Husbankens perspektiv på hvordan man kan nå boligpolitiske mål. Ved. regiondirektør i Husbanken, Morten Sandvold.

1. Hvordan realisere boligpolitiske mål
- et Husbank perspektiv
Morten Sandvold
avdelingsdirektør
14. apr. 2011 1

2. Omstillingen i Husbanken
Fra generell til selektiv
innretning
Fra volum til kvalitet
Fra produksjon til boligsosialt
fokus
Fra investering til
konsumentstøtte
Fra personmarked til
kommune
Fra boligpolitikk til velferd
14. apr. 2011 2

3. Boligbyggingen og Husbankens
finansieringsandel
35 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
HB-andel
2010*
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
0
2002
Antall boliger
30 000
Igangsat t i alt
* Siste tilgjengelige tall
14. apr. 2011 3

4. Innhold
Del 1 : Boligmarked og boligpolitikk
Del 2 : Selektive økonomiske virkemidler
Del 3 : Kommunen betyr mest for den som
trenger den mest
14. apr. 2011 4

5. Del 1
Boligmarked og boligpolitikk
14. apr. 2011 5

6. Boligmarkedet
Sentralisering/urbanisering/fortetting
Nye familiemønstre - i1960 3 personer pr
bolig, i 2010 2
Etterspørselen øker mer enn tilbudet - det
bygges for få boliger
Arealer til boligbygging
Omdisponering av eiendomsmasse ?
14. apr. 2011 6

7. Eie eller leie
80 % er selveiere !
4 % av boligmassen er offentlig disponerte
utleieboliger ( Sverige 22%, Danmark 20 %)
Fattigdomsfellen
500 mill i året i tilskudd til utleieboliger
Fra leie til eie
14. apr. 2011 7

8. Boligfesten fortsetter !
Prisene har steget med 9 % på 12 mndr
Økte priser gir økt formue
En av to sier de tåler 4% renteøkning (FNO)
Mer enn 250000 husholdninger har lån som
er 3g inntekten eller mer, mange 5 g..(2008)
Finanstilsynet er bekymret
Innenfor og utenfor
14. apr. 2011 8

9. DT 12.4 : Stor boligmangel
39 barn i Drammen bor i familier som står i
kø og venter på kommunal bolig. En familie
har ventet helt siden 2009.
Allikevel ligger det ikke penger i budsjettet
til flere boliger.
14. apr. 2011 9

10. Samspill mellom boligmarked og boligpolitikk –
politikken er supplerende og korrigerende,
omfordelende og utjamnende i forhold til
markedet
Husbanken har fokus på kvalitets- og
velferdspolitiske aspekter – men i dette
foredraget er velferdsfokuset tema
14. apr. 2011 10

11. Hvorfor velferdsfokus?
Bolig er sammen med arbeid og helse
grunnleggende elementer i velferdsstaten
Avgjørende for deltakelse i arbeidslivet og for
helse
Avgjørende for deltakelse i sosialt liv (”dør til
omverdenen,” identitetsskapende – adresse)
Velferdspolitiske målsettinger er selve
begrunnelsen for å ha en boligpolitikk
Avgjørende for god rehabilitering
Evner velferdspolitikken, og særlig Husbanken,
og utnytte dette potensialet?
14. apr. 2011 11

12. Del 2
Selektive økonomiske virkemidler
14. apr. 2011 12

13. Er det behov for intervensjon?
Utviklingen i lønn pr årsverk og utviklingen i
boligprisene. Indekser, 1981=100
700
Lønnsnivå
600
Boligprisnivå
500
400
300
200
100
14. apr. 2011 13
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
1990
1989
1988
1987
1986
1985
1984
1983
1982
1981
0

14. Utviklingen i årsinntekt etter skatt for utvalgte grupper og
utviklingen i boligprisene (1990=100)
800000
2000000
700000
1800000
1600000
1400000
500000
1200000
400000
1000000
300000
800000
600000
200000
400000
100000
200000
0
0
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
Inntekt i kr
600000
14. apr. 2011 14
Barnefamilier
Unge i
etableringsfasen
Enslige forsørgere
Boligpriser korigert
for konsumprisindeks

15. Bostøtte
– det viktigste boligsosiale virkemiddelet
Nytt regelverk fra 2009
åpnet for at alle med lave
inntekter i forhold til
boutgifter kan søke bostøtte.
Enklere og mer treffsikker
ordning
Økt bostøtte til barnefamilier
og enslige vanskeligstilte
Bevilgning på 3,8mrd. kr i
2011, mot 2,5 mrd. kr i 2008.
14. apr. 2011 15

16. Bostøtte 2008-2010
Antall
130000
110000
2008
2009
2010
90000
2011
70000
jan
feb
mar
apr
mai
jun
jul
Måned
14. apr. 2011 16
aug sep
okt
nov des

17. 14. apr. 2011 17

18. Startlån 2005-2010
10000
6000
9000
5000
7000
4000
6000
5000
3000
4000
2000
3000
2000
1000
1000
0
0
2005
2006
2007
2008
Antall boliger
2009
Beløp utbetalt
14. apr. 2011 18
2010
Mill. kr
Antall boliger
8000

19. Del 3
Kommunen betyr mest for den som trenger
den mest
14. apr. 2011 19

20. Velferdspolitiske utfordringer
Andelen fattige øker - fra ca. 5% i 2000 til 7% i 2008
(EU def.)
6 000 bostedsløse – mange med rusmiddelavhengighet
og dårlig psykisk helse. Økende antall barn
Flyktninger som skal bosettes, 5000 -10 000 årlig.
Eldrebølgen. Behov for omsorgsboliger og sykehjem
Større krav til universell utforming og tilrettelegging for
eldre i eksisterende bebyggelse og nye boliger.
Marginalisert ungdom.
14. apr. 2011 20

21. Kommunenes ansvar for
velferdsproduksjon
Det velferdspolitiske praksisfeltet ligger i stor
grad i kommunene. Boligpolitikken er ikke
godt nok integrert i dette praksisfeltet.
Husbankens oppgave med å styrke boligens
betydning i velferdssammenheng er umulig
uten et forpliktende og langsiktig samarbeid
med kommunene
14. apr. 2011 21

22. Organisatoriske utfordringer i kommunenes
boligforvaltning og boligpolitikk
Fragmentert organisering
Uklar ansvarsfordeling og rolleavklaring
Manglende forankring på strategisk nivå
Uformell koordinering av boligsosialt arbeid
14. apr. 2011 22

23. Kunnskapsrettede utfordringer
Kunnskaps- og kompetanseutvikling knyttet til
boligsosialt arbeid
Behov for å utnytte allerede eksisterende
kunnskap og kompetanse bedre
Behov for kunnskap om boligbehov
14. apr. 2011 23

24. Boligsosialt utviklingsprogram
Plan – prosjekt - program
Langsiktig og forpliktende
samarbeid med kommuner
med store boligsosiale
utfordringer.
Samarbeidskommunene
prioriteres i forhold til
ressursbruk
14. apr. 2011 24

25. Programkommuner, Region Sør
Fra 2010
- Drammen, Arendal, Skien, Porsgrunn, Larvik
og Sandefjord
Fra 2011
- Kristiansand, Mandal, Nedre Eiker,
Holmestrand
14. apr. 2011 25

26. Utvikling på kommunens premisser
Hovedansvaret ligger hos kommunene
Problemstillingene må løses lokalt
Permanente utfordringer i kommunene krever
permanente løsninger i kommunene
Langsiktighet for å få til læring og endring i handling
Partnerskap formalisert gjennom en samarbeidsavtale
skaper gjensidig forpliktelse mellom
Husbanken og kommunen
14. apr. 2011 26

27. Programmets livsløp 3-5 år
I Forberedende fase
– Søknad om deltakelse
– Samarbeidsavtale
II Planfase – organisering av programarbeidet
– Forankring og medvirkning i kommunene
– Kunnskapsinnhenting og foranalyse
– Utarbeiding av programplan
III Gjennomføringsfase
– Gjennomføre tiltak/delprosjekter
– Utarbeide årlige aktivitetsplaner
IV Videreføringsfase
- Implementering og videreføring av arbeidet i kommunens drift
14. apr. 2011 27

28. Er det mulig å si noe om effekter så langt?
Effekter for deltakerkommuner
– Bedre beslutningsgrunnlag
– Økt bevissthet og oppmerksomhet om boligsosialt
arbeid
– Kunnskaps- og erfaringsdeling
– Økt virkemiddelbruk
14. apr. 2011 28

29. Effekter for Husbanken
– Økt forståelse av boligens betydning innenfor
velferdsfeltet
– Videreutvikling av Husbankens finansielle- og
kunnskapsrettede produkter
– Rollen som utviklingspartner for kommunene er
tydeliggjort
Effekter for målgruppene
14. apr. 2011 29

30. Housing First
Kvalifisering før bolig - trappetrinnsmodell
Boevne som ekskluderende begrep
Bolig som rettighet
Housing First – Sam Tsemberis, Pathways to
housing 1996
Internasjonal forankring
Trygghet gir forutsetning for mestring
14. apr. 2011 30

31. Housing First
Ikke Housing Only – koordinerte og
sammensatte velferdstjenester
ACT-team – kvalitet i oppfølgingstjenester
Housing First lønner seg (Dennis Culhane)
Drammen 2011 – stort hjerte, stort mangfold
14. apr. 2011 31

32. Takk for oppmerksomheten!
14. apr. 2011 32