4. •Grunnlag for kollektiv
•Redusert energibruk og
utslippsreduksjon (Co2,
NOX)
•10-min byen (5min)
•Mangfoldig,
levende by
•Mer inkluderende by
•Redusert tidsbruk på
transport
•Bevaring av skog og
mark
• Ivareta hensyn til
jordbruk, rekreasjon,
naturmangfold
• Redusere arealbruk
• Redusert
energibruk i bygg,
kostnads-
besparende
Fortetting
innenfor
tettsteds-
grense
Klar grense
mot omland
Knutepunkts-
utvikling,
kollektiv, sykkel
og gange
Funksjons-
blanding:
handel, bo,
service, kultur
Kompakt byutvikling og knutepunktutvikling
5. Sterkere nasjonale styringssignaler til
byer og kommuner: Knutepunktutvikling,
sentrumsutvikling og ABC-prinsippet
• Høy arealutnyttelse rundt
kollektivknutepunkt
• Økt bruk av kollektiv,
sykkel og gange i
dagliglivet.
• Lokalisering av næringsliv
og offentlige
arbeidsplasser etter ABC-
prinsippet
• Fortetting innenfor tettsteds-
grense
• Klar grense mot omlandet
LILLEHAMMER, REGIONAL PLAN, FIGUR: IN'BY / CIVITAS
RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED – ABC PRINSIPPET
I DRAMMEN ER BOLIGER, KONTORARBEIDSPLASSER,
FORRETNINGER, HØYSKOLER, BIBLIOTEK, KUNNSKAPSBEDRIFTER,
KUNST OG KULTUR I EN NY SENTRUMSBYDEL.
Nedfelt i Statlig planretningslinje for samordnet
bo- areal og transportplanlegging (2014)
16. • Samordnet innsats av det offentlige virkemiddelapparatet
– På tvers av sektorer
– På tvers av nasjonalt-regionalt-lokalt nivå
– På tvers av geografiske grenser
• By- og omlandskommuner må sees i sammenheng!
• Planlegging må anerkjennes som samordningsredskap for
langsiktig, strategisk omstilling
Skal man få til ønsket utvikling
av byområdet kreves
17. • Som implementerer Stortingets klimaforlik
(og internasjonale klimaforpliktelser) gjennom:
– Knutepunktsatsing
– Kompakt by- og tettstedsutvikling
– Grønn grense mot omland
• Gir retning for lokalisering av:
– Næringslivssatsing, næringsklynger
– Region: kollektivsatsing, videregående skoler,
– Stat: KVU/infrastruktursatsinger, sykehus, politistasjoner,
Statsbygg
Ønsket utvikling av byområdet krever
gode arealplaner regionalt
18. Regional samordning på tvers av kommunegrenser + sektorgrenser, for å få
bærekraftig bo- areal og transportutvikling, vekstkraft og innovasjon
19. Tittel på presentasjon 19
Skal også realisere
prinsippene lokalt, og gi
retning for kommuners
lokalisering:
næringsområder, bolig,
sentrum, kjøpesenter
20. • Dersom de lett kan dispenseres fra
– Regjeringen foreslår nå å gjøre dette lettere (Prop. 149, 2015-16 )
• Dersom statlige innsigelsesmyndigheter unnlater å følge
opp prinsippene i regional plan
– Fylkesmann, vegvesen, jernbaneverk etc
– I siste instans statsråd i KMD: som ofte gir kommunene lov til å
fravike prinsippene
MEN planene bidrar IKKE
til ønsket utvikling av byområdet
23. • Dersom de lett kan dispenseres fra
– Regjeringen foreslår nå å gjøre dette lettere (Prop. 149, 2015-16 )
• Dersom statlige innsigelsesmyndigheter unnlater å følge
opp prinsippene i regional plan
– Fylkesmann, vegvesen, jernbaneverk etc
– I siste instans statsråd i KMD: som ofte gir kommunene lov til å fravike
prinsippene
• Dersom statlige aktører forblir like ubevisste sitt regionale
og lokale Co2-avtrykk
– I sin lokalisering av arbeidsplasser og tjenestetilbud (sykehus, politi)
– I sin virkemiddelbruk (stimulere regional utvikling)
– Eksisterende lokalisering og arealforvaltning er ikke optimal i lys av
klimamålsetningene
MEN planene bidrar IKKE
til ønsket utvikling av byområdet
24. Hvordan kan da staten støtte
ønsket utvikling av byområdet?
25. • Statlig virksomhet må se at lokaliseringen av egen
virksomhet har et lokalt/regionalt fotavtrykk
• Må bevisstgjøres på tvers av sektordepartement og
sektordirektorat (vet ikke om retningslinjene)
• Må avkreves å følge prinsippene om
knutepunktutvikling og sentrumsutvikling (SPR-BTP)
a) Statlige myndigheter må bli bevisst sine egne retningslinjer –
og følge dem
26. Stadig viktigere
samordningsmekanisme
for å oppnå bærekraftig bo-
areal og transportutvikling,
vekstkraft og innovasjon.
b) Statlig myndigheter må følge retningen som gis i regional plan,
og legge denne til grunn for sin virksomhet
27. b) Statlig myndigheter må følge retningen som gis i regional plan,
og legge denne til grunn for sin virksomhet
28. PBL 2008
SPR- BATP NASJONALE
FORVENTNINGER
Retningslinjer for
lokalisering av statlige
arbeidsplasser og statlig
tjenesteproduksjon
REGIONAL PLAN (BATP)
Handlingsprogram
BYUTVIKLINGSAVTALER
KVU, KS1
KMDs vedtak i
innsigelsessaker
Helsedirektoratets egen
veileder for
tidligfaseplanlegging
c) Statlige myndigheter må harmonisere sine egne
planleggingssystemer og retningslinjer
29. • Nytt avtaleinstitutt
• Avtaleinstituttet må inn i loven som
gjennomføringsinstrument, for å sikre
prosesskrav, innholdskrav etc, jfr.
Utbyggingsavtaler i § 17-1 til 17-7
• Både statlige og kommunale aktører
bør rapportere om måloppnåelse
• Utviklingsavtaler også på andre
områder, som vekst og innovasjon,
kompetanseutvikling, folkehelse,
sosialt bærekraftig byutvikling.
d) Innføre «byvekstavtaler» (nå bymiljø/byutviklingsavtaler) som
forplikter statlige aktører vel så mye som byen og omlandskommunene
30. Helse
Direktorater
Regional stat (FM)
Landbruk
Direktorater
Regional stat
(Mattilsynet, FM)
Næring
Direktorater
Regional stat
(Innovasjon Norge,
SIVA)
Fylkeskommunen (region)
Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc.
Kommuner
Sam-
ferdsel
Direktorat, sf
Vegvesenets regioner
KMD
Direktorater
Regional stat
Regionale planinstrumenter etter Plan og bygningsloven
(rettslig virkning)
Samordning
Samordning på tvers av
kommunegrenser
KMD tar samordningsansvar
Fellesføringer,
instruks
mål- og resultat-
styring
e) Gjøre regionale planer mer forpliktende
31. BEST-CASE – men ingen selvfølge.
Lovendringer nødvendig for at
regional plan skal virke
retningsgivende også for slike
prosesser (KVU)
Staten kan understøtte ønsket byutvikling bl.a. ved å lokalisere sine virksomheter dit. Hvilke oppgaver har statlige sektorer og etater som påvirker storbyområdenes evne til å oppnå nasjonale og lokale mål om ønsket byutvikling, og hvordan kan disse oppgavene forvaltes slik at vi når målene? På oppdrag fra KS’ program for storbyrettet forskning har NIBR laget en rapport om disse spørsmålene, bl.a. som grunnlag for forhandlinger om bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler.
Når byene skal ha en nøkkelrolle i klimaarbeidet?
Kompakt byutvikling er blitt et tydeligere
nasjonalt mål for regional og lokal utvikling – pga lite bærekraftig arealutvikling.
Nasjonalt mål for byutvikling siden 1990-tallet
Begrunnelse: kompakt = bærekraftig
Ny statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging (2014) gir tydeligere retning:
Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder
Redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.
Vekst skal tas gjennom økt kollektivtransport, sykkel og gange.
Samfunns- og arealplanlegging som viktig verktøyet for å få det til
Riksrevisjonen beskrev i sin grundige rapport i 2007 hvordan kommunenes arealpolitikk i sum fører til en arealpolitikk som ikke er bærekraftig, både fordi den fører til økt bilbruk og Co2-utslipp, og fordi den er for arealkrevende og fører til at viktige hensyn som landbruksjord, biologisk mangfold, mark og rekreasjonsområder taper mot nye utbygginger.
For å snu denne tendensen har vi siden 2014 har vi hatt sterke føringer på at den fremtidige utviklingen skal følge noen hovedprinsipper. I Statlig planretningslinje for samordnet bo- areal og transportplanlegging (2014) legges det vekt på at disse prinsippene skal være: Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, økt bruk av kollektiv, sykkel og gange i dagliglivet, lokalisering av næringsliv og offentlige arbeidsplasser etter ABC prinsippet, fortetting innenfor tettstedsgrense, klar grense mot omlandet.
ABC-prinsippet er et lokaliseringsprinsipp, som helt enkelt betyr «Rett virksomhet på rett sted»– kommunen deles inn i a-, b,- og c-områder i forbindelse med kommuneplanarbeidet.
Her jobbes det nå i mange byer og omlandskommuner, for å få alle til å følge prinsippene og operasjonalisere det på en god måte.
Bygge byen innenfra og ut
Klimaomstilling møter grenseoverskridende utfordringer, både knyttet til geografiske grenser og sektorgrenser.
Klimaomstilling møter grenseoverskridende utfordringer, både knyttet til geografiske grenser og sektorgrenser.
Klimaomstilling krever samordnet innsats
Og så skal de oversettes og realiseres gjennom kommunal planlegging. Og helt ned til det enkelte byggeprosjekt. Det er her den kritiske testen kommer – knipe inn på areal, fortette i sentrum, ta ut gule områder utenfor fortettingsområdet (flateutbygging som ikke er regulert)
Når byene skal ha en nøkkelrolle i klimaarbeidet?
Legge grunnlag for kollektivtransport, hensiktsmessige transportmønstre
Se by-omland i sammenheng (tenke mer arbeidsmarkedsregioner)
Legge grunnlag for næringsutvikling, ved å bli bedre på trippel helix, eller kvadruppel helix-tankegang: koble næring, offentlige myndigheter, forskning og sivilsamfunn.
Ivareta viktige verdier, beskyttet av andre lover
Krever tøffe prioriteringer
Legge grunnlag for kollektivtransport, hensiktsmessige transportmønstre
Se by-omland i sammenheng (tenke mer arbeidsmarkedsregioner)
Legge grunnlag for næringsutvikling, ved å bli bedre på trippel helix, eller kvadruppel helix-tankegang: koble næring, offentlige myndigheter, forskning og sivilsamfunn.
Ivareta viktige verdier, beskyttet av andre lover
Krever tøffe prioriteringer
Helsedirektoratet 2011) en egen veileder for tidligfaseplanlegging