Martin Svarva idéportalen ntnu_samling_021210
•Télécharger en tant que PPT, PDF•
0 j'aime•243 vues
Martin Svarva presenterer erfaringer fra NTNUs bruk av Ideportalen som koblingsverktøy, med vekt på hvordan de jobber for bidra til idefangst og utlysninger på Ideportalen.
Recommandé
Contenu connexe
Similaire à Martin Svarva idéportalen ntnu_samling_021210
Similaire à Martin Svarva idéportalen ntnu_samling_021210 (20)
Martin Svarva idéportalen ntnu_samling_021210
- 1. Ideportalen.no Der studenter og næringsliv møtes Nettverkssamling 02.12.2010
- 4. Få inn nye oppgaver og sommerjobber Markedsføring mot studenter Administrere og følge opp koblinger Markedsføring mot bedrifter, oppsøkende virksomhet Formidle alle oppgavene og sommerjobbene på www.ideportalen .no
- 6. Bedriften
- 15. Idébussen
- 16. Studentene Sett i gang! www.ideportalen.no Veileder: OK? Ide! Legger inn søknad til bedriften Bedriften: OK? Student: Hva skal jeg skrive om?
Notes de l'éditeur
- Oppsummerer det som hovedmålsettingen med Idéportalen Som universitet er vårt oppdrag å utdanne kandidater som har den kunnskapen nasjonen trenger Det innebærer faglig, akademisk kunnskap, teoretisk grunnlag, beregnings-, og analysekapasitet osv Men også: Kunnskap om hvordan arbeidslivet fungerer, hvordan er hverdagen må kunne relatere den faglige kunnskapen til hvordan den skal anvendes i praksis gode kandidater Skal du bli god i fotball, så må du spille mye fotball derfor verden utenfor
- Meget godt fornøyd med bruk av studenter De kjenner fagmiljøene godt, og har mange kontakter Får gjort mye på kortere tid
- Markedsføring mot bedrifter: Gå via eksisterende nettverk og kanaler: NHO, NiT, Bedriftsforbundet, Næringshager- og parker, Industriklynger, Utspring, Innovasjon Norge, Fylkeskommuner, VRI Trøndelag Kanskje Manpower? Telefon, e-post, møter, bransjedager, møter. Veldgi oppsøkende Markedsføring mot studenter: Generell og spesifikk. Spesifikk vil si at vi markedsfører en gitt oppgave til et gitt fagmiljø eller en gitt gruppe studenter. Generell markedsføring innebærer inn i forelesning, stands, roll-ups, flyers, bannere, alle mulige slags tiltak. Kun kreativitet som begrenser, men har ikke mye penger til betalt markedsføring.
- Har mange utfordringer liggende i skuffer og skap Har ikke tid og ressurser selv ”noen” kan være en student
- ” Hvordan drive bank og kommunisere med msn- og facebook-generasjonen? Må vi møte denne generasjonen ansikt til ansikt på nett, eller kan vi drive slik som nå?” Kan se ting fra nye sider, peke på ting på som ikke har blitt tatt opp før, vi ser oss ofte blinde på eget arbeid ” Høyskolebakken er veldig bratt” > kontakt med fagmiljø, en fot innenfor REKRUTTERING! Studentene får en god opplevelse, nettverk gode relasjoner
- Markedsføring mot bedrifter: Gå via eksisterende nettverk og kanaler Når ut til mange bedrifter på en gang, få kontaktpersoner Manpower siste tilskudd, mål om langsiktig samarbeid.
- Markedsføring mot bedrifter: Gå via eksisterende nettverk og kanaler: NHO, NiT, Bedriftsforbundet, Næringshager- og parker, Industriklynger, Utspring, Innovasjon Norge, Fylkeskommuner, VRI Trøndelag Telefon, e-post, møter, bransjedager, møter. Veldig oppsøkende! Turneer. Visse perioder av året av vi reiser rundt, samle mye på en gang.
- Startet med nyehetssak som ble lagt på Idéportalen OG sendt ut i nyhetsbrev
- Responsen har vært god
- Men i tillegg må vi selv lete opp og ta kontakt med rekker av bedrifter
- Hvordan markedsfører vi mot studenter? Deler i generell og spesifikk markedsføring Generell går på alt som retter seg mot studenter som sådan, generell synlighet
- Spesiell går på det som retter seg inn mot et fagmiljø, en gruppe studenter
- Skape liv og røre! Møte næringsliv, skape koblinger, gjøre studenter og akademia tilgjengelig for næringslivet
- Gangen i oppgaveformidlingen: Ikke noen faste rutiner FORDI: Ulikt fra institutt til institutt, fra fakultet til fakultet hvor tett oppfølgingen er Hvis vi vedtar en fast rutine, så er det garantert noen denne ikke passer for ANIMASJON Utfordringen: Veileder-leddet Veldig opptatt av kvalitetssikring: Hvordan vet vi at dette er bra nok?