1. [Velg dato]
ANNE KARI LØTVEIT
HEIDI LØVSTAD
BESKRIVELSE AV IT’S LEARNING
IKT2 – IKT og læring 2009- 2010 Heidi
1

2. Innhold
Innledning ............................................................................................................................................ 3
Brukervennlighet ................................................................................................................................. 3
Mail .................................................................................................................................................. 3
Chat ................................................................................................................................................. 4
Prosessorientert - samarbeidsskriving ............................................................................................ 4
Prosjekter ........................................................................................................................................ 5
Mapper ............................................................................................................................................ 6
E-portfolio........................................................................................................................................ 7
Innspilling av lyd .............................................................................................................................. 8
Lage tester - lærer ........................................................................................................................... 9
Organisering av rommet - faget .................................................................................................... 10
Lage blogg – lærer og elev ............................................................................................................. 11
Søk-funksjon .................................................................................................................................. 11
La lærer velge visning: Lærer eller elev ......................................................................................... 12
Lage diskusjon i sanntid med video og lyd .................................................................................... 12
Legge til diskusjon ......................................................................................................................... 12
Legge til notat – Legg til bilde med beskrivelse – Legg til side (beta) ........................................... 13
Legge til Digilib – Mitt bibliotek eller Importere fra innholdspakke ............................................. 14
Verktøy, leketøy, læringsplass, lagringsplass? .................................................................................. 14
Konklusjon ......................................................................................................................................... 16
Kilder.................................................................................................................................................. 16
2

3. Innledning
I løpet av de 5-6 siste årene har LMS blitt en del av den norske skolen. It’s learning er en av
dem. Under beskrives brukervennligheten rundt It’s learning, bruken av lms som
læringsarena og en konklusjon i forhold til veien framover.
Brukervennlighet
Mail
Det er tungvint med It’s learning når man ber elever ta kontakt med andre som ikke har
tilgang til dette. Da må de bruke hotmail, gmail, yahoo eller andre mailer for å komme i
kontakt med personer på ”utsiden”.
3

4. Chat
Dette er det også i It’s learning, men da må det opprettes et rom der kun deltakere har
tilgang til å chatte. Det er mail som er måten å kommunisere med hverandre på It’s learning.
Dersom lærer ikke har laget et chatte/diskusjonsrom for elevene.
Prosessorientert - samarbeidsskriving
Man oppretter et prosessorientert dokument med tilgang for de man ønsker å ha med. Det
er lærer som kan gjøre dette.
4

5. Prosjekter
Når det gjelder prosjekter, er det min erfaring at dette bør lærer opprette for de ulike
gruppene. Da har man mulighet til å slette prosjektene når eleven går ut av skolen. Man bør
da passe på at de aktuelle elvene har fått mulighet til å laste de dokumentene de vil ha opp i
sin egen e-portfolio eller på ekstern minnepenn før de slettes. Det som skjer når elevene
inviterer meg som lærer inn i et prosjekt er at jeg ikke kan slette dette, bare melde meg ut.
Det er negativt for da blir jeg som lærer sittende med en masse prosjekter som har gått ut på
dato. Derfor bør det være lærer som gjør dette.
5

6. Mapper
I It’s learning har elevene ikke tilgang til å lage egne mapper under de fagene de er deltakere
i. Det kan de kun i sin e-portfolio. Dette sikrer at alle elevene møter det samme når de logger
seg inn i et fag.
6

7. E-portfolio
I It’s learning kan elevene lage mapper i sin e-portfolio. Det gjør at de kan laste opp
dokumenter som de jobber med både hjemme og på skolen. Da har de ingen grunn til å si at
de har lagret dokumentet på sitt område på skolepcen eller bare på pcen hjemme. Det er
viktig at de har muligheten til å ha tilgang til dokumentene sine der de har en pc med
Internett-tilkobling. Det er viktig at elevene har fått en instruks i forhold til hvordan de skal
strukturere mappene sine.
7

8. Innspilling av lyd
Man har mulighet til å foreta lydinnspillinger. Det kan være som en del av en oppgave, eller som
dokumentasjon på lesehastighet.
8

9. Lage tester - lærer
Man kan velge ut fra disse oppgavetypene i It’s learning. Under ”Generelt” kan man legge inn alle
disse ulike i en og samme test. Det gir store muligheter til å lage oppgaver. Det er ikke alle man kan
sette karakter på umiddelbart. Dette gjelder ”åpne svar” og ”korte svar”. Her må lærer inn å rette og
sette poeng eller karakter etter at testen er tatt.
Generelt
 Enten/eller: Lar deg velge ett eller to forhåndsdefinerte svar.
 Flervalgsoppgave. Lar deg identifisere riktig svar fra en liste med alternativer.
 Flere svar: Lar deg identifisere ett eller flere riktige alternativer fra en liste med alternativer
 Kortsvar: Lar deg levere en kort, åpen besvarelse.
 Åpent svar: Lar deg angi et åpent svar på et spørsmål.
 Velg fra liste-spørsmål: Lar deg velge riktig svar fra en liste over alternativer.
 Fyll ut blank-spørsmål: Lar deg angi riktig svar i et blankt tekstfelt.
Interaktiv
 Finn par: Lar deg dra og slippe et alternativ til riktig sted.
 Rekkefølge: Lar deg dra og slippe en liste med alternativer i riktig rekkefølge.
 Klikkpunkt - klikk på bildet: Lar deg klikke på riktig besvarelse.
9

10. Organisering av rommet - faget
På It’s learning har lærere mulighet til å legge til og ta bort blokker. Det er mulig å flytte elementer
opp og ned i rommet/faget. Innholdet i de ulike mappene kan omorganiseres slik at nye dokumenter,
mapper eller oppgaver blir liggende øverst. Man kan legge inn linker (pekere) i rommet og legge til
oppslag med informasjon om ukas læringsmål, kriterier og oppgaver. Det kan man ha linker til viktige
dokumenter og innleveringsmapper. Denne blokken tar ikke mer enn halve plassen i rommet dersom
jeg som lærer har bestemt det, og den legger seg øverst. Denne boksen kan man velge når skal
aktiviseres, deaktiveres eller om den skal være der for alltid. Den er selvfølgelig alltid redigerbar og
slettbar av lærer. Man kan som lærer legge inn ulike aktiviteter i rommet. Da kommer det opp en
kalender som viser hva man skal gjøre.
10

11. Lage blogg – lærer og elev
På It’s learning har alle mulighet til å lage en blogg. Denne bloggen kan man velge om skal være helt
privat, være synlig for gruppa til eleven, eller om den skal være synlig for alle som har Internett.
Søk-funksjon
Man kan søke både på interne og eksterne sider og dokumenter. Det er en god funksjon. Da kan man
finne raskt fram til dokumenter, mapper eller brukere som finnes på plattformen. Man kan velge
mellom å søke på It’s learning og på Internett.
11

12. La lærer velge visning: Lærer eller elev
Det kan være greit for lærer å se hvordan det ser ut for elevene når man legger ut tester osv. Da får
man også oversikt over aktive og inaktive mapper på It’s learning. Mapper som ikke er aktivert eller
som er deaktivert blir duset ned for elever og umulige å logge seg inn i. Lærervisning gir deg mulighet
til å logge deg inn og redigere det som er der.
Lage diskusjon i sanntid med video og lyd
Dette kan man i It’s learning, men det er lærer som må lage. Det er viktig at elevene kan gjøre dette.
Da kan de se hverandre når de snakker og diskuterer fag, det er lettere å kommunisere når man ser
den man kommuniserer med.
Legge til diskusjon
Dette er det også bare lærer som kan gjøre i It’s learning
12

13. Legge til notat – Legg til bilde med beskrivelse – Legg til side (beta)
Den gir lærer mulighet til å legge inn notater som elevene kan lese, eller bilder med beskrivelser og
en side med rik tekst og interaktivt innhold. Dette er da ment å være ressurser for elevene.
13

14. Legge til Digilib – Mitt bibliotek eller Importere fra innholdspakke
Når man velger det, kan man klikke på det man vil ha inn i It’s learning. Det legger seg da som
mapper under faget. Det har jeg gjort med Multi 1-7 og Cappelens atlas. Da slipper man å legge inn
de ressursene selv, man kan velge dem rett fra Digilib.
I mitt bibliotek kan jeg legge inn dokumenter som jeg alltid har, og dermed kan jeg legge dem inn i de
fagene det er hensiktsmessig på en rask måte.
Verktøy, leketøy, læringsplass, lagringsplass?
Det kommer helt an på læreren hva dette blir. Det er viktig at læreren har digital
kompetanse (Karlsen, 2006; 23 - 27). Skoleledelsen har selvfølgelig et stort ansvar for at
dette blir et verktøy og en læringsplass samtidig som det også er en lagringsplass. Men det
er slik vi ser det et frynsegode med en læringsplattform som for eksempel It’s learning.
For at dette skal bli en læringsplass og et godt verktøy for elev og lærer, er man avhengig av
at lærer har høy kompetanse i bruk av læringsplattformen. Lærerens pedagogiske grunnsyn
vil også være avgjørende for hvor god læringsplassen blir med en læringsplattform. Hvis vi
skal komme med noen kritiske blikk fra vårt ståsted, er vår erfaring at det er stor forskjell fra
lærer til lærer. Vi har jobbet sammen med lærer som sier at; jeg skal bare følge dette kullet
her ut, derfor trenger jeg ikke lære meg hvordan dette kan brukes. Slik vi ser det har denne
typen lærere kanskje grodd litt fast i behaviorismen (Woolfolk, 2004; 126 – 161). Det er det
14

15. enkleste som fins å lage slike opplegg i læringsplattform. Det vil si en innleveringsmappe
med en karakter som tilbakemelding (Slemmen, 2009; 27 – 42).
Men dersom man har et sosialkonstruktivistisk syn på læring, vil man kunne utnytte en
læringsplattform for å leve etter dette pedagogiske grunnsynet (Woolfolk, 2004; 69-77).
Dersom man lager et prosessorientert dokument, vil man kunne gi tilbakemeldinger
underveis. Man kan velge om det bare er lærer som skal gi tilbakemeldinger eller om det er
alle eller deler av elevene som skal kunne gjøre dette (Slemmen, 2009; 61 – 83 og Høiland,
2007; 133 - 143). Dette støttes også av Asgjerd Vea Karlsen og Tor Arne Wølner i boka Den
femte grunnleggende ferdighet, 2007 side 61 - 64.
Et annet eksempel: Mål: økt lesehastighet: Man lar eleven lese inn en ukjent tekst i It’s
learning. Deretter leser eleven teksten høyt for andre elever, voksne eller for seg selv. Neste
trinn er å lese teksten inn på nytt. Da vil eleven kunne høre på gammelt og nytt opptak av
seg selv. Min erfaring er at eleven opplever å høre at de leser bedre når de har øvd på
teksten. Da vil de faktisk erfare selv at det er nyttig å lese en tekst flere ganger for å bli en
bedre leser. Da har eleven lært noe om egen læring (Skaalvik, 2005; 224-226 og Høiland,
2009; 119 - 120).
Når man bruker prosjekt som arena for læring. Det vil si prosjekt i It’s learning, kan man
jobbe med dokumenter over lang tid. Dersom man ønsker det, kan man lage en læringsbok
for elevene her, enten i gruppe eller som enkeltelev. Man kan ha en prosjektmappe der man
har for eksempel den første faktateksten man skriver på ungdomsskolen. Når man på 10.
trinn har jobbet med temaet mange ganger, kan man skrive om det samme temaet en gang
til. Deretter kan man sammenligne de to tekstene og se om det er noen endring i hvordan
man løser samme oppgaven når man har fått mer erfaring og mer informasjon. Dette vil
være med på å gjøre eleven mer metakognitiv i forhold til egen læring (Skaalvik, 2005; 224-
226).
Læringsplattformene er et godt sted for vurdering for læring. Dersom man lager oppgaver
som elevene skal levere inn, kan man i It’s learning velge om man skal ha vurdering eller
ikke. Det er også mulig å velge karakter. Dersom elevene leverer inn et dokument; ppt, word
eller Open Office, kan man som lærer laste dette ned. De ulike skriveprogrammene har
forskjellige måter å legge inn kommentarer. Deretter kan man lagre dokumentet og laste en
ny versjon opp til elevene. Deres versjon ligger der fremdeles. I tillegg har man
kommentarfeltet i selve oppgaven som man kan bruke til å gi en tilbakemelding på hva som
kan bli bedre. I dokumentet kan detaljene ligge. Det som er mulig for eleven nå, er å lese
tilbakemeldingene for hvordan det kan bli bedre, laste ned sitt eget og lærers dokument for
å videreutvikle dokumentet. Ved å velge at man kan laste opp etter fristen, kan eleven laste
opp en ny versjon og få en ny karakter og en ny tilbakemelding (Skaalvik, 2005; 56).
15

16. Konklusjon
Vi tror lmser har kommet for å bli. De vil stadig bli forbedret slik at de mer og mer
tilfredsstiller de krav vi som lærer stiller. Slik vi ser det, burde det være bedre å være flere
sammen både for å utnytte hverandres kunnskaper og ikke minst øve et større trykk mot
utviklere av læringsplattformene. Det siste som ble opplyst på konferansen1 fra It’s learning i
Bergen i vår var i følge Liv Jenny Bø (rektor Åsen skole i Nedre Eiker2), at Drammensregionen
nå mest sannsynlig vil ta i bruk It’s learning. It’s learning og Microsoft har underskrevet en
intensjonsavtale om samarbeid. Dette samarbeidet vil blant annet gå ut på at Microsoft
implanterer Officepakken i It’s learning. Da kan alle elever med tilgang på It’s learning bruke
programmene til Microsoft via lmsen.
Den største utfordringen er kanskje å øke kunnskapen om hvordan man kan få lms til å bli en
læringsarena, ikke bare en lagringsplass. Vi ser definitivt mange muligheter. Dersom
intensjonsavtalen mellom It’s learning og Microsoft blir satt ut i livet, vil man også viske ut
skillene mellom de som har og de som ikke har Officepakke på sin hjemmepc. Da kan alle
som har It’s learning forholde seg til de samme programmene og kommandoene. Da slipper
man svar som: ”Jo, men jeg kunne ikke åpne det dokumentet jeg, for jeg har ikke
Officepakka”.
Kilder
Høiland, Terje, Wølner, Tor Arne, Fra digital ferdighet til kompetanse, 2007, Gyldendal Akademiske
Karlsen, Asgjerd, Wølner, Thor Arne, Den femte grunnleggende ferdighet, 2006, Gyldendal
Akademisk
Skaavik, Einar M, Skaalvik, Sidsel, Skolen som læringsarena, 2005, Universitetsforlaget.
Slemmen, Trude, Vurdering for læring i klasserommet, 2009, Gyldendal Akademisk
Woolfolk, Anita, Pedagogisk Psykologi, 2004, Tapir Akademisk Forlag
1
http://www.itslearning.no/brukerkonferansen
2
http://aasen.nek-skole.no/
16