Workshop bruk av web 2.0-verktøy på en effektiv måte. Grunnleggende utprøving.

1. Med en rød tråd gjennom veven - versjon 2
Workshop i bruk av web 2.0-verktøy
Trondheim 16. mars 2009
Av Olav Skundberg, Svend Andreas Horgen og Jon Hoem.
Innledning
Hensikten med workshopen er å bli kjent med noen av de mest sentrale anvendelsene
som går under samlebetegnelsen web 2.0. Det er gjerne mange verktøy som tilbyr
samme tjenester. Vi har gjort et utvalg blant de mest populære verktøyene som er
gratis. Det legges vekt på å vise hvordan verktøyene kan brukes for å utfylle hverandre.
De 10 hovedfunksjonene vi skal gå inn på:
• Blogging for å føre en logg og dele denne med andre.
• RSS for å følge med på hva som skjer på ulike nettsider.
• Sosial bokmerking for å administrere bokmerker og kunne dele disse.
• Nettsamfunn for å vise ansikt og delta i aktiviteter
• Wiki for å konstruere kunnskap i fellesskap
• Dokumentdeling for å lage rapporter og presentasjoner i fellesskap.
• Skjermopptak for å vise bilder og opptak fra skjermen
• Webkonferanse for å gi en presentasjon med mange tilhørere
• Innholdsdeling for å dele og bruke bilder og video
• Nettleser for å lage personlig startside

2. 1. BLOGGING
Blogging er å føre en personlig logg over tanker, erfaringer eller synspunkter som man
ønsker å dele med andre. Blogg er med på å skape en nettidentitet.
Hvert ny artikkel i en blogg kalles en post eller innlegg. En post kan inneholde bilder og
innpakket (embedded) funksjonskode.
Tilgjengelige maler gjør det enkelt å utforme bloggen slik at den har et tiltalende utseende.
Man må ta stilling til hvilke rettigheter andre skal ha (lese, kommentere innlegg) og hvordan
man tagger innlegg.
Eksempler på steder hvor man kan opprette blogger:
• Blogger.com
◦ Presentasjon: http://tinyurl.com/nvu09blogger
◦ og en veiledning: http://tinyurl.com/nvu09blogg
Blant mange alternativer
◦ Wordpress.com
◦ Origo.no
Demonstrasjon
• Utforming av blogg
• Legge til innpakket kode i et innlegg
Oppgave
• Opprett egen blogg på Blogger.com
• Registrer deg som bruker og velg navn på bloggen.
Deltakere som allerede har en personlig blogg kan jobbe videre med denne
• Gjør en enkel tilpassing av utseende og legg til noen quot;gadgetsquot;.
• Skriv et enkelt innlegg om å komme i gang med blogging. Sett på tagger på
innlegget.

3. 2. RSS
RSS er en enkel mekanisme for å bli varslet om aktivitet eller endringer på et nettsted uten å
måtte besøke nettstedet for å sjekke. Med RSS kan man følge med på så mange steder man
ønsker, forutsatt at disse stedene har mulighet for å gi RSS varsling.
Det eneste du trenger, er en RSS-leser. De fleste nettlesere har innebygde RSS-lesere, men
det er mer effektivt å bruke en egen dedikert RSS-leser. Disse fins både som nettbaserte
tjenester (for eksempel Google Reader og Netvibes) og som programvare en kan installere. E-
postprogrammet Thunderbird har for eksempel en flott RSS-leser innebygget. Det kan være
lurt å bruke en løsning som gjør at du kan lese RSS uavhengig av maskiner (og mobil).
Google Reader er i så måte et godt valg.
Eksempel på RSS-lesere
• Google Reader
• Bloglines
• Nettlesere: FireFox, Opera, Safari, Internet Explorer (funksjonalitet i selve
nettleseren)
• Thunderbird, Outlook, Mail.app (Mac) (funksjonalitet som tillegg til e-
postprogrammet)
• Mange mobiltelefoner støtter RSS (iPhone, HTC)
Demonstrasjon
• Hvordan ser Google Reader ut
• Hvordan identifisere hvorvidt en side støtter RSS
• Hvordan legge til en RSS-strøm
• Orden: Kategorisering/tagging av RSS
• Jobb effektivt: Snarveier i Google Reader og stjernemerking
• Andre smarte triks i Google Reader
• Del elementer med andre
Oppgave
• Logg inn på din Google-konto
• Legg til RSS fra følgende kilder: Aftenposten, Forskning.no, Kunnskapsministeren
sin blogg, bloggen til sidemannen
• Naviger raskt gjennom bloggene og se om du finner noe interessant
• Kategoriser RSS-strømmene

4. Hint om avansert funksjonalitet som du kan bruke
• Importere/eksportere RSS fra/til andre programmer
• Se på statistikk, fjern inaktive RSS-kilder
• Bookmarklets for utvidet funksjonalitet: abonner raskere, les raskere, ...
• Offentliggjør RSS-ene dine
• Søk gjennom RSS
• Lesing av RSS via mobil (iPhone for eksempel)
• Skreddersy dine egne RSS ved hjelp av Yahoo Pipes
Hva egner seg som RSS?
Det er en fare for at det blir en uoverkommelig oppgave å lese seg gjennom alle RSS. Det er
fort å tenke at de RSS en abonnerer på, er kilder til informasjon hvor alt skal leses. Over tid
blir det utrolig slitsomt. Det er lurt å starte med noen få kilder, som oppdateres av og til, i
stedet for å legge til alle store aviser. Evt. må en være bevisst på at RSS kan skummes fort
gjennom. Her er noen forslag til ulike typer av kilder som kan egne seg for RSS
• Aviser (Aftenposten, lokalavis, New York Times)
• Fagtidsskrifter (Teknisk Ukeblad, ...)
• Blogger (lærerbloggere, blogger skrevet av andre med samme interesse)
• FoU-relaterte blogger (nyheter, dybdekunnskap)
• Elementer som andre har delt via Google Reader
• Delte elementer fra tjenester ala delicious
• Bilder fra Flickr (tagger, brukere)
• Kanaler på YouTube (for eksempel Queen Rania)
• Varslinger av ymse slag (bloggkommentarer, Facebook-status, LinkedIn-aktivitet,
Ning-aktivitet)
En praktisk veileder, mer informasjon og motivasjon for bruk av
RSS: http://www.aitel.hist.no/~svendah/veiledere/rss.php
3. SOSIAL BOKMERKING
De fleste har lagret bokmerker av websider en vil tilbake til. Tradisjonelt lagres disse i
nettleseren. Hvis du bytter maskin, eller bruker flere nettlesere, kan det være tungvindt å
holde alle bokmerkene oppdatert.
Sosial bokmerking går ut på å lagre bokmerkene på Internett, via en nettbasert tjeneste. Det
fins flere slike, men delicious er spesielt populær. En sosial bokmerkingstjeneste
som delicious har en rekke fordeler sammenliknet med tradisjonell bokmerking:
• Bokmerkene er tilgjengelig uavhengig av maskin og nettleser
• En kan dele bokmerker med andre
• Bruk av tagger for å lett finne frem blant egne bokmerker
• Se hva andre har lagret

5. • Søke i andres bokmerkesamlinger
• Knytte nettverk av andre som har interesse av det samme som en selv
• Mulighet for å abonnere på andres bokmerker eller spesielle tagger via RSS
• Arkivfunksjon, ikke bare quot;snarveiquot; til ofte besøkte portaler
Mange endrer syn på hva bokmerking er etter å ha tatt i bruk en tjeneste som delicious. I
stedet for å bare lagre hovedsider, som for eksempel www.aftenposten.no, vil en nå starte å
lagre artikler som er spesielt gode og som en kan tenke seg å kanskje komme tilbake til
senere en gang.
Eksempel på tjenester for bokmerking
• delicious (www.delicious.com)
• furl (lagrer et bilde av nettsiden, nyttig i fall siden skulle forsvinne i fremtiden)
• diigo
• ma.gnolia
• digg og reddit (en poster en lenke en vil dele, og andre stemmer tommel opp/ned)
• citeulike (akademiske artikler m.m)
Demonstrasjon
• Hvordan ser delicious ut?
• Legge til et nytt bokmerke
• Hvorfor gi en tekstlig beskrivelse av nye innslag?
• Tagging
• Søk i egne bokmerker
• Danne nettverk
• Følge med på andres bokmerker og interessante temaer med RSS
• Taggsky (også i blogg)
Oppgave
• Opprett konto på delicious
• Legg til en såkalt bookmarklet for delicious i din egen nettleser
• Lag bokmerke av noen websider som du mener det kan være gunstig å komme
tilbake til. Skriv en kort beskrivelse og sett på tagger. Hvis du ikke kommer på noen
nyttige ting i farten, så kan du for eksempel bokmerke disse:
◦ Et sosialt nettsamfunn for diskusjon om deling: http://deling.ning.com
◦ Abelias rapport om IKT i utdanning: http://www.abelia.no/article1063.html
◦ YouTube-film som begrunner behovet for Creative Commons på 2
minutter: http://www.youtube.com/watch?v=uTjpghGjjfo
• Ekstraoppgave hvis tid: Legg til taggsky av dine bokmerker i margen på bloggen din
Hint om avansert funksjonalitet som du kan bruke
• Få mer orden på dine tagger ved å lage såkalte quot;tag bundlesquot; (kategorier)

6. • Søk på kombinasjoner av tagger ved å først klikke en tagg, og så klikke en av de som
står som quot;Relatedquot; ute til høyre
• Søk raskere ved å skrive adresse til bruker/tagg
direkte: http://delicious.com/svendah/video
• Det går an å abonnere på RSS av alle delicious-tagger (til én eller alle brukere), for
eksempel de som er tagget med quot;web20quot;
• I stedet for å lime inn hver enkelt som du følger på delicious (i nettverket ditt) i RSS-
leseren, så kan du heller lime inn følgende
adresse: http://delicious.com/network/svendah som RSS-kilde. Da får du ett RSS-
element for hvert bokmerke som hver person i nettverket ditt, legger til på delicious.
4. SOSIALT NETTSAMFUNN
Alle kjenner Facebook men få kan endre noe på hvordan dette ser ut for de som bruker det.
Her kommer Ning inn som et konkurrerende verkøty: Ning kan på mange måter oppfattes
som er personlig tilpasset Facebook opprettet for dedikerte brukergrupper. Hva man velger å
ha som det samlende tema på Ning er opp til hver enkelt nettverk, enten det er fotballtrening
eller opphavsrettsspørsmål.
For å forstå mer om hvordan et sosialt nettverk på web fungerer, kan man studere
funksjonene som tilbys. Her er medlemsliste sentralt, hvem andre har meldt sin interesse for
dette temaet?
Videre kan medlemmene organisere seg som egne grupper i nettverket. Igjen så er det en
måte å signalisere hva man er mest interessert i. Diskusjonsforum, eller bare Forum, er der
hvor meningsutvekslingen skjer. Ellers er det mulig å laste opp bilder og video og ha egne
blogger.
Sett i sammenheng med delingsdiskusjonen, så er nettsamfunn et sted for å dele ideer og
informasjon, ikke et sted å utveksle innhold. For eksempel så legger vi opp til i dette kurset at
spørsmål og eksempler på bruk av verktøy samles på www.deling.ning.com
Eksempel på verktøy:
• Ning
• Facebook
• Elgg
Demonstrasjon
• Endre på grunnleggende utforming av funksjoner som Forum og Grupper
Oppgave

7. Del 1: Bli kjent med administrasjonsfunksjonene
• Registrere deg som bruker på Ning
• Opprett ditt personlige nettsamfunn
• Endre på utseende og Funksjoner
Del 2: Bli med på Deling
• Gå til deling.ning.com og registrer deg som medlem av dette samfunnet
• Legg inn personlig bilde (nå, eller når du kommer hjem)
• Legg til Deling i egen RSS-leser
• Bokmerke Deling i Delicious
• Se hva som ligger der av diskusjon om verktøy
5. WIKI
Wiki er et verktøy for å samle, dele og konstruere kunnskap i fellesskap. Det mest kjente
eksempelt er Wikipedia. Ting å merke seg:
• Wikipedia er tjeneste som bruker et verktøy som heter Mediawiki. Dette er åpen
kildekode, som betyr at det kan lastes ned og installeres på egne tjenere. Det finnes
også andre verktøy for å bygge wikier, som Wikispaces og PBwiki. De er i
utgangspunktet gratis, men tar betalt for tilpasninger (fjerne reklame, egen log,
private brukerområder med mer.)
• Innhold er knyttet til sider (pages). Administrastor setter regler for hvem som har
tilgang til å redigere disse sidene, for eksempel alle eller bare medlemmer.
• Hovedutfordringen er å ha en god strategi på hvordan man finner igjen innhold i en
wiki. Man kan bruke lenker, søke på innhold eller bruke tagger (stikkord)
Eksempel på wiki-tjenere på nettet:
• wikispaces
• pbwiki
• Åpen programvare for å installere egen tjener: Mediawiki
Demonstrasjon
Eksempel på hvordan man organiserer innhold med tagger, sidetittel og innhold.
Oppgave

8. I anledning kurset er det opprettet en egen kladdewiki. Den heter nettopp det:
kladdewiki.wikispaces.com
• Registrer deg som bruker på kladdewiki
• Opprett en ny side (tittel- og taggestandard)
• Søk etter andres sider
• Skriv et innlegg på Home-diskusjonssiden
• Sett opp varsel om endringer: e-post og RSS-leser
6. DOKUMENTDELING
Dokumentdeling omhandler det å skrive og dele rapporter, presentasjoner og andre former for
dokumenter.
Tradisjonelt sender man e-poster til hverandre med dokumenter som vedlegg. Enkelt, og e-
posten kan fungere som arkiv. Men dette egner seg best dersom det er ferdige dokumenter
som skal distribueres. Dersom det er dokumenter under utvikling, og hvor flere skal bidra inn
i samme dokument, får redaktøren en stor jobb. Redaktøren må få alle bidrag tilbake og
skrive dem inn i et nytt felles dokument, som igjen sendes ut på nye runder. En variant av en
slik distribusjonsløsning er å legge dokumenter ut på en felles tilgjengelig webside og sørge
for at deltakerne blir varslet om nye versjoner (e-post eller RSS).
En elegant løsning er Google Docs (dokumenter):
En kort presentasjon: http://tinyurl.com/nvudocuments
Oppgave
Registrer seg som bruker på http://www.google.com/intl/en/options/
eller bruk din eksisterende konto
• Lag starten på tekstdokument.
Del dette med en kursdeltaker og vice-versa.

9. ◦ Oppdater på hverandres dokumenter.
• Opprett en presentasjon med tre sider.
En tekstside, en side med en YouTube-video, en side med et bilde.
◦ Publiser presentasjonen på egen blogg med embed-kode.
(Hvis tiden tillater, publisering på wiki med embed-kode)
• Test en spørreundersøkelse: http://tinyurl.com/nvusporre
7. SKJERMOPPTAK
Skjermopptak gjør det mulig å vise andre bilder eller aktiviteter fra egen skjerm. Dette er
særdeles godt egnet til forklaring og dokumentasjon av hva man skal gjøre på en PC.
Vi skal i dette kurset demonstrere Jing. Dette r gratis og enkelt å komme i gang med, både for
å ta skjermbilder og opptak.
Dersom man i tillegg ønsker å redigere innholdet og legge på lyd- og videoeffekter, kreves
det mer omfattende funksjonalitet. Slike program koster typisk fra 500,- og oppover.
Hvsi man skal lage quot;varigequot; instruksjonsvideoer, så er det vel så krevende å lage en god
historiefortelling om det å redigere og produsere filmen.
Verktøy
Gratis: Jing, Screencats-o-matic
Betalversjoner: Camtasia, Captivate, ViewletBuilder
Demonstrasjon
• Eksempler på å ta bilder og opptak med Jing.
• Vise forskjell på lokal lagring og deling med Screencast
• Forklare og vise bruk av embed-kode
Oppgave
• Installer Jing
• Ta et skjermbilde
• Lim det inn på egen Blogg med embed-kode
• Ta et skjermopptak, dele på screencast og legg inn på blogg

10. 8. WEBKONFERANSE
Tradisjonelle videokonferanser kjenner man. Webkonferanser skiller seg fra disse ved at de
skjer gjennom nettleser. Dette har flere aspekter. For det første slipper man trøbbel med
brannmurer rundt omkring. For det andre stiller det ingen spesielle krav til å kjøre egne
applikasjoner som er installert på PC. Men effekten av denne forenklingen er at man får en
setting hvor det er quot;en som snakker til mangequot;. Dette er typisk en forelesning, ikke et møte.
Eksempler på verktøy for webkonferanser
• DimDim
• Elluminate
Eksempler på videoverktøy (med egne klienter, utenfor nettleser)
• EVO
• Marratech
• Vpoint
Demonstrasjon
Forelesning med DimDim, deltakerne går inn i et møterom direkte fra nettleser
Visning av en presentasjon og felles nettsurfing
Testing
Dette overlates til den enkelte etter at kurset er slutt
9. INNHOLDSDELING
Flickr og YouTube er gode eksempler på tjenester som legger opp til innholdsdeling. Du kan
dele bilder (Flickr) og filmer (YouTube) med andre på en enkel måte. Tjenestene er gratis,
men har visse begrensninger. Ved å betale får man ekstra quot;kvotequot;.
Demonstrasjon av Flickr
• Vise hvordan Flickr-grensesnittet ser ut
• Hvordan laste opp et bilde
• Hvordan abonnere på andres fotostrømmer via Google Reader
• Hvordan søke etter bilder
• Hva kan en bruke bildene til (CC)
Demonstrasjon av YouTube
• Vis grensesnittet for å laste opp en film

11. • Vis en opplastet film (om samskriving med Google Docs/Skype)
• Embed en slik i et blogginnlegg eller i it´s learning/Fronter, gjerne i en flervalgstest
• Om metainformasjon
• Kan legge til quot;annotationsquot;, undertekster, quot;pausequot; og så videre i ettertid.
• Legg til RSS av egen eller andres YouTube-kanal
• Litt om CC-problematikken
• Litt om muligheter med YouTube, stjernemerking, relaterte etc
• Noen triks:
◦ Starte på et ønsket sted: http://gjemmesiden.blogspot.com/2008/10/
start-1-min-50-sek.html
◦ HD-kvalitet
◦ Last ned filmer: kickyoutube
Oppgave
• Finn et egnet Flickr-bilde og lim inn på bloggen i et nytt innlegg
• Søk etter en film og inkluder denne på bloggen din
10. NETTLESEREN
Nettleseren er quot;vindu mot verdenquot;. Hvordan få en kjapp og oversiktlig startside?
Demonstrasjon
Eksempel på bruk av iGoogle med sine funksjoner
Sluttkommentarer
Forklaringer på bruk av verktøy
En utmerket beskrivelse på hvordan man bruker en rekke web 2.0 verktøy finnes på
http://www.c4lpt.net/pg/pages/view/290/
Diskusjon på nett
Siktemålet med workshopen har vært å bli kjent med verktøy. Det store spørsmålet om
hvordan disse kan brukes i undervisningen er en annen diskusjon. Den diskusjonen føres
videre på nettet etter at dette kurset er avsluttet.
Noen refleksjoner
Nettlesere tolker HTML-kode for å vise innholdet. Alminnelige hjemmesider bruker egne
editorer til å endre disse, for eks kan Word lagre et dokument som HTML-kode. Etter at siden

12. er endret må den lastes opp til en webtjener. Det som er så genialt med for eksempel blogg og
wiki er at websidene kan redigeres direkte i nettleser.
En blogg er en samling av personlige notater. Disse kan sorteres etter dato, kategorier,
merkelapper (tagger) osv. Til notatene kan andre gi kommentarer. Det er få eksempler på at
”gruppeblogger” blir noe spennende.
Det er to store spørsmål med bruk av wiki. Det ene er hvordan man skal organisere og finne
innholdet. Det andre gjelder hvordan innholdet skal lagres. Innholdet kan redigeres direkte på
wikisidene, som i Wikipedia. Innhold kan lastes opp og lenkes inn som fil. Innholde kan også
refereres til med eksterne lenker (da er ikke innholdet på wiki i det hele tatt).
Et synspunkt på wikiorganisering er at alt innhold er frittsvevende sider, disse finner man
med søkefunksjoner (tagger, sidetitler og ord i teksten). Man må ikke på i ”lenkedøden”, det
vil si å bruke gamle vaner hvor man hele tider klikker seg frem til sider. Det blir et kaos å
vedlikeholde lenker på wiki.
Dokumentdeling omhandler i utgangspunktet frittstående ”filer”, som i rapporter eller
presentasjoner. Dette er ikke nettsider som i blogg og wiki, skjønt filene godt kan publiseres
etter at de er ferdig laget.
Skjermopptak kan være alt fra rask dokumentasjon til ”læringsvideoer”. Spørsmålet er hvor
mye tid man skal legge i ”historien” og å redigere denne. Hvis man sikter mot det siste, må
man ha betalverktøy.
Webkonferanse er spesiell i denne sammenheng fordi det er noe som skjer i sanntid. Vi har
valgt et verktøy som gjenskaper en typisk forelesning. Foredragsholder (lærer) viser en
presentasjon, snakker og kan vises på en liten video ved siden av. Hele seansen kan lagres og
spilles av i etterkant. Webkonferanse kan også bruke stil felles surfing på nettet, det vil si at
alle får vist samme websider samtidig.

13. KJØREPLAN
Det kjøres en felles workshop for alle. Undervisning og øving foregår i ett og samme rom. Vi
starter med å demonstrere verktøyet og så prøver man selv, under veiledning.
Start Varighet Funksjon Verktøy Ansv
Blogger.com
1 10.00 30 Blogg Jon
2 10.30 15 RSS Google leser Svend
(15)
3 11.00 15 Bokmerking Delicious Svend
4 11.15 30 Nettsamfunn Ning Olav
(45)
5 12.30 30 Wiki wikispaces Olav
6 13.00 30 Dokumentdeling Google Docs Jon
(15)
7 13.45 30 Skjermopptak Jing Olav
8 14.15 30 Webkonferanse DimDim Olav
(15)
Flickr, Youtube
9 15.00 30 Innholdsdeling Svend
Litt om Creative
Commons

14. 10 15.30 15 Nettleseren iGoogle Olav
15.45 15 Oppsummering
16.00 Slutt
1 CC-BY betyr at man fritt kan kopiere og bruke innholdet som man vil, men at man skal
referere til kilden