Fagtidsskriftet Logistikk Nettverk nr 1 2012

1. Nr.1 mars 2012
Landtransport
Sjø- og flyfrakt
samferdsel
nettverk
Systematisk
truckførersikkerhet side 20
Bedre TEMA: Bli
kunde- Logistikk- pakke-
dialog utdanning kunde
side 3 side 15-26 side 11

2. ANNONSE
Innspill
Bedre kundedialog
– bedre kunde-
orientering
Logistikk: Schenker, Salzburg Østerrike Styring av lastesystemer
Vår toppledelse, sammen med sak meget positive tilbakemeldinger og Schenker har en global tilstedeværelse
regional ledelse og regional det med ++! i over 130 land så hvorfor ikke trekke
Tidligere følte våre planleggere at de måtte kjempe mer markedsledelse, har i løpet av For å velge et utsagn:
fordel av det for de av våre kunder som
driver internasjonal handel?
senhøstes 2011 og tidlig i 2012
enn nødvendig. Nå, med det nye oppsettet for styring av hatt en rekke dialogmøter med
«Schenker AS er ikke rimeligst – men
dere leverer meget bedre enn alle andre Jeg ønsker derfor å ufordre våre lesere
lastebryggene, går arbeidet veldig effektivt. noen av våre store kunder i alternativer vi har prøvd. For oss er
forutsigbarhet meget viktig i vårt salg
med:
• Bruker du oss kun på noe av ditt
Oslo, Trondheim, Bergen og
og markedsføring, og det gir Schenker transportbehov og andre leveran-
Kundens situasjon Utfordringer / Kritiske elementer • Det valgte utstyret var: Kristiansandsområdet. oss. Det gir oss en konkurransefordel dører på annet?
26 millioner Euro er blitt investert i bygging • Flytting fra to gamle anlegg inn i en - 93 lastebrygger
for vårt selskap i markedet!» • Utfordre oss og se våre komplette
av anlegget i Salzburg, og det vil spille en ny terminal - 93 bryggeporter Dessverre kan ikke alle våre kunder sider!
sentral rolle i DB Schenkers europeiske • Etablere problemfri drift - 93 mekaniske værtettinger bli invitert grunnet kapasitet, etc. Det er nettopp slik vi ønsker å frem- • Ta kontakt med din kontaktperson
nettverk. I tillegg til Paris, Malmø og • Redusere driftskostnader • En vedlikeholdsavtale for å sikre at alt Men – hvis våre større kunder i disse stå overfor våre kunder – å være en hos oss!
Friedewald, vil Euro-Hub bli et senter for • Øke lagerbygningens effektivitet installert utstyrt vil forbli i god stand, for dialogmøter gir oss en tilbakemelding Schenker-kunde gir konkurranse- • Å være totalkunde hos oss gir
selskapets landtransporttjenester. å sørge for bedre laste/losse-prosesser. på hvordan vi leverer våre produkter fordeler i sluttenden, uavhengig av fordeler! Også i forhold til våre
Årsak og virkning og tjenester, så vil vi kunne anta at
Samtidig vil det nye anlegget bli det • Et Crawford Monitoring System med kundens sluttmarked! kunders image mot deres marked!
Dette er den største terminalen i nettverket speilbildet vil være noenlunde det
nasjonale knutepunktet for dag-til-dag- pakke for lastebryggestyring for å overvåke
til det DB Schenker i Europa. Organisering samme for alle våre kunder?
levering ved bruk av ombyttbare enheter aktiviteten på lastebryggen i sanntid. Oppsummert er mitt inntrykk at Avslutningsvis ønsker jeg å si at jeg
og koordinering av lastebilstrømmen er en
i Østerrike. “Dette setter oss i stand til å • Prosjektledelse for å sikre problemfri Schenker AS i det store og hele leverer innimellom mottar mail eller brev fra
daglig utfordring. Tilbakemeldinger i forhold til de for-
garantere både økonomien og de andre implementering. opp mot eller i samsvar med våre kunder som har noe å klage på. Alle
Ettersom anlegget skal betjene hele den bedringsmål vi satte oss høsten 2010
avdelingene i DB Schenkers nettverk optimale kunders forventninger. Men vi har slike henvendelser prøver jeg etter
sørøstre regionen, ville konsekvensene av Resultat viser at vi definitivt har forbedret oss, selvsagt fortsatt noen forbedrings- beste evne og kapasitet å undersøke
logistikktjenester, uavhengig av om det er
dårlige forhold for lastebilene eller forsinkelse “Crawford har hjulpet oss med å foreta det og især i forhold til leveringskvalitet områder i forhold til å leve opp til vår samt besvare.
importlaster fulgt av distribusjon i Østerrike
eller eksport til hvor som helst i verden.
på grunn av dårlige arbeidsplaner ha en riktige valget, og har levert det som ble lovet. samt en reduksjon i splittede sendinger/ interne visjon: «The outstanding first
alvorlig negativ effekt for Schenker og Våre planleggere bruker Crawford delleveringer på vårt innlandsprodukt. choice». Er det noe DU som kunde ønsker å
Terminalen i Salzburg dekker alle baser,
selskapets kunder. Monitoring System daglig for å styre formidle til meg, enten i form av ris
også behandling av enkeltsendinger, bulk
lastebilene til de mest hensiktsmessige Våre dialogkunder ga dog samtidig En tillitserklæring for oss er faktisk eller ros eller for å gi meg et bra tips til
og prosjektlaster,” forteller direktør Walter Visjon
lastebryggene, og de er veldig godt fornøyd uttrykk for at vi fortsatt har nye at noen av våre kunder har gitt ut- forbedringsområder?
Monichweger, som leder anlegget i Salzburg. Øke gjennomstrømmingen ved å minimere forbedringsområder, slik som en bedre
med de mulighetene systemet gir dem. trykk for at de har prøvd noen av våre
For å få anlegget til å fungere korrekt var tiden fra en lastebrygge blir ledig til den åpnes sporing på partigods innlands og vår
Systemet er det perfekte supplementet til vårt konkurrenter, men at de allikevel Send meg en mail:
informasjon i sanntid om hva som foregikk på nytt med en ny lastebil på plass. reklamasjonsbehandling – selv om de
eksisterende system, TerminaTor. velger oss til syvende og sist. En ting er michael.holmstrom@dbschenker.com
ved lastebryggene helt avgjørende. Eliminere tapt tid til leting etter sjåfører fleste indikerte at det sistnevnte også å ha solgt en vare, men dersom lever-
Vi har investert i en effektiv
på parkeringsplassen. har forbedret seg. ingen ikke fungerer hjelper det lite for
produksjonsenhet, og vi er stolte av å ha et
Ha en pålitelig partner som leverer våre kunders kunde.
av de mest moderne anleggene i Europa.
pålitelige løsninger. Selvsagt er kundetilfredshet og for-
Vi har valgt Crawford, og vi kan si at
dette var det riktige valget.”
bedringsområder for oss litt forskjellig Schenker AS har i det siste vært mer
Levert konsept
fra kunde til kunde. Det gjelder våre synlige i massemedia. For eksempel
• Rådgivning for å sikre det beste utstyret for
kunders spesielle og individuelle gjennom store reportasje oppslag i
mest effektiv drift. Walter Mönichweger,
bransjeutfordringer, ikke minst ut- Dagen Næringsliv (DN) fra topp- Av Michael Holmstrøm
Direktør, Schenker Salzburg.
fordringer mot deres sluttkunder, som ledelsen i forhold til forskjellige tema. Adm.direktør/CEO – Schenker AS
også differensierer meget mellom våre Men også gjennom annonsekampanjer
kundegrupper. i ledende dagsaviser. Sistnevnte fordi
vi opplever at mange av våre kunder
Om Crawford Når det gjelder våre produkter på ut-
Crawford er et ledende ASSA ABLOY- merkevare med fokus på automatiske adkomstprodukter for effektiv flyt
ikke er kjent med vår bredde i produk-
av kjøretøy og varer. Med en komplett portefølje av porter og lastesystemløsninger og et omfattende service- og land land, fly og sjø fikk vi i all hoved- ter og tjenester på innland og utland.
profesjonelt rådgivningstilbud, hjelper vi våre kunder å sikre en pålitelig, sikker og energieffektiv drift døgnet
rundt. Crawford er representert i mer enn 30 land, og er en del av divisjonen ASSA ABLOY Entrance Systems.
www.crawfordsolutions.no Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 3
2

3. Innhold På nett
Sjøveien Side 8
UTGIVER:
Schenker AS
Postboks 223 Økern, 0510 Oslo
Med kompetanse
skal logistikken
www.dbschenker.com/no
Telefon: 07500
ANSVARLIG REDAKTØR:
moderniseres…
Einar Spurkeland
Telefon: 22 72 74 44
Mobiltelefon: 971 39 905
E-post: einar.spurkeland@
dbschenker.com
Trykt på miljøvennlig papir
REDAKSJONSRÅD:
Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen,
Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, Denne utgaven av Logistikk vært god nok til å fortelle kundene befolkningen. Vareimporten kom-
Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og Nettverk har fokus på kompe- om den unike kompetansen bransjen mer inn til Østlandet via terminaler
Endre Welo Bedre kundedialog – bedre kundeorientering. . . . . . . . . . 3 tanse og utdanning. Logistikeren, nærmest stiller gratis til rådighet for og havner, og distribuerer varene
ABONNEMENT OG ADRESSERING:
Med kompetanse skal logistikken moderniseres. . . . . . . . 5 befrakteren og alle de andre kundene. til resten av landet, noe som krever
Laila Olsen Notiser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 funksjonene er viktig for norsk et rasjonelt transportapparat med
E-post: laila.olsen@dbschenker.com Sjøveien billigere enn bilfremføring…. . . . . . . . . . . . . . . . 8 og internasjonal transport. Det Stikkordsmessig omfatter dette blant
transportkorridorer, terminaler,
Vi må produsere billigere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 annet:
Opplag: 5900 eks.
betyr at logistikkompetanse også • Oversikt over lover og regler i norsk knutepunkter, etc. over hele landet.
Bli pakkekunde du også!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 er viktig i overskuelig fremtid. og internasjonal samferdsel
ANNONSESALG: Veier og jernbane skal moderniseres . . . . . . . . . . . . . . . 12 • Transportøkonomi, transport- Veitransport står for nesten
Uno Dahl Henriksen, Mer gods på sjø og bane. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Den faglige bakgrunnen til speditør planlegging halvparten av godstransportarbeidet
telefon + 47 952 59 126 - eller befrakter - varierer og er ofte
TEMA: UTDANNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 erfaringsbasert. Vi trenger ansatte
• Transportteknikk: Hvor mye kan i Norge. I Nasjonal Transportplan
GRAFISK PRODUKSJON - Flere muligheter til høyere utdanning i logistikk . . . . . 15 du laste? Hvor mye kan du kjøre? (NTP 2010-2019) er det anslått at
med både praktisk erfaring og teor- Lastekapasitet for ulike materiell-
Jørn W. Scholz. E-post: jorn@scholz.no - Logistikklærlinger viktig for rekrutteringen . . . . . . . . . 16 etisk skolering. Utdanning og kompe- transportarbeidet vil fordobles innen
typer, emballasje, kapasitets- 2040. Selv om det satses mer på sjø-
TRYKKING: - Økt fokus på logistikk- og innkjøpskompetanse . . . . . . 19 tanse henger nøye sammen i den
utnyttelse, tredjepartslogistikk
fremtidige utviklingen av næringen. og banetransport vil veitransporten
PJ Trykk AS - Systematisk HMS truck og truckførersikkerhet. . . . . . . 20 • Innkjøp og avtaleforhold fortsette å øke.
- Vil du bli speditør?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Befrakteren må ha kunnskap om
• Fraktføreransvar, fraktbrevet,
UTGIVELSESPLAN 2012:
Nr. Materiellfrist Utgivelse - Etterutdanning sjåfører tunge kjøretøyer. . . . . . . . . . . 23 logistikkløsninger, kombinerte
EDI, osv.
Logistikkompetanse kan bli en
- Kompetanse avgjørende i tøffe tider. . . . . . . . . . . . . . . 24 transporter, korridorer, terminaler • Transportkalkyler og sendings-
1 1. mars 20. mars beregninger knapphetsfaktor. Schenker AS har
2 1. juni 20. juni - Hva slags utdanning trenger bransjen?. . . . . . . . . . . . . 26 og annen infrastruktur, i tillegg til at
• Kundebehandling og service et omfattende kursprogram i selska-
3 3. september 27. september Flyfrakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 han må kunne finne den mest effek-
• Transportgeografi med transport- pets egen bedriftsopplæring. Ansatte
4 5. november 06. desember tive og rasjonelle transportkjeden
Finanspakt mot Euro krise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 samt kunne noe om transportteknikk. planlegging kan velge og vrake i et kursprogram
Artikler uttrykker skribentenes mening. Europeiske transportører tviler på drivstoffsparing . . . . 29 Det er ikke likegyldig hvilken trans- • Grønne transporter og spesial- som savner sidestykke. Her finner de
Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Ingen nye hovedstrekninger for modulvogntog. . . . . . . . 30 portenhet som velges. Befrakteren er sendinger ansatte kursmoduler innen spedi-
Redaksjonen foretar språklig bearbei- strategen, mens yrkessjåføren blir sjon, HMS, farlig gods, IT, Lederkurs,
dning av innsendte tekster. Vi tar ikke operatøren. Det er befrakteren som Tomkjøring og dårlig materiell- compliance, etc. både som klasserom-
ansvar for ikke bestilt materiell. Manus setter sammen sendinger, mens sjå- utnyttelse er en kostnad for transport-
kurs med samlinger og e-læringskurs.
kan sendes pr e-post. føren og godsmedarbeidere på termi- leddet. Det er også bra for miljøet
å utnytte materiellet best mulig. Med dette utdanningsprogrammet har
nalen stuer containere og annet Schenker AS tatt konsekvensene av at
Bladet utgis elektronisk på våre materiell. Her kreves mye kunnskap Befrakteren har en stor påvirkning av
nettsider i tillegg til distribusjon i miljøbelastningen gjennom ansvaret uten påfyll av oppdatert kompetanse
for å finne den optimale sammenset-
papirformat. Redaksjonen arbeider ningen av godset, som kan være med å organisere oppdragene. vil man tape konkurransekraft.
etter reglene for god presseskikk tørrvarer, farlig gods, temperatur-
regulerte varer, etc., slik at skader Landegrenser bygges ned, vare-
Forsidebilde: Odd Hamnøy
Driftssjef Endre Welo (til høyre), hovedverne- minimaliseres. produksjonen flyttes og verdikjedene Av Einar Spurkeland
ombud Oddbjørn Kristiansen og truckfører Bli pakkekunde. . . . . . side 11 Vil modernisere endres. Forbruksvarene blir gjerne
Asmerom Teclezghi, Alnabru.
veier og jernbane. . . . side 12 I internasjonal logistikk er det en designet i Vesten, produsert i Østen og
rekke dokumenter befrakteren må solgt globalt. Speditøren er fraktfører
kjenne til, blant annet TIR-carnet, i de internasjonale transportene.
tolldokumenter, tillatelser og andre
EU-bestemmelser. Befrakterkompe- Befrakteren skal lage logistikkløsningen.
tansen har også noe av mystikkens Østlandsregionen har blitt innfalls-
skjær over seg, spesielt innenfor vei- port for varer og tjenester samtidig
transporten. Vår bransje har neppe som det er her vi finner store deler av
Schenker AS har en omsetning på 3,7 milliarder kroner (2011), ca. 1300 ansatte og 31 terminaler/kontorer i Norge.
DB Schenker har 91.000 ansatte ved 2000 kontorer i 130 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn. DB Schenker er et
logistikk- og transportselskap, som tilbyr land-, fly- og sjøfrakt.
4 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 5

4. Notiser
Profesjonelle lastebilpåbygg for
profesjonelle transportører
Nytt hovedkontor UK DB Schenker
engasjerer Hector Rail
DB Schenker bygger nytt hovedkontor for Storbritannia nær
Heathrow flyplass. Hovedkontoret blir på 9.900 kvadratmeter
og vil være lokalisert like ved hovedterminalen for gods på Hector Rail har fått i oppdrag av DB Schenker å trekke godstog
flyplassen. fra Borlänge til ferjekaien i Trelleborg i Sverige. Toget, som
skal gå tre turer pr. uke, er lastet med stålplater. Kunden er
SSAB. Hector Rail kjører toget om bord i ferjen til Tyskland.
E18 i Vestfold Avtalen er over tre og ble startet opp 5. januar 2012.
Hvert tog vil være på 2000 tonn. Hector Rail har satt inn mod-
erne tog med elektriske bremser som kan tilbakeføre energi til
Marthinsen og Duvholt AS står for veiproduksjon i prosjektet drift av det elektriske anlegget i toget. Hector Rail har totalt 36
E18 i Vestfold. Skanska Norge AS vant anbudsrunden for nye lokomotiver, hvorav 22 lokomotiver er topp moderne.
E18 gjennom Sandefjord og benytter den Sandefjordbaserte
entreprenøren til veiproduksjonen.
Belgia klar
• Nordens største produsent av skap- og Sør for Trondheim for modulvogntog
containerpåbygg for de fleste typer godstransport Jernbaneverket går inn for å bygge ny godsterminal sør for
Trondheim. Det er helt i tråd med næringens ønsker. 75-80 Belgia forbereder forsøk med modulvogntog. Det opplyste den
• 3 års garanti – trygghet for din fremtid! prosent av godset kommer sørfra. Den nye terminalen vil
bidra til at mer gods kan flyttes fra bil til bane.
belgiske statssekretær for trafikk, Melchior Wathelet, nylig.
Landets tre regioner skal gjennomføre forsøket. Den flamske
regionen har allerede valgt 10 mulige forsøksstrekninger.
Alfaset 3, Industrivei 8, 0668 Oslo,
tel: 22 90 66 90, fax: 22 30 66 35, www.skab.no
Ny godstogrute
Tyskland-Portugal
DB Schenker Rail Automotive GmbH vil tilby en ny rute mel-
Med lidenskap for toll lom Tyskland og Portugal. Ruten drives i samarbeid med DB
Schenkers portugisiske selskap. Ruten vil betjene industrien
Hos KGH bygger vi bro mellom ditt i Porto og Lisboa til og fra Tyskland. Det blir dermed direkte
foretak og det eksisterende regelverket godstogrute mellom Braunschweig og Göttingen og de por-
som regulerer internasjonal handel. Vi tugisiske byene. Strekningen er på 2700 km og tar tre dager.
Toget vil gå i helgene når det er forbud mot vogntog på deler av
har en lidenskap for toll, og ser frem til
strekningen. I august 2012 vil ruten bli utvidet med ytterligere
å hjelpe deg til en bedre håndtering av en avgang.
dine tollprosesser.
Unik produktportefølje
Vi tilbyr både standardiserte og kundetilpassede
løsninger for alle dine behov. Styrker banetrafikken
Tollkompetanse
Vi har mer enn 40 års erfaring innen tollarbeid.
I dag er vi mer enn 500 engasjerte medarbeidere
mellom Polen og Italia
over hele Europa som er klare til å hjelpe deg. DB Schenker har etablert en ny baneforbindelse mellom
Polen og Italia. I første omgang skal DB Schenker sende 12
YOUR INDEPENDENT PARTNER FOR CUSTOMS COMPLIANCE tilstedeværelse
Geografisk
semitrailere med toget mellom Verona og Ostrava. Toget har
Vi er etablert i 7 europeiske land med et
totalt 28 plasser for containere og semihengere. DB SCHENK-
omfattende nettverk og vi fortsetter vår
ekspansjon både innenfor og utenfor
ERhangartner, som skal stå for driften av ruten, regner med å
Europas grenser.
frakte 3600 trailere pr. år.
Toget går tre rundturer pr. uke fra Verona Quadrante Europa
Terminal i Italia til Ostrava-Paskov Terminal på grensen mel-
lom Tsjekkia og Polen, der Schenker Sp. Z.o.o. overtar. Nesten
hele Polen kan nåes fra denne terminalen. DB Schenker Lo-
gistics Intermodal Operating Center i Zürich styrer trafikken
mellom de to terminalene. Dør-til-dør trafikk mellom Nord-
YOUR INDEPENDENT PARTNER Italia og Polen tar fra nå av bare 2-3 dager.
FOR CUSTOMS COMPLIANCE
AUSTRIA BELGIUM DENMARK GERMANY NETHERLANDS NORWAY SWEDEN www.kghcustoms.com
Logistikmagasinet_KGH_185mm_130mm_Feb28_12_CS.indd 1 2/28/2012 10:58:54 AM
6 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 7

5. Sjøveien
Billigere enn
bilfremføring…
En prisundersøkelse utført av LTL viser at sjøveien mellom pris på dør-dør for 33 paller med vekt 22 Nasjonal Transportplan 2014-2023. 5 sekund på beslutningen. Findus henter Hydros anlegg i Norge. Dette utgjør ca.
Norge og Europa i mange tilfeller er billigere enn tilsvarende tonn, som tilsvarer det et vanlig vogntog prosent av dagens godstransport på vei varer fra nær sagt alle kontinenter og 2 prosent av det totale transportarbeid
kan frakte. Modulvogntog vil naturlig kan flyttes over til skip og bane. Det har et omfattende transportopplegg på vei i Norge.
bilfremføring. nok kunne ha høyere vekt og flere paller. utgjør 15 millioner tonn gods. mellom Norge og Europa. 13500 tonn
Prisundersøkelsen kan betegnes som en Priser ble hentet inn hos fire rederier og importeres fra Europa til Norge. 48 Vanskelig…
stikkprøveundersøkelse av prisnivået to bilselskaper på strekningen Rotterdam-
Alnabru. Eksempler på prisforskjeller:
Byråkratisk… prosent av dette er det siste året flyttet
fra vei til sjø. I samarbeid med rederiet
Servicenivået for sjøveien er ukjent for
og er ikke representativ for markeds- Noe av årsaken til at sjøveien taper i mange, men det er mulig å finne frem
prisene, men viser at det er mulig å finne konkurransen med bil mellom Norge har Findus også fått et godt tilbringer- for den kreative. Det er mulig å få dør-
Relasjon Prosent pris opplegg med bil mellom havnene og
gode priser og rask fremføring. LTL, og Europa er at mange interesser skal dør booking av trailerlaster på samme
favør båt leverandører i flere europeiske land.
Logistikk- og Transportindustriens samarbeide. Rederier, havner, vare- måte som for lastebil, via telefon, web
Landsforening, understreker at det er Rotterdam-Alnabru: 28 eiere, speditører, transportører, kom- -Overgangen har ført til mange endringer eller EDI. 5 rederier har faste ruter til
begrensninger i materialet, men det er muner og statlige institusjoner skal i logistikken, sier logistikkleder Østlandet. 7 havner betjenes med faste
Ghent-Alnabru: 33 Marianne Steenstrup. Vi må ta hensyn
liten tvil om at sjøveien er undervurdert alle være med. Konkurransen mellom ruter 1-7 ganger i uken. Skipning kan
som fremføring av gods mellom Europa Milano-Alnabru: 35 havnene i Oslofjordbassenget fører til til ledetid, sesongvariasjoner, behov gjøres i 45 fots container som tar full
og Norge. at ingen havn kan tilby de tjenestene for sikkerhetslager, back-up, etc. Men, trailerlast eller i trailer som kan skipes
Duisburg-Ålesund: 33 endringene har også ført til økt fokus
store rederier har behov for. Derfor på Ro-Ro skip eller ferge (DFDS eller
Statistikken på dette området er også velger de heller å seile til Gøteborg, på logistikk i hele bedriften. Kost- Colorline Cargo). Internasjonal
mangelfull og gir ikke svar på hvordan - Der er 17 rederier som opererer med Hamburg eller Rotterdam. Det mangler nadene med båt krever mer fokus på sporing av last er mulig. 72 timers
varestrømmene forflyttes. Samtidig vet ShortSea fra Europa og Baltikum. også et sømløst tilbud dør-dør mellom planlegging og koordinering av innkjøp dør-dør transportledetid Rottedam-
vi at det er betydelig trafikk mellom Eu- Transittiden havn-havn er som regel 2-3 Europa og Norge basert på vilkårlige og logistikk. I Norge har Findus en om- Oslo for container, 36 for trailer på
ropa og Norge sjøveien. Ferjene frakter dager. De ulike rederier har forskjellig postnumre i Norge. Dette omfatter setning på 1,5 milliarder kroner (2011) roroskip Ghent-Oslo via Brevik. Punkt-
store volumer Ro-Ro-sendinger og et anløp i Europa og ikke minst i Norge, også fravær av oversiktlige transport- og logistikkostnader på 100 millioner lighet for containerskip til Oslofjorden
stort antall containerskip går mellom men at vi som speditør sammensetter planer på nettet. LTL mener løsningen kroner. er 92-100 prosent.
europeiske og norske havner. Ole Prads- utvalget av rederier etter vår kundes må bli noen få volumknutepunkter i
gaard, Maersk, sier at utfordringen for behov, sier salgssjef Air & Ocean Morten Norge med stor kapasitet på å hånd- Hydro har i de senere år eksportert Av Einar Spurkeland
et rederi som Maersk er at eksempelvis Würgler hos Schenker AS. DB Schenker tere containerskip. Havnene må være aluminium til Polen og Tsjekkia, delvis
Oslofjorden har for mange havner som har også dedikert service til Nord-Norge store nok til å ha arealer for terminaler, direkte med bil og delvis via sjø til
Salgssjef Air & Ocean Morten fra Oslo med DB Schenker North Rail Rotterdam og derfra med bil. Den del
Würgler hos Schenker. kan ta imot containerskip. Dersom man crossdocking, tilleggstjenester, etc.
skal øke frekvensen til Oslofjorden, så Express 5 dager pr uke. samt kunne tilby daglige anløp med av lasten som nå skipes via Rotterdam
må Østlandet tilby en sentralhavn hvor god regularitet og pålitelighet. Det er utgjør 3 200 lastebiler per år. Disse
store containerskip kan gå i faste rute- -Innen ShortSea benytter vi 45’PW (Pal- stordriftsfordeler ved å ha store havner bilene kjører på noen av de hardest
opplegg. Over 100.000 vogntog kommer letWide) som laster 33 bunnpaller, sier i stedet for mange små havner. LTL belastede motorveier i Europa. Hydro
over grensen til Norge årlig. Mange av Würgler. Innlandstransport foregår med tror løsningen er å etablere et nasjonalt planlegger å overføre mesteparten av
disse kommer via europeiske havner tog, lekter (barge) og lastebil avhengig havneselskap etter modell av Avinor. lasten til skip som går direkte til Polen.
og kunne tatt sjøveien dersom bransjen av lasteplass. Det er alltid snakk om dør- I dag er det kommunene som driver Dermed bidrar Hydro til å redusere vei-
hadde satset på dette. dør løsninger for kunder med alle mulige havnene, noe som fører til suboptimali- trafikken i sentrale deler av Nederland
volumer og godsstørrelser, enten det sering. Staten må også styrke planres- og Tyskland. Den delen av lasten som
gjelder import eller eksport. Sjøveien er kjøres over fjellet direkte fra Vestlan-
Store prisforskjeller også et godt miljøalternativ fordi store
sursene, slik at de havnene man velger
ut som volumhavner blir effektive og det til Øst-Europa utgjør 2 300 biler
LTL-undersøkelsen indikerer at man volumer får plass i båtene, sier Würgler. per år. Denne lasten kjøres gjennom
kan oppnå mellom 28-25 prosent be- integrert med vei og bane.
Sverige og dette volumet alene rep-
sparelse ved å bruke sjøveien til Norge. Regjeringen vil også ha mer sjøtrans- resenterer 1 prosent av Norges totale
I tillegg slipper man problemet med port i stedet for veitransport og ber om Noen lykkes eksport med lastebil i 2011. I tillegg
retningsbalanse da rederiene er ansvar- innspill til NTP innen 1. mai. Deretter Findus overførte betydelige godsvolumer blir det 6 000 færre kjøringer mellom
lig for retur av containere. LTL ba om skal målsettinger og tiltak tas inn i fra vei til sjø i 2011 og angrer ikke et
8 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 9

6. Usikre tider
Bli pakkekunde
du også!
Vi må produsere
billigere
-Vi har vært både heldige og Hva er suksessformelen?
-Det er flere faktorer som har gjort at
Kamp om kompetansen
dyktige som har greid å skape
vi har lykkes med denne togløsningen.
et rimelig godt resultat etter at Vi fikk brutt rutemonoplet gjennom
Har Schenker AS tilstrekkelig komp-
etanse til å ta nye markeder? Michael Holmstrøm mener vi må
den internasjonale finanskrisen Sverige og har fått den ankomsttiden produsere frakttjenestene billigere.
-Vi har de senere årene fått mange
slo inn over hele Europa og i Narvik vi ønsket mest samt en god nye dyktige ledere og medarbeidere DB Schenker har markedets kanskje for transportadministrasjon. Mottaker
USA de siste årene, sier adm. ankomsttid i Oslo. Selv om kostnadene ved våre distriktskontorer som har og transportoppgaver kundene står mest komplette pakketilbud. Vårt trans- får en SMS-melding når varen er lastet
direktør Michael Holmstrøm. har blitt noe høyere enn forventet, så tilført oss betydelig kompetanse på overfor. porttilbud dekker nesten hele verden. opp på utkjøringsbil. Våre kunder er
Nå må vi produsere billigere. har vi lykkes som følge av den høye nye områder. Dette vil gavne både vårt Bare i Europa har vi 720 kontorer og vi næringslivet med grossister, handels-
kapasitetsutnyttelsen. tradisjonelle landprodukt med tog- og Du smører vel ikke på litt for mye her? er representert i 130 land med flere enn menn, industri og netthandelsbedrifter
-I 2012 må vi produsere rimeligere fordi bilfremføring samt bidra til vekst på -Nei, jeg er overbevist om at vårt 2000 kontorer over hele verden. – både på import og eksport.
kostnadene til eksterne innsatsfaktorer Ta i bruk modul- sjø- og flyfrakt. Vi har også støttefunks- nettverk med over 2000 kontorer i
flere enn 130 land er en garanti for at I Norge har vi et meget godt nettverk DB Schenker kan tilby deg en god avtale
joner på høyt internasjonalt nivå.
fortsetter å øke, fortsetter Holmstrøm.
Drivstoffkostnadene utgjør 20-30 pros-
vogntog vi kan levere hva som helst nær sagt bestående av kontorer, terminaler, og et sikkert opplegg for akkurat dine
ent av transportørkostnadene og er Leveringskvalitet er jo et honnørord i hvor som helst og når som helst. Det agenter og ikke minst vårt distribusjons- PAKKER og dine kunder.
Hva med resten av landtrafikken? bransjen. Flere aktører viser til at de er klart vi har noen begrensninger, men nettverk, som gjør det mulig å levere
på et historisk høyt nivå. Ved siden av
-Vi jobber også med å lage løsninger har gode resultater. Hva gjør Schenker for en bedrift som driver import/ek- over alt i Norge. Prøv oss! Send en forespørsel.
dette har flere øvrige kostnader økt, til
som øker vår utnyttelse av materiell på dette feltet? sport eller bare innlands i Norge, så
tross for at de internasjonale konjunk-
på bilsiden og i terminalene. Vi tar -Vi har også fokus på dette og mener har vi løsninger i hele Norge og over Så lenge vi har drevet med transport -
turene fortsatt er usikre. Knapt noen
i bruk modulvogntog i større grad vårt nivå på ca. 96 prosent levert til hele verden. I stedet for å ansette har vi distribuert PAKKER over hele
ser for seg at det blir noen lyspunkter
før i 2013. I mellomtiden må vi effek- ettersom det nå er åpnet for flere rett tid er bra. Men, varene skal ikke egne logistikkeksperter kan kunden Norge til bedrifter og private mottakere,
tivisere og rasjonalisere. Det er jo noe tilknytningsstrekninger. Vi har også bare komme frem i rett tid. De skal bruke våre folk. Jeg er overbevist om uansett om varene er produsert i Norge
vi har god trening i etter de siste årenes satt i gang et arbeid som skal føre til komme frem uten skader. Eksempelvis at det lønner seg over tid. Jeg regis- eller i utlandet. Vi har hele verden som
hendelser. Tenk bare på Kina sin boi- at så smått begynt en retning hvor vår har vi et eget team for næringsmidler trerer at mange kunder også leier inn vår arena.
kott av norsk laks i 2011. Det rammet jo organisasjon skal gå i en retning av en som følger opp at næringsmidler har våre logistikkonsulenter i en periode
en viktig del av norsk fiskeeksport. 0-feilorganisajson. ønsket kvalitet. Tilsvarende har vi for å løse spesielle oppgaver i egen Vi leverer selvfølgelig hjem til dine
ekspertise på farlig gods og bruker bedrift. Det må jo være et tegn på at kunder på kveldstid. Passer det bedre
Tsunamien i Japan kom på toppen av Usikre tider avansert teknologi til å logge og måle vi gir kundene verdiøkende tjenester.
Det skal lønne seg å være kunde,
at vi leverer varene på jobben, så gjør vi
det også til meget konkurransedyktige
dette og førte til at det japanske marke- leveransene.
det fikk en trøkk. Mattilsynet i USA Hvilke utsikter ser du ellers i markedet? avslutter Holmstrøm. priser.
innførte også restriksjoner som førte til
at eksporten av norsk laks ble kraftig
-Jeg ser at mange tradisjonelle indus- Kundedialogen viktig Av Einar Spurkeland DB Schenker er ledende innenfor trans-
tribransjer sliter med eksporten og
redusert. portteknologi og har moderne løsninger
det fører jo til at det blir mindre gods Hva med markedsbearbeidingen?
for alle aktørene i dette markedet. Kjenner kundene til alle fordelene
Smartere logistikk Fremover vil vi neppe se den store selskapet kan tilby?
veksten innenfor klær, PC-er, jernvare, -Nei, her har vi nok en vei å gå. Men,
Hva kan Schenker AS selv gjøre for å brunevarer eller hvitevarer som vi vi gjør mange tiltak overfor kundene
redusere sine kostnader? har sett tidligere. Det må i tilfelle bli og har tett dialog med viktige kunder
-Vi må jobbe enda smartere og utvikle et oppsving i boligbyggingen, noe jeg som da er med å sette dagsorden for
våre tjenester sammen med våre ikke tror etter at kravet til egenkapital hva slags kvalitet vi skal tilby alle
kunder. Et godt eksempel på dette er ved kjøp av bolig er økt til 15 prosent av kunder. Eksempelvis har flere kunder
jo den nye togruten mellom Narvik og kjøpesummen. ikke kjent til vårt pakkeprodukt, men
Oslo der vi i 2011 har fått 95 prosent har vært i den villfarelse at vi bare har
kapasitetsutnyttelse. Dette er meget Heldigvis er det flere andre bransjer fokus på store sendinger. Her har vi
høyt i vår bransje. I 2011 hadde toget som øker, både her hjemme og internas- laget en pakkekampanje med annon-
245 avganger og fraktet 18560 TEU. jonalt. Vi er inne på flere slike områder sering i mediene. Dette er jo viktig for
og vil søke å utvide til bransjer hvor vi at kunder som ikke er kjent med våre
I 2012 øker vi kapasiteten på denne tradisjonelt ikke har vært så aktive. mange produkter skal vite at vi egentlig
linjen for å møte økt etterspørsel. kan løse stort sett de fleste logistikk-
10 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 11

7. NHO SamferdselsLøftet
Veier og jernbane
skal moderniseres
Magnhild M. Kleppa (Sp) og Knut Arild Hareide (Krf) er enig om at veier og jernbane må moderniseres.
- Vi skal gi dere tipp-topp milliarder kroner, dvs. en økning på lovet å følge opp mange av problemstill- igjennom en rekke instanser som alle flerårige prosjekter, ta opp lån og drifte og arbeidsdeling. Nå har vi for mange
moderne infrastruktur innen 65 prosent i forhold til dagens ramme. ingene som blir trukket frem i Samferd- krever egne plandokumenter. Før noe infrastrukturen. og for dyre havner. Han ønsker også en
Dette må til for at vi kan ha et fullgodt selsLøftet. Hun lovet også et tipp-topp kan startes opp må blant annet følgende tettere harmonisering med Sverige på
20 år, sa samferdselsminister samferdselsnett innen 20 år, sa admini- moderne hovedvei- og jernbanenett dokumenter og prosesser være på plass: Forsker Erling Dokk Holm pekte på veisiden. Vi må ha like regler for vekter
Magnhild Meltveit Kleppa på strerende direktør John G. Bernander innen 20 år. Meltveit Kleppa pekte på KVU, KS1, reguleringsplan, kommune- at vi bør modernisere samfunnets infra- og kjøretøydimensjoner på begge sider
et møte om NTP i NHO nylig. ved lanseringen av SamferdselsLøftet i tre forutsetninger for at vi skal få et mye delplan, KS2, konkurransegrunnlag, struktur av den enkle grunn at folk av grensen. Nå har vi store kostnader
Løftene til Kleppa imponerer dag. SamferdselsLøftet er næringslivets bedre nett på vei og jernbane: Bevilg- anbudspapirer, grunnerverv, etc. setter andre krav til bolig, arbeidsliv med omlasting når vi passerer grensen
ikke næringslivet, men mange innspill til Nasjonal transportplan ningene må økes; pengene må brukes og transport i dag enn på 1950-tallet. til Sverige. Bruer er også en flaskehals
er glad for at det nå kommer et
(NTP) 2014-2023. smartere; og planleggingen må bli mer
effektiv. - Vi er godt i gang på alle tre
Ja – til mer penger I 2050 vil folk stille andre krav enn de
vi har i dag. Følgelig gjelder det å se
i Norge. Det samme gjelder fylkesveier
og kommunale veier. Når det gjelder
sterkere fokus på samferdsel og Steinar Strøm, professor ved Univer-
infrastruktur.
Hovedforslag i punktene, sa samferdselsministeren,
som blant annet viste til at regjeringen
sitetet i Torino, svarte ja på at vi kan i fremover og planlegge for fremtiden.
–Urbaniseringen vil bare fortsette, og
bruk av bane er omlastingskostnadene
så store at det ofte blir rimeligere å
SamferdselsLøftet: har økt budsjettene med 54 prosent
nvestere mer i samferdsel og infra-
struktur uten at det rammer norsk føre til at menneskene vil kreve større bruke bilfremføring. Når vi vet at tran-
Modernisering av infrastrukturen er • Redusere gjennomføringstiden fra siden de overtok. Hun har også bedt opplevelser i byene. Da vil det ikke sport utgjør en betydelig del av vare-
økonomi. -Men, behold handlings-
helt nødvendig som følge av at prog- 35 til 20 år. etatene om å legge inn i NTP-planene være plass til dagens byer basert på verdien sier det seg selv at her er det
regelen, sa han. Bruk i snitt 4 prosent
nosene tilsier en tredobling av gods- • Kraftig økning til vei, jernbane og muligheten for 45 prosent økning. Når individuell biltransport. Stedene betydelige muligheter for besparelser.
av oljefondet.
mengdene innen 2040. –Det kjennes knutepunkt for gods – 140 mrd. kr det gjelder raskere planlegging vil en utenfor de store byene vil også bli mer
godt å ha med NHO på laget når vi skal mer i investeringsmidler i NTP- arbeidsgruppe legge frem forslag til Kritikken av norsk vei- og jernbaneut- urbane og kravet om jordbruksområder Av Einar Spurkeland
utvikle fremtidens infrastruktur, sa perioden. tiltak innen 1. april. bygging har vært knallhard de senere tett inn til byene vil for-
Kleppa. Vi må planlegge smartere og bli • Doble det statlige bidraget i årene. Steinar Strøm mener vi gjerne svinne. –Jeg ser tydelige
mer effektive. Vi skal utrede alternativ byområdene. - Jeg tror på Magnhild Meltveit Kleppa kan investere i større tempo, men tegn på at vi går mot en Næringslivets Nasjonal
finansiering, men inntil videre gjelder
- Vi ser at folk flytter til byene og re-
når hun har ambisjoner om et tipp-topp
moderne vei- og jernbanenett på 20 år.
vi må være smarte og velge de mest urbanisering på flere
plan. Drabantbyene vil
Transportplan (1014-2023)
dagens system med bevilgninger over lønnsomme prosjektene. Ryktene om
statsbudsjettet og bompenger. Vi har en gionale vekstsentra. Dette gir en enorm Men med dagens planer må det et Guds at ingeniørene ikke vil jobbe i denne gå fra å være sovebyer til
Statlige midler til investeringer:
utfordring i det norske anleggsmarkedet trafikkvekst i disse områdene og skaper under til for å få det til, sa Hareide. Han sektoren er feil. NITOs lønnsstati- fullverdige småsteder.
250 milliarder kroner
i forhold til å få bygget hele strekninger. store framkommelighetsproblemer med vil ha en fornyelse av sektoren - og ser stikk for privat sektor viser at vei- og Nye større byer vil ut-
konsekvens for hele landet, sa Bern- ingen ideologiske grunner for ikke å jernbaneingeniørene var de som tjente vikles, for eksempel kan
Bompenger: 105 milliarder kroner
200 representanter for NHOs 21.000 ander, som mener norsk økonomi tåler satse på offentlig-privat samarbeid. Ikke aller best i året som gikk. Gjennom- Lillestrøm bli en stor by.
medlemsbedrifter deltok på lanserings- økt satsing. Gjøres det ikke grep i dag først og fremst som finansiering, men snittslønnen for en NITO-ingeniør Her er det arealer nok og
Regionalisere samferdselspolitikken:
konferansen for SamferdselsLøftet vil transportsystemene kunne bryte som fornyelse, tenke smartere og tenke innen vei- og jernbaneutbygging var ca. de har høyhastighetstog
Styrke korridorene, byene og vekstsentra
i slutten av januar d. å. Kleppa og sammen om noen år. For å møte disse helhet, mener Hareide. Han foreslo at 660.000 kroner (2010). Med utsikter midt i byen. I frem-
KrF-leder Knut Arild Hareide, leder for utfordringene vil NHO bygge ut infra- både Vegdirektoratet og Jernbaneverket til godt betalte jobber vil det nok være tiden vil staten ha
Forbedre og effektivisere plan-
struktur som er med på å realisere større får muligheten til å ta opp lån og starte tilgjengelig kompetanse for den som instruksjonsmyndighet,
Stortingets samferdselskomite, kom- verktøyet: Vektlegge næringslivets behov
og mer robuste bo- og arbeidsmarkeds- prosjekter uten å gå veien om statsbud- satser. slik at man slipper kom-
menterte forslagene i SamferdselsLøftet i planleggingen
regioner. Et godt og velfungerende sam- sjettet - på samme måte som Avinor, når munekrangel om hvor
sammen med forskere og representanter
ferdselsnett vil styrke våre bedrifters de for eksempel kan utvide Gardermoen Steinar Strøm la tanken om lyntog senteret skal ligge.
fra næringslivet. Øke investeringene og redusere gjennom-
konkurranseevne, vil være med på å for 12 milliarder kroner. Hareide trakk i Norge død først som sist. Ingen av føringstiden: Moderne infrastruktur innen 20 år
redusere avstandsulempene og kan bidra frem flere utfordringer sektoren står de foreslåtte strekningene vil være Carsten Dybevig i
Krever raskere til å skape vekstkraftige norske bedrifter. overfor, blant annet manglende konkur- lønnsomme. -Jeg mener vi i stedet må Norske Skog fortalte at
Konsentrert satsing: prioriter lønnsomme
utbygging ranse, finansiering via årlige budsjetter bygge veier og bane der det bor flest eksportnæringene sliter
med store transport- og
samferdselsprosjekter
NHO vil øke investeringene til sam- For å komme i mål med et fullgodt og at samferdsel taper i konkurransen folk og hvor det vil bo flest mennesker
ferdsel kraftig – 65 prosent – de neste ti i fremtiden. Det såkalte intercity- logistikkostnader. Han
samferdselsnett innen 20 år kreves det med andre sektorer i samfunnet. For å • Konkurransekraften til sjøfarten må
triangelet på Østlandet bør i stedet mener infrastrukturen
årene. NHO vil også ha raskere gjen- ikke bare økte midler, men også målret- bøte på dette ønsker Hareide raskere styrkes: Masterplan for utbygging av havner
oppgraderes for raske tog. På øvrige må forbedres slik
nomføring. - NHO mener tiden er inne tet satsing på lønnsomme investeringer planleggingstid, bedre prosjektplan-
banestrekninger må man prioritere at den også blir mer
for et kraftig samferdselsløft. Vi må ha i infrastruktur, mener Bernander: - Vi legging og flerårig finansiering. • Effektiv ressursutnyttelse: OPS, total-
fremkommelighet, punktlighet og intermodal. Eksempel-
en forsterket innsats de neste ti årene mener det må prioriteres tøffere og tas i entrepriser og nye finansieringsmodeller
forutsigbarhet, sa Strøm. Finansier- vis bør farleden gjen-
for at vi skal få samferdselsinfra- bruke nye og mer effektive modeller for Her fikk han støtte fra Dag Andresen i nom Svinesund økes,
strukturen opp på et akseptabelt nivå. gjennomføring enn hva tilfellet er i dag. Veidekke, som kunne fortelle at årsaken ingen bør skje ved at det etableres • Styrk kollektivtransporten: Tilbudet
et statlig infrastrukturselskap etter havnene i Oslofjorden
Vi mener planene må forseres og til at det tar så lang tid å planlegge nye må bygges ut for å kunne ta flere arbeidsreiser.
modell av Avinor som kan bygge ut bør få en utskipingsplan
investeringsrammen må økes med 140 Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa prosjekter er blant annet at planene må
12 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 13