YouTube, Wikipedia, blogg - formidling av historiske oslofilmer
Museumsdata ut i verden - digital infrastruktur for kulturdata
1. Det relevante museum, 27. oktober 2015
Kartverket, Amtskartsamling, 1681
Digital infrastruktur
for kulturdata
– museumsdata ut i verden
Bård Bie-Larsen og Lars Rogstad, Kulturrådet
laro@kulturrad.no
[presentasjonen: http://www.slideshare.net/larsrogstad; CC-BY-SA]
2. Museumsdata ut i verden
digital infrastruktur
standarder og metoder
formater og modeller
samlingsforvaltning
registrering i katalog
3.
4. Dokumentasjon
Samlingsforvaltning + +
katalogen – muséenes ”skattkiste”
se innholdet i en større sammenheng
utover egen (interne) virksomhet
snever ”gjenstandsforvaltning”
• misforstå meg rett ….
5. Kulturarvdata skal brukes!
1. Store verdier i museer og samlinger
kataloger og databaser
digitalisert materiale
enormt kunnskapslager
”Denne kunnskapen tilhører ikke museet eller dets ansatte, den
tilhører samfunnet, brukerne, befolkningen.”
2. Stort underforbruk av denne kunnskapen
3. Åpne data bidrar til mer bruk
flere formidlingskanaler
flere arenaer
bredere publikum
andre typer anvendelser – bedre datakvalitet!
7. Museumsutvikling
- program for digital utvikling
Hovedområder i programmet
styrke fellesløsninger
• verktøy – Primus, KulturNAV, DigitaltMuseum
• data – gjenbruk, andre sammenhenger
økt datakvalitet
rikere brukeropplevelser
Programmet skal bidra til
mer data
bedre data
åpnere data
8. Åpne kulturdata?
maskinlesbare
utnytte i apper og nettsider
• andre løsninger enn muséenes egne
kan brukes i praksis
får lov til å bruke dem – lisenser
tilgjengelige - teknikk
9.
10.
11.
12. Hvordan var dette mulig?
VG – en god ide
datagrunnlag
Våre falne
DIS – registrert innholdet
Nasjonalbiblioteket
innholdet som XML
rettigheter
crowdsourcing
korrektur, feilretting
13. Synlig og tilgjengelig - i praksis
data må finnes!
må bli funnet
brukerne må vite om oss
publisere som åpne data
åpne plattformer
maskinlesbare formater
åpne lisenser
må få lov til å gjenbruke innhold
holdninger / policy
løsninger / infrastruktur / teknikk
Norvegiana
43. Muséenes rolle – og ansvar
Utarbeide godt innhold
god samlingsforvaltning, god kvalitet
gode fortellinger – god formidling
godt innhold
digitalt innhold
bildefiler – tilstrekkelig oppløsning
metadata med god kvalitet
gode (tekstlige) beskrivelser
kodelister – faglig innhold
• standarder
• KulturNAV
stedfesting
lisensiering – åpne for gjenbruk
44.
45.
46.
47. Konklusjon (”moral”)
produser godt innhold
størrelse bildefil – 1.200 px
åpen lisens
tittel
• gjerne beskrivelse også
emneord – standard
koordinater
gode formidlingsløsninger
større publikum
bedre datakvalitet
Notes de l'éditeur
----- Møtenotater (19.01.15 20:59) -----
Starte med et eksempel
mange gode eksempler og begrunnelser på verdien av åpne data i tidligere innlegg
trekke fra ett argument – kulturdata skal brukes, dvs. de skal brukes mer!
og hvordan skal vi få til det?
store verdier i museene – i tillegg til de fysiske samlingene
Kristin Halås, Vestfoldmuseene – blogginnlegg på Knreise-bloggen
Et eksempel for å belyse dette - med mange arenaer og økt bruk
Lov om Norsk kulturråd
Tildelingsbrev for 2015
Hvorfor åpne data - Difi
alexa.com
DigitaltMuseum tross alt – et gledelig stort besøkstall, som nesten fordobles hvert år – men allikevel; det er ikke her brukerne er
den lange halen
the long tail
oslobilder.no – trafikk fra andre nettsteder
Vi vet ikke hvem brukeren er, og hvor de er
- derfor må vi åpne opp dataene, slik at de kan tas i bruk av brukerne på deres egne arenaer
mange flere momenter også; mer «avanserte» krav – men dette er det viktigste
maskinlesbart format
sugerør – «digitale snabel»
kan hekte på flere datakilder – bygge ut med flere datasett
Europeana EDM – hierarkisk struktur; mer komplekse data
Europeana EDM – hierarkisk struktur; mer komplekse data
men uansett strategiske valg, så legger Norvegianamodellen opp til en god rolle- og arbeidsdeling