmingen til problemer knyttet til utslipp til sjø forskjellige innen offshore næringen og bergverks industrien ?? (Bruk av modeller) Materials and Chemistry 3
  • 4. Offshore: Utstrakt bruk av matematiske/numeriske simulerings modeller for å kunne forutsi potensialet for miljø påvirkninger:  Materials and Chemistry 4
  • 5. DREAM modellen (utslipp ved boring)  Simulerer forløpet av et utslipp som inneholder vann, partikler og kjemikalier  Regner 3-dimensjonalt og variasjoner over tid  Regner deponering på sjøbunn og konsentrasjoner i vann Materials and Chemistry 5
  • 6. DREAM nærsonemodell: … kan brukes til å vurdere dannelse av slamskyer ??  Nærsone modellen beskriver utslippets forløp nær utslipps stedet (plume dannelse, synkende plume)  Forhold inkludert i plume modellen:  Effekter av lagdeling i resipienten (dybdeavhengig)  Effekter av strøm (dybdeavhengig)  Utslippets hastighet og orientering  Utslippets innhold:  Innhold av partikulært materiale (partikkel størrelsesfordeling inkludert)  Innhold av ferskvann/sjøvann  Innhold av vannløselige kjemikalier  Innhold av oljeholdige kjemikalier som binder seg til partikler Materials and Chemistry 6
  • 7. Miljøkarakterisering av kjemikalier (bedring av kjemikalie karakteriseringen?)  OSPAR:  Tetthet  Biodegraderbarhet (BOD)  Bioakkumulerbarhet (log Pow)  Giftighet (testing på 3 arter, EC50 og/eller LC50) OSPAR = Oslo Paris convention/commission Materials and Chemistry 7
  • 8. Klif’s fargekode for offshore kjemikalier: Utfasting av sorte og røde kjemikalier er gjennomført Materials and Chemistry 8
  • 10. Anvendelser av DREAM verktøyet mot andre bransjer:  Utviklingskostnad frem til i dag for DREAM: 30 - 50 mill NOK, SINTEF har eierskapet  Utstrakt bruk på norsk sokkel (og andre steder) i dag  Brukes i dag også innen miljø problemstillinger knyttet til mudring/deponering/tildekking (Utløpet av Glomma, tildekking av bunnsediment i Nedre Telemark, mot vei-etaten)  Modellen er laget ganske generell slik at tilpasning til nye problemstillinger trenger ikke koste så mye Materials and Chemistry 10