Hans Kristian Amundsen var Jens Stoltenbergs taleskriver og satt tett på hendelsene den 22. juli 2011. «Statsminister Jens Stoltenberg er i sikkerhet». Det var det første budskapet daværende statssekretær ved statsministerens kontor sørget for at gikk ut fra regjeringen under terroraksjonen. En halv time senere fikk Amundsen beskjed om å dra til Oslo og begynne arbeide med å utarbeide et overordnet krisebudskap Budskapet om å møte hat med mer åpenhet og mer demokrati ble lagt merke til – også utenfor landets grenser. Hvilke vurderinger lå til grunn da budskapene ble utarbeidet, og hvordan jobbet man med dette?

1. 22. JULI
– ordene som ga håp
Av Hans Kristian Amundsen
Foto: SMK
Fredag 17. oktober 2014

2. Foto: Privat
22. juli kl. 15.05: «Fjellets dronninger!»
Fredag 17. oktober 2014

3. 22. juli kl 22.10: «Hva synes du om flagg?»
Foto: Privat Fredag 17. oktober 2014

4. 22. juli kl. 22.30: Budskapet
«Jeg har et budskap til de som angrep oss.
Og til de som står bak.
Det er et budskap fra hele Norge:
Dere skal ikke få ødelegge oss.
Dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati,
og vårt engasjement for en bedre verden.»
Foto: SMK
Fredag 17. oktober 2014

5. 22. juli kl. 22.30: Løftet
«…Vi må aldri oppgi våre verdier.
Vi må vise at vårt åpne samfunn består
også denne prøven - at svaret på vold er
enda mer demokrati. Enda mer humanitet.
Men aldri naivitet.»
Foto: Kyrre Lien/Scanpix
Fredag 17. oktober 2014

6. Domkirken 24. juli: Sorg og trøst
”…. Vi trenger støtte og trøst
når livet er som mørkest.
Nå er livet som mørkest for
dere.
Dere skal vite at vi er der for
dere.
«…En av dem var Monica. I rundt 20 år jobbet hun på Utøya.
For mange av oss var hun Utøya. Nå er hun død. Skutt
og drept mens hun skapte omsorg og trygghet.
«…Vi trenger støtte og trøst når livet er som mørkest. Nå er
livet som mørkest for dere. Dere skal vite at vi er der for
dere.
Foto: SMK
Fredag 17. oktober 2014

7. Rosetoget 25. juli: Definere Norge
Fredag 17. oktober 2014
Kjære alle sammen,
For et syn!
Jeg står nå ansikt til ansikt med folkeviljen.
Dere er folkeviljen.
Tusener på tusener av nordmenn, i Oslo og over hele landet,
gjør det samme i kveld.
Erobrer gatene, torgene – det offentlige rom – med samme
trassige budskap:
Vi er sønderknuste, men vi gir oss ikke.
Norge består prøven.

8. …og heve blikket
«…Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et
folk.
«… Med det sterkeste av alle verdens våpen, det frie ord
og demokrati, staker vi ut kursen for Norge etter 22. juli.
Foto: Torbjørn Kjosvold/SMK
Fredag 17. oktober 2014

9. Central Jamaat-moskeen: Det norske vi
«…Bano er norsk. Ismail
er norsk. Jeg er norsk.
Vi er Norge. Det er jeg
stolt av.
Foto: SMK
Fredag 17. oktober 2014

10. Stortinget (I): Takk
«….Det norske folk ble
satt på en ugjenkallelig
prøve 22. juli.
Kartet ble sprengt.
Kompasset skutt i filler.
Hver og en måtte velge
sin sti i et landskap av
sjokk, frykt og fortvilelse.
Det kunne endt galt. Vi
kunne gått vill.
Men det norske folk fant
fram. Ut av mørket og
uvissheten vendte vi hjem
til Norge igjen.
Det vil jeg takke for i dag.».
Fredag 17. oktober 2014

11. Stortinget (II): Forsoning
«…Jeg vil fra denne
talerstolen be om at vi
ikke starter en heksejakt
på ytringer.
Vi har alle noe å lære av
tragedien.
Vi kan alle ha behov for
å si ”jeg tok feil” – og bli
respektert for det.
«…Med 22. juli som ballast
kan det opplagt være noe vi
skulle ønske vi hadde
formulert annerledes.
Noe vi i framtiden vil
uttrykke med større
følsomhet.
Det er lov.
Fredag 17. oktober 2014

12. Begravelsene: Hvert ord teller
” ….Vi skulle gi henne roser.
Alle vakre ord i verden. I
stedet står vi her ved hennes
kiste. Rosene gråter. Monica
er død.
”….Du har mistet det
umistelige. Ditt dyrebare
barn. Du er mor. Jeg er far.
Innerst i hjertet kjenner jeg
din smerte og ditt savn.
Fredag 17. oktober 2014

13. To små ord: Usminket og ærlig
Foto: Torbjørn Kjosvold/SMK
Fredag 17. oktober 2014

14. Spektrum: Tilbake til folket
«Hver og en av oss kan ta ansvar.
Hver og en av oss kan vokte friheten.»
Foto: Morten Krogvold/NRK Fredag 17. oktober 2014

15. ” ….Vi skulle gi henne roser.
Alle vakre ord i verden.
I stedet står vi her ved hennes
kiste.
Rosene gråter.
Monica er død.
FreSdeangte 1r7p. aorktiteotb 1e6r m20a1r4s
Jens Stoltenberg, minnetale
Lyrikk; et skattekammer
Giv mig en blomst, mens jeg lever,
og øjet kan frydes derved!
Mit øje ej skuer de blomster,
du lægger på kisten ned.
Giv mig et smil, mens jeg lever,
kom mod mig forstående mild!
Når først man har lagt mig i graven,
så trænger jeg ikke dertil.
Ingeborg Næstvedt, Giv meg en blomst

16. Lyrikk; et skattekammer (II)
” …. Kartet ble sprengt.
Kompasset skutt i filler.
Hver og en måtte velge sin sti i et
landskap av sjokk, frykt og
fortvilelse.
Det kunne endt galt.
Vi kunne gått vill.
Men det norske folk fant fram.
Ut av mørket og uvissheten vendte
vi hjem til Norge igjen.
FreSdeangte 1r7p. aorktiteotb 1e6r m20a1r4s
Jens Stoltenberg, Stortinget
Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjende,
ut i det blå.
Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.
Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.
Olav H Hauge – Din veg

17. 22. juli – vår lærdom om ord
1. Tidlig og tydelig budskap
2. Vær tro mot fortellingen
3. Hvert ord har makt
Fredag 17. oktob1e6r m20a1r4s