SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  81
Utvikling av  vurderingskompetanse  og  vurderingskultur Ringve vgs 17.06.2010
Innhold ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Fokus på elevenes læring ,[object Object],[object Object],[object Object]
Fokus på elevenes læring  (forts.)   ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Fokus på elevenes læring  (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Fokus på elevenes læring  (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Vurdering og læring ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Vurdering og læring ,[object Object],[object Object]
Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger ,[object Object],[object Object],” Departementet vil understreke at tilpasset opplæring ikke innebærer at hver enkelt elev har krav på en individuell plan for sin opplæring eller at mer tid bør benyttes på individuelt arbeid. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon.” St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen s. 74
Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger   (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object]
Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre   (forts.)   ,[object Object],[object Object],[object Object],Hvor er ”den nærmeste utviklingssonen”?
[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre   (forts.)
Hva er vurdering? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam 2006
Forskning   Hvorfor vurdere? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Forskning (forts.)  Hvorfor vurdere? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Hvorfor gi tilbakemeldinger? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],Forskning (forts.)
Forskning (forts.) Hvordan gi tilbakemelding? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],http://www.qca.org.uk/libraryAssets/media/beyond_black_box2.pdf Hvordan  gir jeg  tilbakemelding?
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter 1.8.2009 §  3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.         Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.         
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter   (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object]
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter   (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter   (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter   (forts.) ,[object Object],[object Object]
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter  (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object]
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter  (forts.) ,[object Object],[object Object]
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter  (forts.) ,[object Object],[object Object]
Vurderingskultur ,[object Object],[object Object],[object Object],Hva kjennetegner vurderingskulturen på min skole?
Hva kjennetegner en god vurderingskultur? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
[object Object],[object Object]
Planlegging av undervisning og vurdering for læring   ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Fra kompetansemål til delmål ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],Hvordan vil dere vurdere disse kriteriene?
Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål ,[object Object],[object Object]
Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål  (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Fra kompetansemål til delmål Delmål ,[object Object],[object Object],Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten Det spiller ingen rolle, sa Alice Da spiller det heller ingen rolle hvor du går,  sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland
Fra kompetansemål til delmål Delmål  (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Å formulere delmål  (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],Nyttig huskeregel: Et mål skal kunne vurderes, dvs. at det må formuleres slik at man i neste omgang kan si i hvilken grad har eleven har nådd målet.
Kompetansemål:  Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:  - delta i enkle, spontane samtalesituasjoner  - forstå og bruke tall i praktiske situasjoner - kommunisere med forståelig uttale  - forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner  Delmål:  Eleven kan delta i en samtale om klokka på tysk Absurd  eller genialt? Diskuter Jeg kan uttale alle ord og setninger korrekt og med riktig intonasjon Jeg kan uttale de fleste ord og setninger korrekt Jeg kan uttale mange ord slik at de blir forstått Jeg kan lytte aktivt og tar ansvar for at samtalen om klokka på tysk føres videre Jeg kan delta i en samtale om  klokka på tysk med andre Jeg kan delta i en samtale om klokka på tysk, men trenger noe hjelp Jeg kan stille og svare på spørsmål om hva klokka er med hele setninger Jeg kan stille og svare på de fleste spørsmål om hva klokka er Jeg kan svare på spørsmål om noen klokkeslett med enkeltord/tall Jeg kan si alle klokkeslett med hele setninger Jeg kan si hva klokka er når den er hel, halv, kvart på og kvart over Jeg kan som regel si hva klokka er når den er hel og halv Jeg kan si alle tall fra 0 til 100 på tysk Jeg kan si alle tall fra 0 til 50 på tysk Jeg kan si alle tall fra 0 til 20 på tysk Høy Middels Lav Kjennetegn på måloppnåelse
Sammenhengen mellom  vurdering og motivasjon ,[object Object],[object Object],[object Object]
Fra delmål til kjennetegn ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Gradering av kjennetegn Kan beskrive hvorfor Kan beskrive hvordan Kan beskrive hva Spørreord  Kan alle Kan mange Kan noen Kan 30 Kan 20 Kan 10 Mengde  Kan sammenligne og begrunne Kan fortelle om Kan beskrive Kan vurdere Kan anvende Kan gjengi Verb Høy Middels Lav
Fra delmål til kjennetegn Taksonomier ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Fra delmål til kjennetegn Taksonomier  (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Taksonomi for kunnskapsmål  (Bloom) 17.01.2010 ©  Å huske; faktakunnskap, gjenkalle og gjenkjenne Å forstå; oversette, tolke, vise forståelse Å anvende; Bruke tilegnet informasjon i andre (kjente) situasjoner  Å analysere; dele opp i deler for å undersøke grundigere  Å evaluere; bedømme noe, bruke kriterier  Å skape; kombinere informa-sjon til nye situasjoner for å lage nye produkter, idéer etc
Taksonomi for ferdighetsmål (Simpson) 17.01.2010 Oppmerksomhet Handlingsberedskap Utprøvende handlinger Vanemessige handlinger beherskes Komplekse ferdighetsmønstre Egenbaserte, kreative ferdighetsmønstre
Taksonomi for holdningsmål (Krathwohl) 17.01.2010 Oppmerksom på noe Forholder seg til og gjør noe Gjør seg opp en oppfatning Ser sine egne og andres oppfatninger  Bygger et totalt  verdisystem
Å formulere kjennetegn ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],Nyttig huskeregel: Et kjennetegn skal gi svar på formuleringen:  ” Det er godt nok når …”
Eks. skjema kjennetegn 2 Lærers vurdering  Egen vurdering  Høy kompetanse Lærers vurdering  Egen vurdering  Middels kompetanse Lærers vurdering Egen vurdering Lav kompetanse Mål 1
Å formulere kjennetegn Et språk eleven forstår ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Å formulere kjennetegn Et presist språk ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Å formulere kjennetegn Et positivt språk ,[object Object],[object Object]
Grunnleggende ferdigheter ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Framføre muntlig Jeg snakker høyt og tydelig Jeg kan svare på  spørsmål   fra tilhørerne Jeg kan i noen grad svare på spørsmål fra  tilhørerne Den muntlige framføringen min har  tydelig og ryddig visuell støtte Jeg kan bruke ulike hjelpemidler som visuell støtte Jeg kan bruke hjelpe- midler i framføringen  min Jeg snakker ved hjelp av noen få støtteord Jeg snakker med noe støtte fra manuskript Jeg snakker med mye støtte fra manuskript Framføringen min er  saklig   og har en rød tråd Framføringen min har en begynnelse og en  avslutning Jeg kan presentere noen enkelte  elementer fra det valgte temaet Høy  E  L Middels  E  L Lav  E  L  Kjennetegn på måloppnåelse
Skrive en faktatekst Jeg kan dele teksten min inn i hensiktsmessige avsnitt Jeg kan plassere mange avsnitt korrekt Jeg forsøker å dele teksten min i avsnitt Jeg kan skrive en tekst med god og presis oppbygging Jeg kan skrive en tekst med en tydelig begynnelse og slutt Jeg kan skrive noe sammenhengende tekst Jeg skriver bortimot alle ord riktig Jeg skriver mange ord riktig Jeg skriver noen ord riktig Jeg kan skrive varierte og korrekte setninger med god flyt Jeg behersker stort sett bruk av komma og punktum Jeg kan skrive stor bokstav etter punktum Høy Middels  Lav  Kjennetegn på måloppnåelse
Læringsstrategier ,[object Object],[object Object],[object Object]
Dette kan være: I forhold til grad av måloppnåelse…. ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],Vurdere eget  arbeid Gjennomføre et arbeid Planlegge eget arbeid
Planlegging – gjennomføring - vurdering For eksempel: Bruk av kilder/lærestoff Tidsplan Mine mål Arbeidsmåter  Egner seg kanskje best som egenvurdering? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],- Jeg bruker mer enn 1 kilde - Jeg setter opp en detaljert tidsplan og følger den stort sett - Jeg velger ulike arbeids- måter og kan forklare  hvorfor - Jeg velger realistiske kjennetegn (mål) og  kan forklare hvorfor - Jeg når de fleste målene  mine - Jeg bruker 1 kilde - Jeg setter opp en  - tidsplan med noe hjelp  - Jeg velger en  arbeidsmåte - Jeg velger mine  kjennetegn (mål) Høy  E  Middels  E Lav  E
Vurdering og tilbakemelding ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],Forskning
Forskning (forts.) Hvor ofte gi tilbakemelding? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Dette gjelder også for utvikling av sosiale ferdigheter ,[object Object],[object Object]
Forskning (forts.) Hvor ofte gi tilbakemelding? William 2008 Ulike hensikter – hva gjør vi når og hvorfor? Tilbakemelding gitt etter Virkning på elevenes læring et langt tidsrom (halvårsvurdering) Liten påvirkning  et mellomlangt  (periode) Noe påvirkning  et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning
Hvorfor gi tilbakemeldinger? Erfaringer ,[object Object],[object Object]
Anerkjennelse  ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],Har du fått en tilbakemelding du husker? Hvorfor husker du den?
Oppgave ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Tilbakemeldinger Hva lærer elevene av slike tilbakemeldinger? Fra foredrag Udir v/ Botnan-Larsen, sept 2009 17.01.2010 © Gustafson (trine.gustafson@aschehoug.no) & Guldahl (tone.guldahl@imtec.org)                             
Å formulere kjennetegn   Elevmedvirkning ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Å formulere kjennetegn Elevmedvirkning  (forts.) ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Å gjennomføre et undervisningsforløp Spørsmål som fremmer refleksjon ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],Hvordan trekker dere elevene inn i vurderingsarbeidet?
Egenvurdering ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Kameratvurdering ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Kameratvurdering ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Å gjennomføre et undervisningsforløp Å arbeide mot målet ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Å gjennomføre et undervisningsforløp Å få tilbakemelding underveis   ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Å avslutte et undervisningsforløp ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Oppgave ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Dokumentasjon ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Skolestart Kartlegging Underveisvurdering Kartlegging Underveisvurdering Underveisvurdering Underveisvurdering Elevsamtalen Elevsamtalen Halvårsvurdering Halvårsvurdering Kartlegging Kartlegging
Sjekkliste for læreren i vurderingsarbeidet ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Alt dreier seg om elevenes læring   ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Alt dreier seg om elevenes læring  (forts.)   ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Hva husker elevene mine? ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]
Kilder ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]

Contenu connexe

Similaire à Ringve vurderingsfoiler.juni2010

Vurdering og undervisning
Vurdering og undervisningVurdering og undervisning
Vurdering og undervisningSimunen
 
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøetMateriell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøetUtdanningsdirektoratet
 
Ex cid 27 sept- HORIZON
Ex cid 27 sept- HORIZONEx cid 27 sept- HORIZON
Ex cid 27 sept- HORIZONExCID
 
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]viken fylkeskommune
 
Thomas nordahls föreläsning
 Thomas nordahls föreläsning Thomas nordahls föreläsning
Thomas nordahls föreläsningvivvan68
 
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutviklingPresentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutviklingRobert Lien Pettersen
 
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007janmor
 
K4 Elevvurdering Torill RøEggen
K4   Elevvurdering   Torill RøEggenK4   Elevvurdering   Torill RøEggen
K4 Elevvurdering Torill RøEggenguest48a882
 
Didaktikkoglereplanutvikling
DidaktikkoglereplanutviklingDidaktikkoglereplanutvikling
Didaktikkoglereplanutviklingasharift
 
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahleRettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahleHøgskulen i Sogn og Fjordane
 
Bærekraftig utdanningsledelse repskapet jun12
Bærekraftig utdanningsledelse repskapet jun12Bærekraftig utdanningsledelse repskapet jun12
Bærekraftig utdanningsledelse repskapet jun12Øyvind Sørreime
 
Lærerutdanning i praksis, Per Ramberg
Lærerutdanning i praksis, Per RambergLærerutdanning i praksis, Per Ramberg
Lærerutdanning i praksis, Per RambergUtdanningsdirektoratet
 
Skjema for refleksjon over egen undervisning forsterket lærerutdanning
Skjema for refleksjon over egen undervisning forsterket lærerutdanningSkjema for refleksjon over egen undervisning forsterket lærerutdanning
Skjema for refleksjon over egen undervisning forsterket lærerutdanningSimon Malkenes
 
Nettped idemyldring moduler
Nettped idemyldring modulerNettped idemyldring moduler
Nettped idemyldring modulerMagnus Nohr
 

Similaire à Ringve vurderingsfoiler.juni2010 (20)

Vurdering og undervisning
Vurdering og undervisningVurdering og undervisning
Vurdering og undervisning
 
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøetMateriell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet
 
Rom For Forbedring Rettighetsrapport 07 08
Rom For Forbedring   Rettighetsrapport 07 08Rom For Forbedring   Rettighetsrapport 07 08
Rom For Forbedring Rettighetsrapport 07 08
 
1. samling2 20110916
1. samling2 201109161. samling2 20110916
1. samling2 20110916
 
Arbeidslivsfag: Veileder om vurdering
Arbeidslivsfag: Veileder om vurderingArbeidslivsfag: Veileder om vurdering
Arbeidslivsfag: Veileder om vurdering
 
Ex cid 27 sept- HORIZON
Ex cid 27 sept- HORIZONEx cid 27 sept- HORIZON
Ex cid 27 sept- HORIZON
 
Vurdering for læring
Vurdering for læringVurdering for læring
Vurdering for læring
 
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
 
Thomas nordahls föreläsning
 Thomas nordahls föreläsning Thomas nordahls föreläsning
Thomas nordahls föreläsning
 
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutviklingPresentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
 
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
 
K4 Elevvurdering Torill RøEggen
K4   Elevvurdering   Torill RøEggenK4   Elevvurdering   Torill RøEggen
K4 Elevvurdering Torill RøEggen
 
Digital portfølje
Digital portføljeDigital portfølje
Digital portfølje
 
Didaktikkoglereplanutvikling
DidaktikkoglereplanutviklingDidaktikkoglereplanutvikling
Didaktikkoglereplanutvikling
 
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahleRettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
 
Bærekraftig utdanningsledelse repskapet jun12
Bærekraftig utdanningsledelse repskapet jun12Bærekraftig utdanningsledelse repskapet jun12
Bærekraftig utdanningsledelse repskapet jun12
 
Lærerutdanning i praksis, Per Ramberg
Lærerutdanning i praksis, Per RambergLærerutdanning i praksis, Per Ramberg
Lærerutdanning i praksis, Per Ramberg
 
Skjema for refleksjon over egen undervisning forsterket lærerutdanning
Skjema for refleksjon over egen undervisning forsterket lærerutdanningSkjema for refleksjon over egen undervisning forsterket lærerutdanning
Skjema for refleksjon over egen undervisning forsterket lærerutdanning
 
Elevmedvirkning for lærerutdannere På HiAk
Elevmedvirkning for lærerutdannere På HiAkElevmedvirkning for lærerutdannere På HiAk
Elevmedvirkning for lærerutdannere På HiAk
 
Nettped idemyldring moduler
Nettped idemyldring modulerNettped idemyldring moduler
Nettped idemyldring moduler
 

Ringve vurderingsfoiler.juni2010

  • 1. Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur Ringve vgs 17.06.2010
  • 2.
  • 3.
  • 4.
  • 5.
  • 6.
  • 7.
  • 8.
  • 9.
  • 10.
  • 11.
  • 12.
  • 13.
  • 14. Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam 2006
  • 15.
  • 16.
  • 17.
  • 18.
  • 19. Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter 1.8.2009 § 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.       
  • 20.
  • 21.
  • 22.
  • 23.
  • 24.
  • 25.
  • 26.
  • 27.
  • 28.
  • 29.
  • 30.
  • 31.
  • 32.
  • 33.
  • 34.
  • 35.
  • 36.
  • 37. Kompetansemål: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: - delta i enkle, spontane samtalesituasjoner - forstå og bruke tall i praktiske situasjoner - kommunisere med forståelig uttale - forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner Delmål: Eleven kan delta i en samtale om klokka på tysk Absurd eller genialt? Diskuter Jeg kan uttale alle ord og setninger korrekt og med riktig intonasjon Jeg kan uttale de fleste ord og setninger korrekt Jeg kan uttale mange ord slik at de blir forstått Jeg kan lytte aktivt og tar ansvar for at samtalen om klokka på tysk føres videre Jeg kan delta i en samtale om klokka på tysk med andre Jeg kan delta i en samtale om klokka på tysk, men trenger noe hjelp Jeg kan stille og svare på spørsmål om hva klokka er med hele setninger Jeg kan stille og svare på de fleste spørsmål om hva klokka er Jeg kan svare på spørsmål om noen klokkeslett med enkeltord/tall Jeg kan si alle klokkeslett med hele setninger Jeg kan si hva klokka er når den er hel, halv, kvart på og kvart over Jeg kan som regel si hva klokka er når den er hel og halv Jeg kan si alle tall fra 0 til 100 på tysk Jeg kan si alle tall fra 0 til 50 på tysk Jeg kan si alle tall fra 0 til 20 på tysk Høy Middels Lav Kjennetegn på måloppnåelse
  • 38.
  • 39.
  • 40. Gradering av kjennetegn Kan beskrive hvorfor Kan beskrive hvordan Kan beskrive hva Spørreord Kan alle Kan mange Kan noen Kan 30 Kan 20 Kan 10 Mengde Kan sammenligne og begrunne Kan fortelle om Kan beskrive Kan vurdere Kan anvende Kan gjengi Verb Høy Middels Lav
  • 41.
  • 42.
  • 43. Taksonomi for kunnskapsmål (Bloom) 17.01.2010 © Å huske; faktakunnskap, gjenkalle og gjenkjenne Å forstå; oversette, tolke, vise forståelse Å anvende; Bruke tilegnet informasjon i andre (kjente) situasjoner Å analysere; dele opp i deler for å undersøke grundigere Å evaluere; bedømme noe, bruke kriterier Å skape; kombinere informa-sjon til nye situasjoner for å lage nye produkter, idéer etc
  • 44. Taksonomi for ferdighetsmål (Simpson) 17.01.2010 Oppmerksomhet Handlingsberedskap Utprøvende handlinger Vanemessige handlinger beherskes Komplekse ferdighetsmønstre Egenbaserte, kreative ferdighetsmønstre
  • 45. Taksonomi for holdningsmål (Krathwohl) 17.01.2010 Oppmerksom på noe Forholder seg til og gjør noe Gjør seg opp en oppfatning Ser sine egne og andres oppfatninger Bygger et totalt verdisystem
  • 46.
  • 47. Eks. skjema kjennetegn 2 Lærers vurdering Egen vurdering Høy kompetanse Lærers vurdering Egen vurdering Middels kompetanse Lærers vurdering Egen vurdering Lav kompetanse Mål 1
  • 48.
  • 49.
  • 50.
  • 51.
  • 52. Framføre muntlig Jeg snakker høyt og tydelig Jeg kan svare på spørsmål fra tilhørerne Jeg kan i noen grad svare på spørsmål fra tilhørerne Den muntlige framføringen min har tydelig og ryddig visuell støtte Jeg kan bruke ulike hjelpemidler som visuell støtte Jeg kan bruke hjelpe- midler i framføringen min Jeg snakker ved hjelp av noen få støtteord Jeg snakker med noe støtte fra manuskript Jeg snakker med mye støtte fra manuskript Framføringen min er saklig og har en rød tråd Framføringen min har en begynnelse og en avslutning Jeg kan presentere noen enkelte elementer fra det valgte temaet Høy E L Middels E L Lav E L Kjennetegn på måloppnåelse
  • 53. Skrive en faktatekst Jeg kan dele teksten min inn i hensiktsmessige avsnitt Jeg kan plassere mange avsnitt korrekt Jeg forsøker å dele teksten min i avsnitt Jeg kan skrive en tekst med god og presis oppbygging Jeg kan skrive en tekst med en tydelig begynnelse og slutt Jeg kan skrive noe sammenhengende tekst Jeg skriver bortimot alle ord riktig Jeg skriver mange ord riktig Jeg skriver noen ord riktig Jeg kan skrive varierte og korrekte setninger med god flyt Jeg behersker stort sett bruk av komma og punktum Jeg kan skrive stor bokstav etter punktum Høy Middels Lav Kjennetegn på måloppnåelse
  • 54.
  • 55.
  • 56.
  • 57.
  • 58.
  • 59.
  • 60. Forskning (forts.) Hvor ofte gi tilbakemelding? William 2008 Ulike hensikter – hva gjør vi når og hvorfor? Tilbakemelding gitt etter Virkning på elevenes læring et langt tidsrom (halvårsvurdering) Liten påvirkning et mellomlangt (periode) Noe påvirkning et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning
  • 61.
  • 62.
  • 63.
  • 64. Tilbakemeldinger Hva lærer elevene av slike tilbakemeldinger? Fra foredrag Udir v/ Botnan-Larsen, sept 2009 17.01.2010 © Gustafson (trine.gustafson@aschehoug.no) & Guldahl (tone.guldahl@imtec.org)                          
  • 65.
  • 66.
  • 67.
  • 68.
  • 69.
  • 70.
  • 71.
  • 72.
  • 73.
  • 74.
  • 75.
  • 76. Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Skolestart Kartlegging Underveisvurdering Kartlegging Underveisvurdering Underveisvurdering Underveisvurdering Elevsamtalen Elevsamtalen Halvårsvurdering Halvårsvurdering Kartlegging Kartlegging
  • 77.
  • 78.
  • 79.
  • 80.
  • 81.

Notes de l'éditeur

  1. Rettferdig eller urettferdig – andre rapporter hevder at på andre områder skårer norske elever veldig bra. Tidligere: Snakke for eksempel engelsk i andres påhør (Er det noe dagens skole er flink til: Dagens elever Poenget: PÅ noen områder kan vi gjøre det bedre – og med tanke på Norges framtid er det svært viktig at vi holder oss på høyden. Siden PISA 2003 er det satt et veldig forkus på å heve elevenes læringsutbytte. R2006 Norske elever skårer høyt i engelskkunskaper Civic – demokrati i teori og praksis Verdigrunnlaget i norsk skole Toleranse, samhandling, etikk, estetikk, fysisk fostring
  2. En 5-åring kan vurdere – kommer an på hva. ”vil du ha en sjokoladeplate eller et sukkertøy” Fra 1. klasse må elevene få anledning til å arbeide med å vurdere.
  3. Konkret mengde virker motiverende 3 grep, 4 grep, 5 grep Jfr. Sitatet fra Juleoriatoriet. Sidner ville ikke levert en slik stil. Åpne for friere ”tolkninger på høyt nivå. Eller: Det kan være kreative elever som er svake.
  4. Konkret mengde virker motiverende 3 grep, 4 grep, 5 grep Jfr. Sitatet fra Juleoriatoriet. Sidner ville ikke levert en slik stil. Åpne for friere ”tolkninger på høyt nivå. Eller: Det kan være kreative elever som er svake.
  5. Bør denne endre plass Under vissse fiorutstninger – knyttes mot et dlkument
  6. Et ekesempel som dere kan fortelle tiol sidemannen. Konklusjonen: De meldiger du får av personer du har gode relasjoner til, betyr mer og huskes bedre Situasjonen: Du kan gjøre noe med det. Vaske håret på vei til bussen – må ha sjans tl å gjøre npe med det. Innholdet må være slik at man kan gjøre noe med det. Tilbakemeldingen bør så langt som mulig være positiv – den er kosligst, men du tårler å få negaativ tilbakemelding fra en som du har god relasjon ti.