1. VELFERDSTEKNOLOGI
Behov og status i kommunane
IT-Forum 01.10.14
Marta Strandos, Førde kommune
Leiar Utviklingssenteret for sjukeheim og heimetenester
i Sogn og Fjordane
2. Korleis forstå «Velferdsteknologi»?
Ei fellesnemning på tekniske installasjonar og løysingar
som kan bidra til:
• Auka tryggleik, sikkerheit, sosial deltaking,
mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet
• Styrke den enkelte si evne til å klare seg
sjølv i kvardagen trass sjukdom og sosial,
psykisk eller fysisk nedsett funksjonsevne
• Teknologisk støtte til pårørande
• Forbetre tilgjengelegheit, ressursutnytting
og kvalitet på tenestetilbodet
• Førebygge behov for tenester eller
innlegging i institusjon
(NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg)
3. Tryggleiks- og sikkerheitsteknologi
• Alarmar: varme/brann, komfyrvakt, vatn, besøk av
uvedkommande
• Varsling ved utilsikta hendingar/aktivitet: fall, dør..
• Tilkalle hjelp (assistanse, helse/omsorg)
• Lokaliseringsteknologi - GPS
4. Kompensasjons- og velværeteknologi
• Kontroll av omgjevnader v/fjernstyring av lys, varme, vindu,
dører, komfyr ol.
• Hjelp til å hugse avtalar, tider, strukturere dagen
(memoplanner)
• Medisindosett med påminning om når medisin skal takast.
• Rullestol, rullator, forflytningsheisar…
• Toalett m/spyl tørk osv. for å ivareta eigen personlig hygiene
• Robotstøvsugar
• Syn – hørsel
• Spelteknologi til hjelp i trening (Wii, X-Box osv.)
5. Teknologi for sosial kontakt
• Videokommunikasjon (PC, Skype …)
• Webtenester (sosiale media - Facebook, Twitter..)
• Robotteknologi (tekniske kjæledyr som f.eks. Paro )
6. Teknologi for behandling og pleie
• Heimebehandling via PC m/berøringsskjerm og kamera
• Eigenregistrering av kliniske data
• Automatisk måling av blodtrykk, blodsukker, vekt
• Kommunikasjon med helsepersonell
• Telemedisin
Illustrasjonsfoto: Svein G. Lunde
7. Utviklingstrekk og framtid
• Fleire yngre med auka hjelpebehov (4 av 10)
• Tal 80-åringar blir dobla mellom 2020 og 2050
• Sterk auke i tal personar med demenssjukdom – ei dobling i løpet av 25-30 år
frå 70 000 i dag, til om lag 140 000 i 2045
• Vanskar med å ha nok helseutdanna i åra som kjem
Same teneste som i dag: treng kvar 3. ungdom!
• Kommunale tenester når det er oppstått eit hjelpebehov
VELFERDSTEKNOLOGI
Brukarane skal mestre sin eigen kvardag på ein meir sjølvstendig måte
Betre kvalitet og ressursnytting
9. Tenkje nytt ?
• Korleis få innbyggarane til å starte
planlegginga av eigen alderdom i eigen bolig
tidlegare?
• Kva er kommunane sine oppgåver?
• Kva kan private aktørar bidra med?
• Kva kan lag og organisasjonar bidra med?
• Kvar er opplæringsinstitusjonane i dette
bilete?
• Behov for «lokal» kompetanse på alle felt,
ikkje berre helse.
10.
11.
12. Føresetnader
• Dokumentere i pasientjournal – fagprogram
• Strenge krav til datatryggleik – Norsk helsenett
• Stabilt breiband og god mobildekning «der folk bur»
Videoteknologi, varslingar via mobilnettet og elektronisk datafangst vert ein viktig del av
framtidas omsorgsteneste.
• Nasjonale standardar for velferdsteknologi
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Tryggleiksalarmar/-pakkar
Utstyr som kommuniserer med pasientjournalsystema
Gerica CosDoc Profil
13. Tryggleikspakkar:
• Tryggleiksalarm
• Sjølvutløysande alarmar
• Fallsensor
• Røykdetektor
• Elektronisk døropnar
• Lokaliseringsteknologi (GPS)
• Mobiltelefon
• PC og nettbasert teknologi
• Andre løysingar som skal gje betre tryggleik for brukar og pårørande og
gjere det mogeleg å kunne bu i eigen bustad lengr
14. Generelle tiltak
• Planlegge eigen bustad for å kunne
bu lengst mogeleg heime
– Legge til rette for nødvendig teknologi.
– Kven kan hjelpe med dette? (Ikkje ei
kommunal oppgåve ?)
• Kunnskap og det å kunne bruke
teknologi.
– Organisert opplæring av dei som treng
omsorgsteneste om nokre år – i bruk av pc
og nettbrett?
– Friske eldre kan hjelpe /lære andre eldre.
– Seniorkurs – utfordre bedrifter,
skular(elevbedrifter), organisasjonar mm.
• Legge til rette for velferdsteknologi
inn i alle nye kommunale
sjukeheimar og omsorgsbustader
• Informasjon, forankring,
haldningsendring på alle nivå
15. Hjelpemiddel - Nav
• Ein viktig aktør
• Leverandør av mykje
hjelpemiddel som kan
karakteriserast som
velferdsteknologi.
• Søknadsprosess:
kommunen hjelp til med
kartlegging
Nav sakshandsamar og tildeler
kommunen plasserer ut.
o Tidsbrytar
o Komfyrvakt
o Støttestang
o Dusj/toalettstol
o Digital kalendar
o Hørsel og synshjelpemiddel
o ……….
16. Kommunal teneste
• Kommunal institusjon eller privat
heim? Ulike utfordringar
Behov for:
lokale «driftspersonar» som kan rykke
ut når tekniske komponentar sviktar
opplæring – både av brukar og av
personell
Trygg/stabil teknologi
- Stole på, vere ressurssparande
«smarte» løysingar som skal hjelpe oss
med datafangst og som integrerer seg
med pasientjournalsystema.
- Meir effektiv rapportering.
17. Prosjekt i fylket
• Utviklingssenteret for sjukeheim og heimetenester (USHT).
Kartlegge behov for kunnskap og kompetanse. Pilotprosjekt.
• IT-forum velferdsteknologi - koordinerer satsinga i fylket
– Saman med USHT: Kartlegging av satsingar, aktive og planlagde
prosjekt/tiltak i kommunane
– God respons – 24/26 kommunar har svart og viser interesse for
prosjektet
• Flora – søkjarkommune på fornyingsmidlar hos Fylkesmannen
saman med Eid og IT-forum. Etablere eit fylkesovergripande
samarbeid om planlegging og iverksetting i S & Fj
• Eid – leverandørutviklingsprosjekt. Skal bygge nytt
omsorgssenter. Demoleiligheit. Dialogkonferanse i vår
• Gloppen – fornyingsmidlar. Kva eksisterer av teknologiske
løysingar som lett kan takast i bruk, demorom, spreie kunnskap,
forankre politisk, knytte til kvardagsrehabilitering
• Vidaregåande skule i Eid og Stryn – tenkjer opplæring på
fagarbeidarnivå
18. Etablert eit samarbeid…
• Kartlegging kommunane
• Kjennskap til kvarandre
• Deltek på konferansar lokalt/nasjonalt
• Studietur til Ålesund + Trøndelag
• Ein viss oversikt kva som skjer - nasjonale
føringar og anbefalingar, prosjekt..
• Arrangere seminar for kommunane
………..
19. Vidare arbeid – forslag til organisering
Kva namn? Forslag ?
Prosjektgruppe –
repr. frå aktuelle
aktørar
Utdanning,
forsking
USHT –
kartlegging,
kompetanse
Demorom/-
Pilot/ leiligheit
utprøving I
Leverandør-utvikling
Pilot/
utprøving II
ALV - Møre
Prosjektgruppe/arbeidsgruppe:
Vestlandsforsking/IT-forum, USHT, kommunar, fylkesmann, høgskule, Nav…..
20. Ei oppsummering..
• Velferdsteknologi er så mykje
• Nye digitale tryggleiksalarmar
– Ikkje standarar endå – kjem til hausten (?)
– KS ber oss vente til standarar er på plass
• Integrasjonar med plo-fagsystem
– Ikkje standardiserte grensesnitt – kjem til hausten (?)
– Mange leverandørar med eigne system – som må
integrerast om det skal avlevere data i journalsystema
• Få er komne langt – det meste på pilotstadiet
• Umoden teknologi – og «umoden» bestillarkompetanse
• Demorom/-leiligheit
• Komme i gang med: informasjon, forankring, kompetanse
21. Ei lita liste…Kva veit vi om?
• Fredrikstad kommune – heimebuande – kraftselskap med i samarbeidet
• Cathinka Gulberg – Digitale pasientrom
• Lindås kommune – plassert ut i 250 husstandar – knytt opp mot satsinga til Høgskulen i Bergen.
• Alv-prosjektet i Ålesund. (spelteknologi og bruk av nettbrett til kommunikasjon)
• Tradisjonelle leverandørar av automasjonsløysingar til nybygg – anna tilnærming til velferdsteknolog.
(Dialog-konferanse på Eid)
• Lister-kommunane – har gjort ein del mot heimebuande.
• Værnesregionen
• Trondheim
• Elektronisk nøkkelhandtering – med integrasjonar mot å kunne kvittere for utførde oppdrag.
• «Intelligente» medisindoseringsboksar som varslar om at medisinen skal takast, «slepp ut» rett dose, og
varslar sentralt at no er medisinen ute/tatt.
• Ulike treningsopplegg
– Ergometersykkel i kombinasjon m video frå distriktet
– Bruk av spelteknologi
• Elektroniske memoar – kalender som varslar både brukarar, pårørande og kommunen om avtalar.
• Værnes regionen – «studietur» til Biltema, Clas Ohlson og Enklere liv.
Notes de l'éditeur
Det er foreløpig ingen internasjonal definisjon på velferdsteknologi, og i Norge forholder vi oss til denne definisjonen fra Hagenutvalget i 2011.
Utfordringsbiletet
Ta i bruk kjend teknologi på ny måte
«Velferdsteknologi» - «omsorgsteknologi»?
Omsorgsplan 2015 m/delplanar (før NOU-en)
+ andre st.meldingar / planar + utdanning for velferd
NOU – Innovasjon i omsorg
Velferdsteknologi – Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030
Morgendagens omsorg
Utfordringsbildet (NOU)/St.meld 25 ++?:
Meir av – nye yngre brukargr
- fleire eldre med hjelpebehov
For lite av – helse- og sos.personell + frivillege omsorgsytarar (Pårørande)
- manglande samhandling og medisinsk oppfølging
-aktivitet, dekka psykososiale behov
Velferd – omsorg: sjølv om ikkje brukaren er «inne i « omsorgstenestene/har behov for omsorgstenester
Def:
Utfordringsbildet (NOU)/St.meld 25 ++?:
Meir av – nye yngre brukargr
- fleire eldre med hjelpebehov
For lite av – helse- og sos.personell + frivillege omsorgsytarar (Pårørande)
- manglande samhandling og medisinsk oppfølging
-aktivitet, dekka psykososiale behov
Velferd – omsorg: sjølv om ikkje brukaren er «inne i « omsorgstenestene/har behov for omsorgstenester
Møte dette utforsringsbiletet: Velferdsteknologi ei av satsingane
«Velferdsteknologi handler ikkje om teknologi – men om mennesker.»
(Frå «Morgendagens omsorg», Nils Peter Nissen)
«Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering»
(Frå «Innovasjon i omsorg», Dorthe Kusk)
erfaringskunnskap og forskningskunnskap.
Organisering defineres som ledelse, holdninger og koordinering, bla. strukturer for kommunikasjon, varsling, alarmhåndtering samt bygningsmessig
infrastruktur.
Teknologi kan defineres som teknologi ut fra hensikten med å benytte teknologi.
Produkt defineres som den gjenstand/objekt brukeren forholder seg til, og representerer i stor grad brukergrensesnittet i velferdsteknologi.
Verktøy som utprøving av velferdsteknologi fra KS
Norsk helsenett: Sikker tilgang til internett. Sende/motta meldingar med sensitive data. Kommunikasjonsløysing tilknytta journalsystemet (Gerica, Profil,CosDoc)
Nasjonalt velferdsteknologiprogram: 32 kommunar. Utviklings- og utprøvingsprosjekt. Tryggh.løysingar prioritert. 10 prosjekt. Ingen i Sogn og Fj.. 14.-15. oktober. 21. oktober
Helsedirektoratet ber kommunene vente med å anskaffe trygghetsalarmer. Det vil komme konkrete anbefalinger i midten av oktober 2014.
De fleste kommuner må skifte ut sine trygghetsalarmer på grunn av utfasingen av det analoge telefonnettet som starter i 2017. Helsedirektoratet har som del av Nasjonalt Velferdsteknologiprogram satt i gang et arbeid med å beskrive framtidas trygghetsalarmer og hvilke funksjoner kommunene bør ta høyde for.
Arbeidet som pågår kan få stor innvirkning på kommunenes anskaffelse av trygghetsalarmer, derfor bes kommunene å vente
Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende
Ansvar for formidling av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging
for personer med funksjonsnedsettelse innen eget fylke.
Tidsbryter
Komfyrvakt
Støttestang
Dusj/toalettstor
Digital kalender
Hørsel og synshjelpemiddel
Ulike utfordringar avhengig av om det er ein kommunal institusjons eller om det er i ein privat heim.
USHT: Førde kommune vertskommune. Klar fylkesrolle - pådrivar for kunnskap og kvalitet i pleie- og omsorgstenesta i fylket
utvikling og gjennomføring av lokale prosjekter for innovasjonstiltak og velferdsteknologi.
velferdsteknologiprogrammet → viderefører påbegynt arbeid ..dokumentere erfaringer og effekt av tiltak.
«..kartlegge behov i fylket for kunnskap og kompetanse om tjenesteinnovasjon for deretter å iverksette pilotprosjekt innen relevant tema for fylket.»
standardisere, koordinere, prøve ut
Vestlandsforsking/IT-forum: eit satsingsområde
Gloppen: fornyingsmidlar til å starte arbeidet med velferdsteknologi