Recommandé
Contenu connexe
Similaire à Samvirke det du ikke klarer alene ferdig
Similaire à Samvirke det du ikke klarer alene ferdig (8)
Samvirke det du ikke klarer alene ferdig
- 1. Samvirke - det du ikke klarer alene
- 2. Innhold 1) Innledning 2) Generelt om samvirke 3) Landbrukssamvirkene 4) SA vs. AS 5) Kampen i verdikjeden 6) Samvirke er motmakt 7) Samvirke i et internasjonalt perspektiv
- 3. 2012 – FNs internasjonale samvirkeår 2012 er utpekt til FNs internasjonale samvirkeår. Begrunnelsen er at samvirkeforetak bidrar til økonomisk og sosial utvikling over hele verden. “Cooperatives are a reminder to the international community that it is possible to pursue both economic viability and social responsibility." Ban Ki-moon, FNs generalsekretær.
- 5. Hva er samvirke? “Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker gjennom en demokratisk styrt virksomhet som de eier i fellesskap.” International Cooperative Alliance, 1995.
- 6. Eieren i sentrum Tre grunnleggende krav: - Et samvirke er brukereid - Et samvirke er brukerstyrt - Et samvirke har som formål å levere brukernytte Et samvirkeforetak er til nytte for brukerne, og eies av brukerne.
- 7. Hvorfor velger folk å gå sammen i samvirker? • For å dekke et behov: For eksempel manglende markedsadgang eller barnehageplass. • God løsning fordi: – Anvendelig foretaksform hvor medlemmenes nytte av virksomheten er viktigere enn kapitalavkastning. – Foretaksformen passer for eksempel bra for mennesker som ønsker å skape seg sin egen arbeidsplass, og som synes det er rettferdig at overskudd fordeles etter arbeidsinnsats / deltakelse i virksomheten. – Krever lite startkapital. Samvirke – det du ikke klarer alene!
- 8. Samvirke i Norge • Samvirkeforetakene i Norge representerer tunge industri-, forbruker-, og samfunnsinteresser. • Det finnes i dag ca. 4000 samvirkeforetak i Norge. • Eksempler på sektorer / yrker hvor man har samvirkeforetak: Barnehager, pleieinstitusjoner, arkitekter, kunstnere, leger, journalister, dagligvarehandel, fiskeri, landbruk, bildeling, boligbygging, bank og forsikring.
- 11. SA – det er vi som utvikler landbruket • Samlet driver bedriftene en omfattende forretningsvirksomhet basert på foredling og salg av råvarer fra jordbruk og skogbruk. • I tillegg omfatter virksomheten forsikring, finansielle tjenester, husdyravl, rådgivning og innkjøp av driftsmidler.
- 12. Landbrukssamvirkene Bedriftene har en samlet omsetning på ca. 75 milliarder kroner, sysselsetter omkring 16 000 personer og er markedsledende innenfor sine respektive bransjeområder.
- 13. Den norske landbruksmodellen og samvirkets landbrukspolitiske rolle • Uten importvern vil vi ha minimal norsk matproduksjon. Markedsregulering Importvern • Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med Staten. • Samvirkeorganisasjonene har ansvar for å ta ut pris i markedet innenfor rammen av jordbruksavtalen. • Markedsregulering er et avgjørende virkemiddel for å Jordbruksavtale Samvirke sikre landbruk over hele landet.
- 14. Markedsregulatorrollen • For kjøtt: Nortura For melk: TINE Råvare For korn: Norske Felleskjøp • Mottaksplikt: Alle bønder over hele landet har rett til å levere til markedsregulator. • Forsyningsplikt: Markedsregulator skal sikre forbrukere, storhusholdninger og industri i hele landet stabil tilgang på norske jordbruksprodukter. • Prisansvar: Markedsregulator er tillagt ansvaret for å ta ut priser i henhold til jordbruksavtalens bestemmelser. • Reguleringstiltak: Prognoser, lagring, eksport, markedskampanjer, rådgivning om behovet for import.
- 15. SA vs. AS
- 16. Samvirke Aksjeselskap Brukereid Investoreid Brukerstyrt Investorstyrt Inntekt gjennom Inntekt gjennom avkastning deltakelse på innsatt kapital (medlemsnytte) (kapitalutbytte) Alle andelseiere har lik Aksjeeierne har innflytelse innflytelse etter innskutt kapital Ledelse ved demokratiske Fleksibel ledelse med vide prosesser fullmakter i aksjeloven Kan ikke kjøpes opp Aksjer kan omsettes, selskapet kan kjøpes opp
- 17. SA betaler det de kan, AS det de må… • I et AS vil drivkraften være å maksimalisere avkastningen på innsatt kapital. Innkjøp av råvarer fra produsent vil være selskapets desidert største kostnad. En naturlig konsekvens vil følgelig være å sørge for at denne blir lavest mulig. • I et SA derimot, som har brukernytte som formål, vil situasjonen være motsatt: Formålet er å oppnå så høye råvarepriser som mulig.
- 18. SA betaler det de kan, AS det de må… ”Vi betaler ikke mer enn det vi må, det er vår oppgave, sier Ole Robert Reitan” (Nationen, 20.02.2010).
- 19. Langsiktig og norsk eierskap! En samvirkebedrift kan ikke kjøpes opp, og foretaksformen garanterer således for et langsiktig og norsk eierskap.
- 20. Langsiktig og norsk eierskap? ”Når et svekket importvern tillater det, vil Swanstrøm etablere bedriften Synnøve Finden der de billigste råvarene finnes. Han tror det er meget sannsynlig at de kommer til å lage ost i utlandet med utenlandske råvarer for det norske markedet.” Finansanalytikere til Aftenposten 1. mars 2005 i forbindelse med framlegging av regnskapet for 2004. • I dag eies Synnøve Finden av selskapet Scandza. • Hva kan norske bønder forvente av eiere som Swanstrøm eller Scandza?
- 21. Fordeling av verdiskaping Fordi bønder over hele landet eier de ledende industribedriftene i næringsmiddelindustrien, går inntektene herfra ikke til investorer og aksjonærer, men tilbake til landbruket og bidrar slik til å opprettholde lokal verdiskaping.
- 23. Foretaksformen avgjørende for bedriftens fokus • Foretaksformen er helt avgjørende for en bedrifts fokus. • Det kan ikke herske tvil om at det investor-eide selskapet kontinuerlig vil søke rimeligere råstoff om – eller når – muligheten skulle dukke opp. • Illustrerende: KLF (Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund), interesse- og bransjeorganisasjonen som representerer den ”privateide, frittstående” delen av kjøtt- , egg- og fjørfebransjen i Norge (for eksempel Fatland, Furuseth og Norsk Kylling), kommer gjerne med innspill til jordbruksforhandlingene som går på at råvareprisene må ned.
- 24. Samvirkets fordeler i ustabile tider ”Jeg har i en del sammenhenger det siste året sagt at jeg er glad for at jeg er styreleder i et samvirkeselskap. Samvirke som selskapsform har betydelige fordeler, og dette blir særlig tydelig under turbulente økonomiske omgivelser som vi er inne i nå. Samvirket har stabile og langsiktige eiere, betydelig egenkapital og eierstyring som gir større stabilitet enn mange andre selskapsformer.” Fredmund Sandvik, tidligere styreleder i Norsk Landbrukssamvirke, på Temakonferansen januar 2009.
- 26. VERDISKAPING F O MARKEDS- AVL FÔR RÅVARE- MARKEDS- INDUSTRIELL FØRING R GENETIKK PRODUKSJON ORDNING FOREDLING DAGLIG- FORING DISTRIBUSJ: VARE- B KJEDENE R U GENO/NORSVIN FELLESKJØPET BONDEN FELLESKJØPET - NORTURA - T I N E K E R E
- 27. 1990 – 2010: ”Det store hamskiftet” i verdikjeden for mat • Sterk maktkonsentrasjon i sluttleddet. Tusen kjøpmenn blir til 4. • 4 dagligvarekjeder kontrollerer over 99 % markedet: – NorgesGruppen 40,6% (1990: 7,1%) – COOP Norge 23,7% (1990: 22,9 %) – ICA Norge 14,8% (1990: 10,2 %) – REMA 1000 20,9% (1990: 5,7 %) • Sterk konsentrasjon i de andre omsetningskanalene; kiosk, bensinstasjon og servicehandel (KBS) og storhusholdning.
- 28. Hver paraplykjede har nå sin egen grossist • Sterk konsentrasjon av dagligvaregrossister, fra mange selvstendige til 4 landsdekkende dagligvaregrossister i dag. • Disse er nå fullt integrerte med dagligvarekjedene: Norges- ICA Norge REMA 1000 Coop Norge Gruppen Ica Norge Reitan Coop Norge ASKO Logistikk Distribusjon Handel
- 29. Maktkamp om distribusjonen ”Alt vi har gjort av investeringer de siste årene har hatt som mål å få kontroll over distribusjonen. Vi har gjort oss klare for en grossistandel på 100 prosent.” ”ASKO har for vane å vinne alle utmattelseskriger. Vi trår vannet og lar tiden jobbe for oss, sier Johannson til Handelsbladet FK.” (Styreleder Torbjørn Johannson i ASKO)
- 30. Reitans revolusjon… Reitan til Aftenposten: • Etter så mange år i bransjen, hva har vært det viktigste veiskillet? – Det må ha vært da vi overtok grossistfunksjonen i 1998. • Den gang gikk Reitans Rema og Stein Erik Hagens Rimi til kamp mot grossistene. De store kjedene pulveriserte store deler av grossistleddet. Et unntak var NorgesGruppen. • Nå mener han at en ny revolusjon er på gang, like stor som den for 12 år siden. Nemlig det at kjedene får laget egne merkevarer som de setter rett ut i butikkhyllene. • – Nå har vi jo også fått industrien til å lage egne produkter for oss som gjør at vi kan selge varene billigere. Det er helt nytt, sier han.
- 31. Handelens egne merkevarer - EMV • Produkter hvis resept og merke eies av en dagligvarevarekjede. • EMV-andelen i butikkene er i rask vekst: Har økt fra 3,7 til 11,8 prosent av omsetningen de siste 14 åra. • Kjedenes egne merkevarer utgjør 27,2 prosent av alle varene i butikkhyllene. • Ifølge Nationen er planen til kjedene å doble salget de neste årene.
- 33. Oppsummert - maktforskyvning Kjedene har fått større innflytelse bakover i verdikjeden på bekostning av leverandørene og produsentene.
- 35. Bondens forhandlingsposisjon • Du er selvstendig næringsdrivende – ingen arbeidsgiver som setter inn lønn på kontoen din fast en gang i måneden. • Produktene du skal selge er biologiske og resultatet av en langsiktig produksjon. Du er avhengig av at noen kjøper det du produserer til en riktig pris på det tidspunktet du ønsker å selge. • Som enkeltbonde står du svakt, du er prisgitt kjøper.
- 36. “Skrekkscenarioet for meg som bonde er å være leilending for én produsent eller butikkjede. Det ser man eksempler på i USA - der noen få har kontroll på hele verdikjeden. Jeg frykter at det kan skje i Norge. Både Stein Erik Hagen og Odd Reitan var i USA i sine unge år for å lære før de bygde opp sitt imperium i Norge, sier Eli Reistad, som er tidligere nestleder i Norges Bondelag.”
- 37. Samvirke er motmakt ”Det er bare TINE- og Norturaeierne, som enda kan hindre at bonden må stå med lua i handa i fjøsdøra og forhandle alene med de fire kjedene….Jeg vil ikke forhandle med Ole Robert Reitan alene. Vil du?” Haagen Skjennum, tidligere styreleder i FKØ og pensjonert bonde (Bondebladet, 15.09.2011).
- 38. Samvirkebedriften – en strategisk allianse mellom enkeltbønder • Samvirkebedriften er en strategisk allianse mellom enkeltbønder. • Dette horisontale samarbeidet øker mulighetene og styrken til å påvirke situasjonen i flere ledd i varekjeden (vertikal integrasjon). • Landbrukssamvirkets bedrifter er praktiske verktøy – bondens forlengede arm i markedet • Vårt mål: Å sikre markedsadgang til eierne, til en best mulig pris!
- 39. Strategisk valg • Det foregår altså en konstant maktkamp i verdikjeden. • Du som bonde og bedriftseier må ta et strategisk valg – hvem velger du som din alliansepartner? ”Det å organisere seg gjennom et samvirke er minst like viktig nå som det var i oppstarten – det er faktisk viktigere enn noen gang. Målet er det samme som det alltid har vært: Å sikre bonden hans rettmessige del av verdiskapingen. Vi må ikke falle i den fellen å tro at andre enn oss selv vil passe på våre interesser!” Sveinung Svebestad, styreleder i Norsk Landbrukssamvirke.
- 40. Også i EU fremheves samvirkeorganisering som viktig for bonden • Det har nylig blitt lagt fram et detaljert forslag til ny CAP (EUs felles jordbrukspolitikk). • Forslaget kan oppsummeres i 10 hovedpunkter, hvorav et av hovedpunktene er styrking av bønders markedsmakt og forhandlingsstyrke i verdikjeden ved bl.a. samvirkeorganisering.
- 41. Hva kan samvirkene tilby bonden? • Pris, samvirkebedriftene setter standarden i markedet • Sikkerhet for avsetning – forutsigbarhet • Rådgiving • Medbestemmelse • Sterke merkevarer • Markedspåvirkning/makt • Avlsarbeid • Markedstilpasning og markedsoversikt • Forskning og utvikling
- 42. Det du ikke klarer alene… Kort sagt: Ved å samarbeide med andre bønder sikrer man seg: – Stordriftsfordeler – Kompetanse – Markedsmakt
- 43. Hvordan kan du som eier påvirke din samvirkebedrift? • Hold deg oppdatert! • Gi tilbakemeldinger til dine tillitsvalgte. • Still opp på medlemsmøter. • Meld i fra om at du er interessert i å påta deg tillitsverv. Hvorfor skal du påta deg tillitsverv? - Gir mulighet til å påvirke egen og andre bønders rammebetingelser. - Motiverende og spennende å lede store komplekse organisasjoner. - Gir mulighet for nettverksbygging og faglig og personlig egenutvikling. - Verv kan være del av egen karriereplan.
- 44. Samvirke i et internasjonalt perspektiv
- 45. Samvirke på verdensbasis • 1 milliard enkeltmedlemmer i samvirkeforetak. • Ca. 750 000 samvirkeforetak. • Samvirkeforetakene skaper rundt 100 millioner arbeidsplasser. Dette er ca. 20% mer enn hva multinasjonale selskaper gjør. • De 300 største samvirkene i verden har en samlet inntekt tilsvarende bruttonasjonalproduktet til verdens niende største økonomi.
- 46. Samvirke viktig i kampen mot sult • José Graziano da Silva, generaldirektør i FAO (FNs mat- og jordbruksorganisasjon), har uttalt at FAO trenger sterke samvirker og produsentorganisasjoner som sentrale samarbeidspartnere i arbeidet med å utrydde sult for nesten 1 milliard mennesker. • FAO planlegger å styrke båndene til samvirker og produsentorganisasjoner, samt løfte fram deres bidrag til en sikker matvareforsørging på et globalt nivå.
- 47. De økonomisk usikre tidene i verden gjør at folk åpner øynene for samvirkemodellen… ”Kooperativene er ikke noe tilfluktsrom i urolige tider, men vår modell er mer robust og kan ri stormen av. Dette er en tid med store brytninger i samfunnet, akkurat slik som på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Jeg er overbevist om at dette blir samvirkenes tiår.” Charles Gould, administrerende direktør i International Cooperative Alliance, til Finansavisen 12. oktober 2011.
- 48. Vil du vite mer? Ragnhild Bjelland-Hanley rbh@landbruk.no Randi Ledaal Gjertsen rlg@landbruk.no www.landbruk.no
Notes de l'éditeur
- Det finnes mange definisjoner av samvirke, men en av de mest brukte er definisjonen som ble vedtatt av International Cooperative Alliance i 1995: “Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker gjennom en demokratisk styrt virksomhet som de eier i fellesskap.”Et samvirke er en foretaksform – en måte å organisere seg på for å nå et mål eller dekke et behov. Et samvirke er et forpliktende samarbeid – en strategisk allianse – mellom enkeltpersoner.Samvirke som foretaksform er relativt ukjent, og kommer ofte i skyggen av den langt mer kjente foretaksformen AS. Dette til tross for at halvparten av alle nordmenn er medlem i ett eller flere samvirkeforetak.Norge var lenge ett av få land som ikke hadde egen samvirkelov, men i 2008 fikk man en egen ”Lov om samvirkeforetak”.
- Følgende tre grunnleggende krav må være ivaretatt for en virksomhet som ønsker å kalle seg samvirke: - Et samvirke er brukereid - Et samvirke er brukerstyrt - Et samvirke har som formål å levere brukernytte, det vil bl.a. si at overskudd fordeles blant brukerne på bakgrunn av omsetning gjennom foretaket. I samvirkeforetaket finnes det, i motsetning til aksjeselskapet, ingen eksterne investorer som krever avkastning på innskutt kapital.Det spesielle og særegne med samvirke som organisasjonsform er altså at det er demokratisk, orientert mot eiernes behov og at det dreier seg om hjelp til selvhjelp.
- Samvirke er en svært anvendelig foretaksform hvor medlemmenes nytte av den virksomheten som foretaket driver, er viktigere enn kapitalavkastning. Selskapsformen passer for eksempel bra for mennesker som ønsker å skape seg sin egen arbeidsplass, og som synes det er rettferdig at overskudd fordeles etter arbeidsinnsats / deltakelse i virksomheten.I tillegg stilles det ikke krav til minstebeløp for innskudd av andelskapital, mens aksjeselskapet derimot skal ha en aksjekapital på minst 100 000 kroner. Historisk sett har samvirker ofte blitt etablert når det er nødvendig, dvs. når mange nok personer samtidig oppfatter at de befinner seg i en vanskelig situasjon som de ønsker seg ut av.Satt på spissen er samvirke en individuell krisestrategi – for å nå egoistiske mål. Virkemidlet er å stå sammen med andre personer med noenlunde samme behov.
- Samvirkeforetakene i Norge representerer tunge industri-, forbruker-, og samfunnsinteresser. Blant noen av de mest kjente samvirkeforetakene i Norge finner vi for eksempel TINE, Gjensidige og Coop.Det finnes i dag ca. 4000 samvirkeforetak i Norge, både de som nå i tråd med Lov om samvirkeforetak er registrert under forkortelsen SA, og de som fortsatt bruker betegnelsen BA (innen 1.1.2013 må alle endre til SA).Eksempler på sektorer / yrker hvor man har samvirkeforetak: Barnehager, pleieinstitusjoner, arkitekter, kunstnere, leger, journalister, dagligvarehandel, fiskeri, landbruk, bildeling, boligbygging, bank og forsikring.
- Norsk Landbrukssamvirke er en interesseorganisasjon for de bondeeide samvirkebedriftene i landbruket, og medlemsmassen teller i dag 16 organisasjoner.
- Landbrukssamvirkene utvikler landbruket gjennom forskning og utvikling på for eksempel planter og dyrkingsmetoder, avlsmateriale, rådgivning til den enkelte bonde osv.
- Den norske landbruksmodellen er basert på et samarbeid mellom det offentlige og næringen. Modellen består av fire elementer: Jordbruksavtale, importvern, samvirke og markedsregulering.Reguleringen foregår innenfor rammer definert av Stortinget, og kontrolleres av SLF og departementet. Et kjernepunkt i den norske modellen er at det er næringen selv som bærer det økonomiske ansvaret for ubalanse i markedet. Dette er en sterk drivkraft for å sikre at markedsordninger gjennomføres på den beste og mest effektive måten.
- Alle industriland regulerer sine jordbruksmarkeder, så også Norge.I Norge er markedsreguleringen hjemlet i Omsetningsloven av 1936. Som markedsregulator skal samvirket sikre avsetning for bønder i hele landet, men også sikre tilgang på norske jordbruksprodukter til forbrukere og industri.Alle bønder har det økonomiske ansvaret for markedsreguleringen. Alle bønder betaler omsetningsavgift til dekking av reguleringskostnadene.Et regulert og balansert marked gir størst inntektsmulighet for bonden.Den faktiske reguleringen utføres av Nortura for kjøttvarer, TINE Råvare for melkeprodukter og Norske Felleskjøp for kornprodukter. Hovedelementene i reguleringssystemet er markedsregulators mottaksplikt, forsyningsplikt, prisansvar og ansvar for å iverksette reguleringstiltak dersom dette er nødvendig.
- EMV – økende i Norge og øker mest i Norden:Norge 27,2 %Danmark 27,4 %Sverige 25 %Finland 30 % Hva er poenget med EMV? Et strategisk verktøy for å:- Øke lønnsomheten.- Gi økt kundelojalitet.- Styrke kjedenes forhandlingsposisjon.Hva er problemet med EMV? - Kjedene får en større andel av marginene på industrileddet.- Merkevarer erstattes med EMV-varer.- Kjedene skaffer seg innsyn i informasjon som leverandørene oppfatter som konkurransesensitiv.- Kjedene blir både kunde og konkurrent.- Øker paraplykjedenes kjøpermakt. Kan føre til: - økt ubalanse i maktforholdene - mindre innovasjon, og dermed et svekket vareutvalg for forbrukerne
- Eli Reistad satt også i Matkjedeutvalget.
- Samvirke er det beste redskapet bonden har i den kampen som pågår i verdikjeden.
- Samvirkebedriften, for eksempel TINE, Nortura eller Felleskjøpet, er i realiteten en strategisk allianse mellom enkeltbønder.Dette horisontale samarbeidet øker mulighetene og styrken til å påvirke situasjonen i flere ledd i varekjeden. Teoretisk betraktet kan en si at landbrukssamvirket er et horisontalt samarbeid som grunnlag for vertikal integrasjon.Landbrukssamvirkets bedrifter er praktiske verktøy – bondens forlengede arm i markedet.For landbrukssamvirkene er målet det samme i dag som det var for 150 år siden: Å sikre markedsadgang til eierne, til en best mulig pris.
- Ett eksempel vedr. punktet om pris - Nortura:Ingen varemottaker betaler noen gang mer enn det som er akkurat nødvendig for å ligge over Nortura.Da Nortura pga. dårlig økonomi måtte senke avregningsprisene med 2 prosent sommeren 2009 fulgte deres konkurrenter umiddelbart etter med samme prisreduksjon. Når så Nortura varslet at det var mulig å løfte prisene tilbake til opprinnelig nivå fra nyttår 2010 – fulgte konkurrentene etter med samme økning. Tilfeldig? Neppe.Dette skjer alltid. Enhver prisendring fra Nortura følges automatisk opp fra konkurrentene. Det er bra for norske kjøttprodusenter – men spørsmålet en da bør stille seg er: Hva skjer den dagen oppslutningen om Nortura er blitt så liten at de ikke lenger har styrke til å holde oppe prisnivået – eller enda verre – den dagen Nortura eventuelt ikke er her lenger.Hvis Nortura etter hvert blir sittende igjen bare med de områdene og de produsentene som deres konkurrenter ikke finner interessante, er ikke dette lenger et urealistisk scenario.Et sterkt Nortura er bra for alle norske kjøttprodusenter – et svekket Nortura er tilsvarende «dårlig butikk» for alle norske kjøttprodusenter.