Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Tendances
Tendances (20)
En vedette
En vedette (17)
Similaire à Bård Øistensen, Husbanken
Similaire à Bård Øistensen, Husbanken (20)
Plus de insam
Plus de insam (20)
Bård Øistensen, Husbanken
- 1. Bolig – utfordringer og mulige veier videre Bård Øistensen, administrerende direktør, Husbanken
- 2. Norsk boligpolitikk – i verdenstoppen! • Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden – til en svært lav kostnad • Unikt samspill mellom marked og politikk – supplerende og korrigerende, omfordelende og utjamnende • Unik rollefordeling, ansvarsdeling og organisering mellom stat, kommune, bransje og ideelle organisasjoner • Eierlinje og skattefordeler 28. mar. 2012
- 3. Husbanken: Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy • Husbankens rolle: Supplere der markedet svikter • Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper • Bidra til å øke forsyningen av rimelige boliger • Bidra til å øke forsyningen av boliger med høy kvalitet • Bidra til boligforsyning i områder med lav vekst • Bidra til kompetanseutvikling
- 4. Husbankens metode • Oppnå velferdsgevinster gjennom kommunene og byggebransjen • Tilrettelegge for nærhet til markedene • Tilrettelegge for samarbeid på kommunens premisser • Tilrettelegge for helhetlige tilnærminger • Tilrettelegge for økt samarbeid med øvrige velferdsaktører
- 5. Kommunale utviklingsprogrammer • • • • Langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer. Målet er utvikling av nye, varige løsninger innenfor et helhetlig, målrettet, lokalt forankret boligsosialt arbeid. Samtlige av Husbankens virkemidler står til rådighet Samarbeidskommunene prioriteres i forhold til ressursbruk 28. mar. 2012 5
- 6. Husbanken oppnår gode resultater • • • • Nok et år med høy etterspørsel Svært lave tapstall på startlån Antall bostøttemottakere har stabilisert seg på et høyt nivå Kommunenes bruk av Investeringstilskuddet i Omsorgsplan 2015 viser en positiv økning • Økt forbruk på alle ordninger • Flere boliger med høy kvalitet • Boligens betydning i velferdspolitikken har fått svakt fotfeste • Er Husbankens metode og virkemidler innrettet på en slik måte at rollen som markedskorrektiv ivaretas godt nok?
- 8. Boligutvalget viser vei…mer av det samme? • Tydelig tilslutning til hovedlinja i norsk boligpolitikk • HBs metode er vellykket og må forsterkes • Samordne den statlige innsatsen på kommunenes premisser • Balansert styrking av eierlinja, og utvikling av et prof. leiemarked. • Åpner diskusjonen om lovfestet plikt til å hjelpe, og rett til å bo godt • Selektive støtteordninger foreslås styrket/videreutviklet • Utvalgets mandat var avgrenset i forhold til boligbygging. Skal inngå i kommende st. melding. .
- 9. Vi har verdens beste boligstandard…men: • • • • • • • • • • 150 000 vanskeligstilte 74 000 barn lever i familier med vedvarende lav inntekt 6 000 bostedsløse – Økende antall barn Flyktninger som skal bosettes, mellom 5000 og 10 000 de nærmeste årene. Økende antall mindreårige Økende ubalanse mellom tilbud og etterspørsel Store demografiske utfordringer Bare 7 prosent av dagens bygningsmasse er tilgjengelig for rullestolbrukere. Boligsektoren: En av miljøverstingene Urbanisering: Opphopning av levekårsproblemer Fraflytting: Manglende investeringer i områder med lav vekst
- 10. Husbanken har metoden. Men har vi musklene? Bevilgninger 2010 - 2012 2010 2011 2012 15 20 15 0,448/ 948 1,555/ 2000 1,202/ 1500 Studentboliger (antall hybelenheter) 1200 1054 1000 Tilskudd til utleieboliger (millioner) - 404,6 430 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig (millioner) - 399,6* 435* Boligsosialt kompetansestilskudd (millioner) 69 70 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet (millioner) 33 25 28 3 147,5 3770 3250 43 46 47,5 - - 20 Samlet låneramme (milliarder) Investeringstilskudd (omsorgsboliger/ sykehjem) (mrd./ ant. plasser) Bostøtte (millioner) Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling (millioner) Tilskudd for etablering i distriktene (millioner) * Tilskuddet er ikke overførbart. Summen er dermed total bevilgning, ikke tilsagnsramme
- 11. Hvordan styrke etterspørselsevnen til vanskeligstilte? • Bostøtte • Økt bevilgningsnivå bør vurderes • Boligtilskudd • Ordningen fungerer godt. Bevilgningsnivå må samstemmes med bostøtta • Startlån • Startlånet skal fortsatt være et effektivt virkemiddel. Det bør vurderes å spisse produktet i forhold til målgruppe • Samspill mellom produktene må utnyttes bedre (Virkemiddelpakka) • Kunnskapsnivået og kompetansen må heves
- 12. Hvordan bidra til å øke forsyningen av boliger til vanskeligstilte grupper? • Grunnlån • Det bør vurderes om produktet skal spisses bedre i samsvar med Husbankens rolle • Boligtilskudd til utleieboliger • Ordningen bør gjennomgås med sikte på større fleksibilitet. Bevilgningsnivå samstemmes med bostøtte • Investeringstilskudd • Med økte satser fungerer ordningen godt i forhold til hensikten • Tilskudd til studentboliger • Ordningen bør gjennomgås. Bolig- eller studentpolitikk? • Bostøtte
- 13. Hvordan bidra til å øke forsyningen av boliger med høy kvalitet? • Universell utforming • Norge universelt utformet 2025 • Miljø og energi • EU-direktiver med høye ambisjoner. Miljøhandlingsplanen • Byggeskikk • Kunnskaps- og kompetansespredning • Nye kvalitetskrav til Grunnlån • Det offentlige skal gå foran • ESA-regler/konkurransevridning • Husbanken ønsker en tydeligere rolle og sterkere virkemidler når det gjelder den eksisterende boligmassen
- 14. Nye kvalitetskrav til grunnlån innført fra 1. juli Husbankens kvalitetskrav ligger over teknisk forskrift både for energi, miljø og u.u. Vi krever • Mindre varmetap • Lavere energiforbruk • Større grad av u.u Veileder på nett: Husbanken.no 28. mar. 2012 14
- 15. Koster det mer å bygge med kvalitet? «Ja takk, Skanska» - Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig DN 13.3 «Selvaag Bolig bygger i dag ikke boliger selv. Vi kjøper entreprenørtjenester i markedet, og en av våre leverandører er nettopp Skanska. Tilbudene, blant annet fra Skanska, bekrefter våre påstander om at boliger som skal bygges etter nye forskrifter er betraktelig dyrere å bygge. Vi synes at det er positivt at Skanska nå mener at de er så innovative at de skal klare å løse utfordringene forbundet med nye krav uten at det vil gjøre boligene dyrere. Hvis Skanska klarer dette, lover det godt for videre samarbeidsforhold»
- 16. Byggeskikk • Utvikling/ videreutvikling av byggeskikknøkkelen • Utviklingen av et kompetanseprogram i byggeskikk/ arkitektur. Kurs/utdanning • Erfaringsbasert master i “Innovativ by- og stedsutvikling” • Kompetanseutvikling – piloter • Statens byggeskikkpris - sekretariat • God byggeskikk defineres av Husbanken som: • “… en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensynet til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk og energi, universell utforming og estetikk inngår i en stedlig helhet”.
- 17. Positiv kvalitetsutvikling Boliger med tilsagn om grunnlån og andel universell utforming og/eller miljø- og energikvaliteter Prosent 2010 2011 Boliger i alt 3 871 5 698 Universell utforming og/eller miljø og energi 2 666 5 311 Universell utforming 2 471 4 973 Miljø og energi 1 474 4005 Universell utforming og miljø og energi 1 279 3 667 Type kvalitet Fra Husbankens årsrapport 2011
- 18. Grunnlånet Også et boligsosialt virkemiddel • Sammenhengen mellom produksjonsomfang og priser • Ubalanse i markedet kan skape flere vanskeligstilte. Bekymringsfullt i pressområder • Kraftfullt virkemiddel til finansiering av boligsosiale prosjekter • Kraftfullt virkemiddel til kvalitetspåvirkning • Konjunkturstabiliserende • Krevende forhold til EØS-regelverket • Er Husbankens grunnlån et «nisje-produkt?»
- 19. Spesiell rentesituasjon nå Forfall Fast 3 år Fast 5 år Fast 10 år Fast 20 år Månedlig 2,080 2,374 2,862 3,057 Flytende rente er 2,472
- 20. Renteutviklingen i ulike markeder
- 22. Hovedkonklusjoner • • • • • • • • Mangel på statlig samordning, komplisert, tidkrevende og lite forutsigbar planprosess, Lite robuste planer – gir ikke grunnlag for boligbygging over tid, nye tekniske forskrifter, krav til u.u. og nye energiregler fordyrer og forsinker, dårlig sammenheng mellom infrastruktur og hvor det bygges boliger. Anbefaler eget boligdepartement, Etterlyser rikspolitiske retningslinjer for boligforsyning i områder m vekstpress. Husbankens utlånsramme bør utvides til 20 mrd.
- 23. Bidra til boligforsyning i områder med lav vekst Distriktssatsinga • Kunnskapsutvikling, kompetanseheving og bedre løsninger for økt boligetablering gjennom bedre forankring av boligpolitikken i det kommunale planarbeidet, og økt engasjement blant flere aktører i kommunen. • En tilskuddsordning til oppføring, kjøp og utbedring av boliger for utleie til personer som ønsker å etablere seg i kommunen • Kommunene må utarbeide en helhetlig boligpolitisk plan, og forplikte seg til å utvikle ny kunnskap, øke kompetansen og dele sine erfaringer med kommuner som ikke deltar i satsingen.
- 25. Innovasjon i omsorg • Hagenutvalget foreslår å styrke virkemidlene til ombygging og fornyelse. • System for klassifisering av boliger med utgangspunkt i kravene til universell utforming • Økt fokus på boliger som har infrastruktur tilrettelagt for ny velferdsteknologi • Behovet for kapasitetsvekst kommer først om 10- 15 år. innsatsen må rettes mot modernisering og utskifting av eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Nær halvparten av landets 90 000 institusjonsplasser er modne for fornyelse.
- 26. Gode boforhold til et økende antall eldre • De fleste vil bo hjemme • Samfunnskostnadene ved nybygging er urealistiske • Bare 7 prosent av boligmassen er tilgjengelig for rullestolbrukere • De fleste får omsorgstjenester i sine egne hjem • Velferdsteknologi blir vesentlig. • Samhandlingsreformen stiller store krav til kommunene • Omsorg til folket vs. folket til omsorg • Bør en større andel av investeringsmidlene overføres til utbedring? Norske fjøs er mer teknisk avanserte enn norsk hjem
- 27. La ikke de unge forsvinne i eldrebølgen • «Drop outs» fra skoleverket (Ny giv) • Økende antall blant bostedsløse • Startlånordningen under press • Manglende fungerende leiemarked • Ei gruppe med etableringsbehov kan bli uten tilbud
- 28. Er områderettet innsats en konstruktiv strategi? • Områderettet vs. målgrupperettet innretting av virkemidler • Husbankens strategi er en kombinasjon, og begrunnelsen er velferdspolitisk • Bevilgning 2012 er 47.5 mill. kr. • Oslo (Groruddalen), Bergen og Trondheim. Flere har meldt interesse.
- 29. Viktige prinsipper for Husbankens medvirkning • Bygge på stedets egne ressurser. • Partnerskap. Lokal forankring og kommunalt eierskap/ medfinansiering • Satsingen må være helhetlig. Både fysiske og sosiale tiltak • Profesjonell organisering, ledelse og styring • Positivt fokus på å utløse ressurser og muligheter • Langsiktighet – 5 – 7 år • Evalueringene er positive, men • …husbanken må videreutvikle modellen med sikte på bedre integrering av øvrige finansielle produkter, og samordning med det kommunale programarbeidet.
- 30. Oppsummering – mulige veier videre • Det meste er vellykket, ikke tull med det som går bra • Boligpolitikken er tjent med at Husbankens rolle som markedssupplement står fast. Den må tydeliggjøres ytterligere: • Vi har ingen rolle når det gjelder å stimulere generell boligbygging…men kan bidra som konjunkturstabilisator • Vi har en viktig rolle med å bidra til økt boligforsyning til vanskeligstilte, til økt kvalitet og til distrikter med lavt pant • Det må legges til rette for en sterkere integrering av boligpolitikken i velferdspolitikken (Housing First prinsippet) • Det er behov for tiltak stimulerer til økt boligproduksjon • Ikke rør kvalitetsambisjonene • Se nærmere på planprosessen
- 31. Oppsummering forts. • Mange av virkemidlene har et tilfredsstillende bevilgningsnivå, men det er behov for videreutvikling av • Startlånet. Er under press og må håndteres både finans- og boligpolitisk. • Boligtilskudd til utleieboliger. Fleksibiliteten må øke • Tilskudd til studentboliger. Avlastning av presset på utleiesektoren Boligpolitikken trenger en ny • Utfordringene med en sterkt økende eldrebefolkning er store, men ikke glem barn og unge Stortingsmelding. Vi imøteser den med • Sterkere fokus på eksisterende boliger og velferdsteknologi spenning. • Områderettet virkemiddelbruk kan være en vei videre, men modellen må videreutvikles • Etablering av virkemidler som gjør det mulig å utvikle en profesjonell utleiesektorer • Fortsatt stort behov for tung satsing på kunnskaps- og kompetanseutvikling.