1. ER DU GRØNN?
GRUNNKURS 1
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
2. GRUNNKURS 1
BESTÅR AV:
1. grønn ideologi, historie og samarbeidspartnere
2. MDG`s arbeids og prinsipprogram
3. MDGs organisasjonsstruktur
4. Plan inn imot valg
5. Lokallagsarbeid
6. Leserinnlegg og bruk av media
7. Grunnleggende kommunikasjonsteori
8. Medieforståelse
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
3. KJØREREGLER
-Vi holder på 45 min + 15 min pause.
- Trenger du en pause eller røre litt på beina under kurset, er
det bare å føle seg fri.
- Tar spørsmål under hele kurset, men vil av og til sluttføre en
bolk før jeg begynner med diskusjon og spørsmål.
- Tegn med en finger betyr spørsmål, 2 fingre er ”kjapp
replikk”.
- Holde oss til temaene som er under diskusjon.
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
4. 2 ORD
OM OSS SELV
- Navn
- Politisk eller organisatorisk erfaring?
- Hvorfor ble du med i MDG?
(Vi vil gå gjennom dine lokale og nasjonale hjertesaker
senere i kurset)
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
5. FOREDRAG OM
GRØNN IDEOLOGI
IDEOLOGI, PRINSIPPER, VERDIER
Innhold:
- De fire grunnpilarene
- Partiets formålsparagraf
- De som har inspirert oss
- En selvstendig ideologi
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
6. 4 GRUNNPILARER
FIRE GRUNNPILARER
- Økologisk klokskap
- Sosial rettferdighet
- Ikkevold
- Grasrotdemokrati
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
(Individuell frihet)
(Respekt for mangfold)
(Menneskerettigheter)
7. FORMÅLSPARAGRAFEN
VÅR FORMÅLSPARAGRAF
• Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse.
• Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet
både lokalt og globalt.
• Livskraftige lokalsamfunn, i hovedsak basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå
målet.
• Vi tar mål av oss til å utforme en helhetlig politikk for nåtid og framtid, basert på tre
grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med andre mennesker, solidaritet med
fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur.
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
8. DE SOM HAR
INSPIRERT OSS
• Arne Næss
• Gandhi
• Rachel Carson
• Antiautoritære strømninger
• Miljøbevegelse, feminisme, dyrevernbevegelse,
fredsbevegelse,
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
9. EN SELVSTENDIG
IDEOLOGI
GRØNNE VERDIER
• Naturens egenverdi
• Internasjonalisme
• Livskvalitet fremfor materialisme og vekst
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
10. DISKUTER
2 OG 2
• Hvem eller hvilken organisasjoner har inspirert deg til å bli
opptatt av miljøspørsmål.
• 3 min samtale – også deler vi i plenum.
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
12. DEN GRØNNE
BEVEGELSEN
DEN GRØNNE BEVEGELSEN
• Den grønne bevegelsens fremvekst
• Den grønne politiske familien i dag
• Miljøpartiet De grønnes kontakt med den internasjonale
bevegelsen
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
13. VÅR HISTORIE
DEN GRØNNE BEVEGELSENS FREMVEKST
• 1970: Første grønne parti (New Zealand)
• 1979: Første grønne parlamentariker (Sveits)
• 1980-Tallet: Gjennombrudd i Europeisk politikk
• 1993: Første grønne i regjering (Finland)
• 2011: 18 MDGere kom inn i kommunestyrer og fylkesting
• 2012: Pekka Haavisto: 37 % som grønn presidentkandidat
• 2013: MDG 2,8 %. 1 stortingsrepresentant.
• 2014: Sverige fikk miljøpartiet 6,9 %
(22% på førstegangsvelgere)
• 2014: Av 751 i EU parlamentet, er 54 fra grønne partier.
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
14. DEN GRØNNE
FAMILIEN
• Ca 100 grønne partier over hele verden.
• Global Greens
• European Greens
• Felles politiske programmer.
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
15. TYSKLAND
DE GRUNE
• 1983. 5,6 %
• 2009. 10.7%
Ført til at Tyskland er langt framme i forhold til fornybar
energi, tiltak ved nybygg og satsing på økoteknologi.
Viser at det virker å jobbe politisk over tid!
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
16. GODE
EKSEMPLER
GRØNN LOKALPOLITIKK I NORGE OG EUROPA
• Hva har vi fått til i Trondheim gjennom 10 år i posisjon?
• Freiburg har grønn ordfører og er Europas miljøhovedstad
• Flere eksempler på initiativer og prosjekter fra
lokalpolitikere i både Norge, Sverge og andre europeiske
byer.
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
17. HVA SLAGS
INTERNASJONALE
SPØRSMÅL OPPTAR DEG?
• Har du ideer til hvordan du kan bidra internasjonalt?
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
18. VIKTIGE LINKER
- MDGs prinsipprogram: http://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Prinsipprogram_web.pdf
- Miljöpartiet de grönas partiprogram: http://www.mp.se/om/partiprogram
- Charter of the European Greens: http://europeangreens.eu/content/charter-european-greens
- Global Greens Charter: http://www.globalgreens.org/globalcharter
- 1 times film om den grønne bevegelsen: http://www.globalgreens.org/canberra2001-video
MILJØPARTIET DE GRØNNE LANDSMØTE 2013
Notes de l'éditeur
Ta pauser når du trenger det. Reis deg etc
Vi kjører 45 min med 15 min pause.
Tar imot spørsmål ved forelesning
I grønne partiprogrammer og ideologiske tradisjoner finnes det flere ulike måter å sortere prinsippene våre på. De fire grunnpilarene har gått igjen i grønne partiprogrammer over hele verden helt fra bevegelsens barndom. De ble først nevnt i det første prinsipprogrammet fra Die Grunen (Tyskland) som ble skrevet i 1979. Disse pilarene spiller også en viktig rolle i grønne prinsippdokumenter på både Europeisk og globalt nivå og i MDGs nåværende prinsipprogram.
Prinsippene kan også gjenkjennes i den praktiske politikken vi fører på Stortinget. Vi har selvsagt markert oss med en radikal klima, miljø og naturvernpolitikk på mange felt i tråd med Den sosiale rettferdigheten gjenspeiles i at MDG går inn for en skattepolitikk som fordeler ressursene mer rettferdig mellom folk. (Se f.eks vårt alternative statsbudsjett for 2014). Ikkevoldstradisjonen i partiet er levende gjennom vårt arbeid mot våpeneksport til autoritære regimer, som har vært ført både i stortingssalen og i mediene vinteren 2014. Vårt arbeid for et mer vitalt demokrati er ikke minst synlig på lokalt nivå der MDG ofte stiller seg positive til å legge til rette for innbyggerinitativer, ved å gå inn for et sterkere lokaldemokrati og ved å støtte folkeavstemninger.
I tillegg til de fire grunnpilarene kan både individuell frihet, respekt for mangfold og menneskerettigheter trekkes frem som helt grunnleggende trekk ved grønn politikk som fremgår av mange grønne programmer, blant annet våret eget. En del av de grunnleggende kampene for frihet, mangfold og menneskerettigheter er vunnet i Norge, men i andre deler av verden står grønne partier ofte i spissen for arbeidet for homofiles rettigheter, (eks Øst Europa) og de står i spissen i arbeidet mot systematisk undertrykking av urfolk og minoriteter og mot brudd på menneskerettighetene. I Norge bidrar vår vekt på individuell frihet bidrar til å plassere oss på den liberale siden i flere aktuelle spørsmål i norsk politisk debatt. Vi er, for eksempel positive til – ikke kommersielle alternativer til offentlig skole. Fokuset på mangfold kommer frem mange steder i programmet. Vi vil ha en human og liberal innvandringspolitikk, vi jobber for et næringspolitikk som prioriterer de små bedriftene fremfor de store (eks differensiert arbeidsgiveravgift i MDGs alternative statsbudsjett). Vi er opptatt av meningsmangfoldet i pressen og dermed sterke tilhengere av pressestøtten.
Kilder:
MDGs alternative statsbudsjett 2014: http://www.mdg.no/budsjett
Dette er innledningen til partiets prinsipprogram, som ble vedtatt på landsmøtet i 2013. Det er en litt utvide formålsparagraf. Ofte brukes bare den første setningen som en kortversjon. Formålsparagren skal formidle selve essensen i vår visjon for fremtiden og de grunnleggende aspektene i den politikken vi jobber for. Det er derfor mye diskusjoner og debatter bak valget av nettopp disse setningene. Mye av denne formålsparagrafen har imidlertid vært uendret helt siden MDG laget sine første prinsipprogrammer på slutten av 80-tallet og flere elementer finnes også i partiprogrammet til vår svenske søsterparti. Ikke minst de tre solidaritetene som er formulert i det siste kulepunktet.
Formålsparagren sier derfor mye om politikken vår. Den første setningen gjør det klart at vi er et parti som er opptatt mennesker - ikke bare natur og at overgangen til et bærekraftig samfunn går hånd i hånd med overgangen til et mer medmenneskelig samfunn.
Den andre setningen gjør det klart at vi trenger et brudd med dagens økonomiske system, som ikke tar hensyn til at naturressursene er begrensede og at naturen er sårbar. Økonomien må underordnes økologien og naturen som skal sette rammene for økonomien – ikke omvendt. Her ligger det altså en tydelig systemkritisk brodd. Den andre setningen slår også fast at prinsipper om fred og rettferdighet er viktige rammer for økonomien.
Den tredje gjør det klart at vi er kritiske til dagens stadig mer globaliserte handel med mat, energi og naturressurser og at vi vil styrke lokalsamfunnene og de lokale kretsløpene som et ledd i overgangen til et bærekraftig samfunn. Vi kjenner igjen dette i MDGs landbrukspolitikk der vi tar til orde for å sikre et sterkt og lokalt forankret norsk landbruk som tar norske ressurser i bruk og sikrer økt selvforsyning i Norge.
Det fjerde avsnittet tar for seg de tre solidaritetene. Prinsippet om solidaritet med andre mennesker reflekterer MDGs internasjonalisme. Vår solidaritet omfatter ikke bare de som tilfeldigvis er født, eller har fått opphold innenfor den norske nasjonalstatens grenser, men alle verdens mennesker. Når vi skal utvikle politikk, også i folkevalgte forsamlinger i Norge er det hensynet til det globale – ikke det nasjonale felleskapet som er viktig. Prinsippet om solidaritet med fremtidige generasjoner er selvsagt sentralt i den grønne bevegelsen, det innebærer at vår solidaritet ikke bare omfatter de menneskene som lever i dag, men også de som ikke har noen stemme, nemlig de som enda ikke er født. Det betyr at vi skal representere fremtidens interesser, like mye som dagens interesser. Det får dramatiske konsekvenser for hvilken politikk vi velger. Prinsippet om solidaritet med dyr og natur er også genuint grønt. Også dette handler om å være et talerør for grupper som ikke har noen stemme (dyrene) og for naturens egenverdi, uavhengig av hva naturen kan gi oss mennesker.
Arne næss – økofilosof
Gandhi – indias ikkevolds leder
Rachel Carson – Biolog og forfatter, blant annet skrevet bøker om sprøyte midler, som førte til at DDT ble ulovlig
Innkjøp:
Krav til grønne og etiske innkjøp
For å sikre økologisk produksjon stil krav til min 20% økologisk mat servert i alle kommunens matserveringer/utsalg
Kjøttfri mandag
Fairtrade-kommune
Undervisning:
Grønt-Flagg sertifisering av praksis og utdanning i alle skoler og barnehager.
(kompost, avfall, ivareta biologisk mangfold, energi, internasjonalt arbeide, fairtrade, vann, sunt kosthold og økologiskmat, fugleliv........)
Energi:
skifte ut oljefyrer med biobrennsel
Fjernvarme og bigassproduksjon
Energieffektivisering gjennom Enøk, nye byggestandarder og interaktive kontrollsystem
Næringsliv:
Investeringsmidler til grønninnovasjon
Miljøkrav til næringsfond
Vri investeringene (aksjer) bort fra fosile energikilder
Utbygging:
Innføre grønn strek for bevaring av matjord
Sikre rød strek for friluftsliv
Sikre viltkoridorer for bevaring av biologiskmangfold
Vurdere størrelsen by nye bygg jmf endringer i boform
Lavenergi, passivhus og pluss hus satsing
Energisparepris for nye offentlige/privatebygg
Kommunaleforegangstiltak for energisparing, materialvalg og byggeteknikker ved utbygging av offentlige ny bygg: eks Grønne tak, vannsamling, bruk av trevirke, ny energiløsninger
Transport:
Skinnegående transport
Bigass drevet busser
Hyppige bussavganger og lave priser
Tilrettelegging for snarveier for gående
Sykkelveinett
Utfase leasing-avtaler for kommunale bilder - til el-bil
Ulike typer EL-bil ladere
Etablering av miljøgater
bompenger og rushtidsavgift
piggdekk forbud
Sikre oppfølging av Bymiljøpakker fra staten
Park and ride ved utkant stasjoner for kollektivtransport
Høye parkeringsgebyr i sentrale strøk
Omsorg:
Sertifiseringsordninga Livsglede for eldre
Grønnomsorg (aktiv bruk av dyr og hagebruk)
Viktig Planarbeide:
Klimahandlingsplaner
Plan for avfallsreduksjon
Arealplanlegging
Plan for biologiskmangfold
Kultur:
Sterk satsning på kulturskolene, musikk, scenekunst og visuelkunst
Fargespill - spesiell forestilling med mottaksskoleelever
Friluftsliv:
Sti og løypeplaner. Planer for skogbruk
Idrett:
Bruk idretten som instrument for kulturell og fysisk integrering
