4. ”Byplanlegging handler ofte
om gode intensjoner som
kræsjlander i møtet med res-
sursmangel, vinglete politik-
ere og innbyggere.”
Jacob Aars, storbyforsker ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen
5. Debatten for og arbeidet med mulighet for å utvikle bærekraftige samfunn kjem av fire samanhengande fenomen;
: klimaendring : urbanisering : økonomisk vekst: globalisering
6. :kva er ØKO-LOGIKK? mål om å kunne produsere nok energi av fornybare kjelder og
avfallshåndtering til eige forbruk. Målet vil vere å oppnå minst
mogleg ekologisk fotspor for ettertida og forårsake minst mog-
Utanfor biologien har «økologi» fått en tilleggsbetydning, som leg forureining.
berre delvis har med vitenskapen økologi å gjere. Spesielt Richard Register var den første til å nytte begrepet “ecocity”
adjektivet «økologisk» blir ofte brukt som omskrivning for (“Ecocity Berkeley : building cities for a healthy future”,1987).
«miljøvennleg» eller «bærekraftig». Paul F. Downton som grunnla Ecopolis Pty Ltd. var også tidleg
ute med bærekraftige byvisjonar.
:kva er berekraftig urbanisme? Industriell økologi som fagterm vil ofte være involvert i plan-
Arkitektur og byplanlegging som pågåande dialog mellom legging av desse byane.
natur og kultur.
arkitektur-urbanisme : økologi- berekraft
:politisk økologi
er eit begrep som oppstod omkring 1980-tallet, der Piers Blai-
:kva kan ein øko-logisk by vere? kie er ein sentral fagperson. Den regionale politiske økologien
I utgangspunktet vil det vera ein by eller tettstad som gjer hans forsøker å kombinere ulike inn-fallsvinkler. Begrepet er
tiltak retta mot å oppnå mest mogleg berekraftig samspel med tverrfagleg og har oppstått fra ein kombinasjon av «kulturell
miljøet rundt seg og med det globale miljøet. Målsetnad om økologi» og «politisk økonomi», og inneber derfor at ein kom-
minst mogleg økologisk fotavtrykk. binera kunnskap frå både naturvitenskapelege og samfunns-
Eksempel på tiltak kan vere; vitenskapelege fag som t.d biologi, økologi, botanikk, hydrolo-
-tilrettelegging for borgarar for å lettare kunne ha ein meir gi, meteorologi, geomorfologi, sosiologi, antropologi, geografi
berekraftig livsstil; godt kollektiv-tilbud, tiltalande forhold for og økonomi. Klein, Jørgen (2004): Om begrepet ’Politisk Økologi’.
gåande og syklande, godt utvikla og organisert system for re-
sirkulering/gjenbruk, avfallshåndtering.
-“walkable cities”;utvikling og organisering av bydelar/tettsta-
:viktige stikkord for bærekraftig utvikling
-økologisk fotavtrykk
der sånn at ein kan bu, gå på skule/barnehage, handle og
-kortreist mat : utvida lokal agrikultur
arbeide innfor gangbar radius, lokalmat heller enn globalmat,
-fornybare energikjelder (vindmøller,PV,solarpower,biogass).
osb.
-redusere energibruk (naturlig ventilasjon, bedre
-bevisst handsaming av gråvatn, kloakk og utnytting av over-
U-verdi, energifornuftig design, fortetting, min-
skotsvatn (regnvatn frå tak, gater og andre overflater i ein
dre transport;effektivt kollektivtilbud, lokal
by).
handel,videokonferransemøter etc).
-Ein meir engasjert variant vil vere ein by planlagt med skjer-
-grønne tak
pa fokus på miljø-påvirkning (environmental impact). Lavt
-nullutslipp transport
forbruk av energi, vatn og mat, og lav produksjon av grå/svart
-energipluss bygg (bygningsmasser som produserer energi og
vatn, avfallsstoff, Co2, metan og anna luftforureining.
kan levere energi til el-nettet).
Ein slik by vil i stor grad prøve å være sjølforsynt, med mini-
-hage, park og landskapsarkitektur som ivaretar vatn som ein
mal avhengighet av tilførsel av varer og energi utanfrå, med
ressurs (water conservation).
7. nokon har definert øko-logikk på denne måten;
design as : environmental management
design as : politics
design for: consumtion
8. Det økologiske fotavtrykket er ei tilnærm-
ing som ser på det faktiske forbruk vårt av
fornybare naturressurser, og er dermed ein
kvantitativ måte å tilnærme seg begrepet
bærekraftig utvikling på. Ei utvikling er
ikkje bærekraftig dersom naturressursene
blir utnytta i et større tempo enn dei klarer å
fornye seg.
Det økologiske fotavtrykket er eit mål på
menneske sitt forbruk av fornybare natur-
ressurser, som t.d. tømmer, fisk, ferskvann
osv. Det økologiske fotavtrykket tilsvarer det
totale arealet som trengs for å:
· produsere det vi forbruker av mat og fiber
· absorbere utslipp fra energiforbruk
· gi plass til infrastruktur
Ved å samanlikne fotavtrykket med naturen
si evne til å fornye desse ressursane, kan ein
vurdere om forbruket er bærekraftig eller om
vi driv overforbruk av naturkapitalen.
world wildlife foundation
Uttrykket vart først nytta av den kanadiske
professoren William Rees i 1992.
www.wikipedia.org
9. ill: UNFPA GRAPHIC, PAUL SCRUTON
The new urban world Russia
The earth reaches a momentous Moscow
milestone: by next year, for the first time
in history, more than half its population
Norway
Sweden Finland
7.6
Estonia
Latvia
103.6 13.4
will be living in cities. Those 3.3 billion
people are expected to grow to 5 billion Canada
UK Lithuania
73% Shanghai
Belarus
54.0
Denmark
by 2030 — this unique map of the world
26.3 Ireland Netherlands 17.3
shows where those people live now
80%
13.3 Poland
90% 81% 23.9
Ukraine
Canton
62% 14.5
Belgium
10.2 Germany 30.9
London
US
97%
12.0 62.0 Czech
Republic Slovakia
7.4
68%
Mongolia
Beijing
12.7
75%
Moldova
China
France
246.2 Austria Hungary
Romania
11.6 Kazakh-
46.9 Istanbul
New York Slovenia 54% stan
N Korea
Urban population in millions 21.8
At the beginning of the 20th Switzer-
Croatia Serbia &
11.7
Tehran
8.6
century, the world's urban
77% land
Italy Mont Georgia
Uzbekistan 14.1
81%
population was only 220 Bulgaria Armenia
559.2
Bosnia Macedonia
12.1 62%
10.1
Japan
million, mainly in the west
39.6 Albania Azerbaijan Kyrgyzstan
Turkmenistan 37%
LA Urban percentage 68%
Greece Turkey Tajikistan S Korea
17.9
Spain
51.1 Iran Afghan-
istan Urban population in millions 39.0 84.7
Portugal
33.6
48.4 7.8
66%
42%
68% 81%
77%
Cairo 68% Hong
Kong
15.9 Pakistan Urban percentage Seoul
Mexico
Lebanon Syria
Tunisia Iraq
23.2 Osaka
10.2
Cuba
Algeria Palestine 51%
20.3 59.3 Vietnam 16.6 Tokyo
84.392 8.5
Morocco 22.0 Libya Egypt Jordan
67%
Kuwait 36% 23.3 33.4
19.4 Israel
77%
Haiti Dominican Puerto
Republic Gambia 65% 33.1 27%
Jamaica Rico
Senegal 60% Burma
Guinea-Bissau Niger Saudi Arabia UAE Karachi
Sierra Leone
Mauritania Lagos 43% 20.9 14.8
Bhutan 16.5 Laos Cambodia
Mexico
Guate-
mala
Guinea 10.0
Chad
81% Oman
Nepal
32% Philippines Manila
Nigeria
Liberia Mali Burkina Eritrea
Bangladesh Thailand
City
Honduras Trinidad & Tobago
Ivory Sudan Ethiopia Yemen 21.5 55.0 15.4
India
El
22.1 Salvador
Nicaragua
Coast
8.6
Ghana
68.6 16.3 13.0 38.2 33% 64%
11.3 43% 16%
Venezuela 49% Somalia 26%
Costa Rica
26.0 50%
329.3
Uganda
Togo Kenya Malaysia
Panama
94% DR Congo 7.6 Dacca
20.2 Rwanda
By 2030, the towns and 18.1
Colombia Benin
CAR
cities of the developing
world will make up 80%
13.8 69%
33% Burundi
29%
Tanzania
34.3 Cameroon
9.5 Congo
Zambia
9.9
25%
of urban humanity
Singapore
Indonesia
73% Gabon Angola
Brazil 114.1
Ecuador Papua New Guinea
9.3 Malawi
8.7 Mozam- Mada- Mauritius Melanesia
Botswana bique gascar Bombay
Key 50%
Namibia
162.6
Zimbabwe
Peru 21.3
21.0
Sao Paulo
Predominantly urban 73% 20.4 S Africa Swaziland
85% 28.6 Sri Lanka E Timor
75% or over Lesotho
Delhi Jakarta
Bolivia
Rio de 60% 21.1 Calcutta 14.9 Australia
Predominantly urban Janeiro
50—74% Paraguay 15.5 18.3
Chile 12.2 89% New
Predominantly rural 14.6 Zealand
88% Urban growth, 2005—2010
25—49% urban Argentina Uruguay
35.6 3.2%
Predominantly rural Buenos 2.8%
3,307,950,000
0—24% urban 90% Aires 2.4%
13.5
Cities over 10 million people 1.7%
(greater urban area)
1.3% 1.3% 0.1% -0.4%
Latin America
Europe
Africa Arab States Asia & Caribbean Oceania North America Eastern Europe The world’s urban population — from a total of 6,615.9 million SOURCE: UNFPA GRAPHIC: PAUL SCRUTON
WWF sin rapport - Living Planet Re- WWF anbefaler 1,9 hektar (19 000m2) Gjennomsnittsnordmannen har nå ver-
port 2008 - viser at menneskeheten sitt som økologisk berekraftig i global skala. dens åttande største økologiske fo-
økologiske fotavtrykk nå er 30 prosent tavtrykk, det er kun Dei Forente Ara-
større enn det som er bærekraftig(24 Om alle hadde hatt samme forbruk biske Emirater, USA, Kuwait, Canada og
7000m2). For berre to år siden var talet som gjennomsnittsnordmannen, ville vi Danmark som overgår Norge i forbruk. I
25 prosent(23 750m2),i 2004 var det 21 trengt tre og ein halv jordklode (sit. Ras- forrige rapport (2006) var Norge på 10.
prosent(22 990m2). mus Hansson, generalsekretær i WWF). plass.
10. :Klimaendring
Mange er klar over at klima på jorda er i stadig
forandring - men i dei seinare åra har det vært
ei betydelig endring, ulikt det forskarar har sett
tidlegare med årsak i auka energiforbruk og
ufornuftig forvaltning av naturessursar. FNs kli-
mapanel (IPCC) har spådd at den globale tem-
peraturen vil stige mot slutten av århundret med
mellom 1.4C og 5.8C. Det meste av oppvarm-
inga dei siste 50 åra ifølge IPCC (2007) skulda
menneskeleg aktivitet. Resultatet av dette vil
være fortsatt stigning i havnivå, auka risiko for
flom, problem rundt ferskvatnforsyning i mange
deler av verda, nedgang i landbruks- produktiv-
iteten i mange områder, og betydelig helserisiko.
The Stern Review (2006) konkluderte med at
klimaendring står for ein svært alvorleg global
risiko, og det krev ein presserande global re-
spons. Det vil få uforholdsmessig konsekvens
i fattige land, men også rike land vil bli hardt
ramma. Dersom ingenting blir gjort vil det også
få økonomisk konsekvens, nokon meiner det kan
vere ein bra ting, men dette vil altså vere
effekten i ettertid når skaden er skjedd. Samla
sett kan det bety tilsvarande rundt 20% ufrivillig
reduksjon i forbruk per hode grunna mangel på
ressursar. Smith, Mark K. (2008) ‘Sustainable communities
and neighbourhoods. Theory, policy and practice’, the encyclo-
paedia of informal education.
12. TAKLANDSKAPET I HYDERABAD SIND På alle hustak er det fleire vindfangarar,”bad gir”, ein
tilknytta kvart rom, som leder vinden ned i ei sjakt heilt inn til
I boka Architecture without Architects er det beskrive fleire dei djupe kjernane av bygga. Installasjonane er faste etter-
arkitektoniske og kreative svar på ulike problem og utfordrin- som kveldsbrisen kjem frå ei fast retning. På denne måten blir
gar frå historien, som hverken krevde eller krev energi for å bustadhus, kotorbygg mm. nedkjølt kvar kveld med 15 grad-
utføre oppgåva dei er laga for å løyse. er, utan å trenge energi i prosessen. Dette kan vere forskjel
på liv og død for eldre, sjuke og andre svakare mennesker.
Det er beskrive eit fint eksempel på luftkondisjonering frå Dette såg vi eksempel på i Paris natt til 10. juni då 3000 men-
Hyderabad Sind i Pakistan. Frå april til juni kan temperatuen nesker, mest eldre, omkom av hypertermi grunna uutholdeleg
komme opp i rundt 50 grader celsius på dagen, men som et- høg temperatur. Varmebølga i Europa i 2003 drepte 35,000
terfølges av ein svalere bris på kvelden som senker tempera- mennesker. Overforbruk av luftkondisjonering i slike periodar
turen til rundt 35 grader. med ekstremt høge temperaturar såkalla hetebølger, fører
Taklandskapet i Hyderabad har fått eit eige uttrykk grunna ofte til straumstans, og forverrar situasjonen. Innbyggarane
innbyggarane sin uttnytting av dette fenomenet. i Sind-distriktet har nytta seg av kveldsbrisen til å kjøle seg
ned i minst femhundre år.
Taklandskap i Sind-distriktet i Hyderabad, Pakistan foto: Alfred Nawrath
13. KREATIV INFRASTRUKTUR Hama; Syria
Sidan Bysantisk tid (ca 700 f.Kr) har Hama i Syria spesialisert
seg på bruk av vatnhjul av tre, kalla noria, med storleik på
opptil 20m i diameter. I fleire århundre har dei vert eit lan-
demerke for Hama. Berre i utkanten av sentrum finn ein 17
stykker. Det mest framtredande eksempelet er ei gruppe kalla
al-Mamuriye som vart sett opp rundt 1450-talet (Mamelukes-
perioden).
Kun med energi frå elva Orontes (Nahr al-Asi) løftar dei vatn
opp i akvadukter som bringer vatn inn til hagar,hus og om-
kringliggande såjord i Hama, ei spesiellt viktig oppgåve i pe-
riodar då elva inneheld mindre vatn.
Elvestraumen blir kanalisert inn i ein dam og videre inn i ei
sluse som driv hjulet. Vatnet blir løfta av boksar på hjulet og
sendes videre inn i tårn på sida og så videre inn i akvadukten.
Om somaren tener dei også som stupebrett for Hamas yngre
befolkning (bildet til høgre).
foto: National geografic
14. DWELLINGS BELOW, FIELDS UPSTAIRS
Som eit interressant eksempel på jordbruksareal vs. bustad- Husvera er fri for skadedyr, har god luftkvalitet og oppleves
areal problematikk har ein td. i område som Honnan, Shansi, som reine. Inneklima blir også stabilt på denne måten med
Shensi og Kansu i Kina funne ei løysing; bu under bakkenivå kjøleg temperatur om sommaren og mildt klima i vinter-
og dyrke på toppen. Dette er og i nokre område eit svar på kli- halvåret. Ikkje berre husvere er organisert på denne måten,
matiske problem som mykje vind som gjer livet over bakkenivå også kontor”bygg”, hotell, skular, offentlege“bygg” og resten
ukomfortabelt. av samfunnet er lokalisert under bakken. Byggemetoden er
mogleg ettersom fjellet i dette området er porøst og enkelt å
I “Land of the 500 million: a Geogarphy of China” skriv George forme, på same måte som i Cappadocia i Tyrkia.
B. Cressey: Einaste som må vere ei utfordring i denne måten å organisere
“ One may see smoke curling up from the fields, even though seg på er tilgang på dagslys i kvardagen, avhengig av rutiner
there is no house in sight. Such land does double duty, with og arbeidsform. Det har utvilsomt konsekvens for livskvalitet
dwellings below and fields upstairs”. og helse å leve lenge utan. Det vil og vere eit stort behov for
belysning, men det vil la seg løyse med energieffektive meto-
dar som td. solenergi.
foto: Wulf-Diether Graf zu Castell
15. EBENEZER HOWARD (29 .01 1850-01.05 1928)
HAGEBYEN SI OPPVEKST
KORT FORTALT
:idealistisk mann som forfatta bl.a boka
To-morrow: A Peaceful Path to Real Reform(1898)
og Garden Cities of To-morrow (1902)
:hoved visjonen hans for sosial reform er mennesket som lever
i harmoni med naturen, som grunna i bekymring over fråflytting
frå landsbygda og den dårlege kvaliteten på livet i byane
HAGEBYEN
:meinte at “hagebyen” var svaret på problema
:ville få fram det beste i mennesket ved å kombinere kvalitetane
frå landsbygda og byen. Dette ville resultere i sunne og vakre
omgivingar til å arbeide i, stifte familie, sosialisere og leve som
gode samfunnsborgarar.
POTENSIALET
Howard var optimisti men også realist;han trengte folk med
makt og pengar med seg dersom ideane skulle prøvast ut.
:desentralisering og spredning av industri og bustadområder i
England ga interresse for pengefolk å prøve ut ideen
:Ralph Neville, seinare dommar i “the Majesty’s High Court” såg
potensial og fekk med seg sentrale krefter
: the Garden City Association etablert med formål å bygge ein
hageby
PILOTPROSJEKTET; Letchworth Garden City.
:Bustadane i Letchworth ikkje rimelege nok for familiar med lav
inntekt
:eit prosjekt i å utvikle nye prinsipp for byplanlegging og urbane
rom.
:Welwyn Garden City med finansiering av offentlege lån gjorde
det tilgjengeleg for familiar med lav inntekt
National Trust Library http://www.lib.umd.edu/NTL/gardencities.html
16. Etter første verdenskrig hadde ideen om hagebyar spredd seg til fleire europeiske byar, og også i statene omfavna dei ideen (Rad-
burn, mellom Patterson og Hackensack i New Jersey). Men, ikkje heilt etter intensjonen til Ebenezer, har utviklinga i USA gått i
retning av forvokste forstatsområder med større hus, større hagar og lengre strekningar som til slutt har ført til større forbruk,
ein antitese til Howard sine ideal. Istaden for å vere gode samfunn med stor sosial tilhørighet og følelse av samhold og eigarskap
i omginadane er suburbia ofte ein stad for introverte individ, med liten følelse av ansvar for samfunnet og omgivingane, utover
vedlikehald for å halde eigedomsverdiane oppe.
I Norge har ideeane til Howard inspirert til hagebyprosjekter i td. Oslo fra 1920-talet. “Stor Oslo-den grønne hovedstaden” var
slagordet for reguleringsplanen.
17. seks påminnelser for neste årtusen, Italo Calvino 1923-85
letthet
hurtighet
nøyaktighet
synlighet
mangfold
;var italiensk journalist og forfatter. Han er mest
kjent for sine romaner Usynlige byer (Le città
konsekvens
invisibili, 1972), Klatrebaronen (ll barone ram-
pante, 1978), og Hvis en reisende en vinternatt
(Se una notte d’inverno un viaggiatore, 1979).
utdraget er henta frå førelesinga;
Lezioni americane: Sei proposte per il pros-
simo millennio (Amerikanske forelesninger: seks
påminnelser for neste årtusen) ,1988
18. Ø K O - L O G I S K E
PROSJEKTER OG FILOSOFI I “VÅR” TID
19. “Bærekraftig utvikling er utvikling som
tilfredsstiller behovene for notida utan å
øydelegge høvet for komande genera-
sjonar til å dekke sine behov.”
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987
20. Paul Fransis Downton :Ecopolis Development Principles
er med i denne beretninga, ettersom han har vist seg (utfrå
det eg har lese om arbeidet hans) å vere ein mann av gode
tankar, idear og iverksettings evne. Han er australsk født, 1. Restore Degraded Land
utdanna arkitekt i Wales, og har ein doktorgrad i miljøstudier
frå universitetet i Adelaide, Australia. Han er grunnleggar av
Ecopolis Architects og 2. Fit the Bioregion
Urban Ecologist. Han er kjent som urbanist, futurist og som
skribent på tema om arkitektur, øko-byar, miljø og kunst. Han
er ivrig debattant, undervisar og har bidratt med arbeid for å 3. Balance Development
fremme prosjekt av byøkologisk art for gruppa Urban Ecolo-
gist Australia, som har stått på for å få gjennomført fleire
prosjekt. 4. Create Compact Cities
Han var drivkrafta og designar av Christie Walk prosjektet
i Adelaide, Australia. Urban Ecologist Australia som han var
med på å grunnlegge i 1991 er ei non-profit gruppe som job-
5. Optimise Energy Performance
bar for rask utvikling av økologiske byar og prosjekt som eit
verktøy i kampen mot akselerert klimaendring, Christie Walk 6. Contribute to the Economy
prosjektet var det første prosjektet dei fekk utforske og ta
lærdom frå.
Downton er talsmann for begrepa “ecopolis” og “urbane frak- 7. Provide Health and Safety
taler”, og har bidratt med ei rekke konsultasjon- og rådgi-
vande tenester, med tilknytting til eit eller anna
aspekt av økologisk arkitektur og utvikling. 8. Encourage Community
Forfattar av boka “Ecopolis: Architecture and cities for a
changing climate”.
9. Promote Social Justice and Equity
Sjå blandt anna:
www.urbanecology.org.au/links/yourhometechnicalmanual.html 10. Enrich History and Culture
www.ecopoli.com.au
www.urbanecology.org.au/christiewalk/
21. Aim : The Ecopolis Development Principles seek to
:Minimise Ecological Footprints (biophysical) 3. Balance Development
:Maximise Human Potential (human ecology). Balance development with the ‘carrying capacity’ of the land
in order to:
:Repair, replenish and support the processes that maintain life. Balance the intensity of development against the ecological carrying capacity of the land
whilst protecting all viable existing ecological features. Develop and enhance links be-
History tween urban and rural areas of an integrated city-region approach.
id=”rhs”
* Reduce the impact of the city on the land beyond its boundaries (the ‘ecological foot-
Initially drafted in association with Chérie Hoyle and Emilis Prelgauskas, the Ecopolis De- print’)
velopment Principles (EDP) were intended to provide a clear set of precepts for developing * Encourage the diversity of land-use: residential, commercial, recreational, educa-
human settlement that restored,rather than destroyed, ecological health. tional, etc
In its first incarnation there were 12 principles. The revised version here has 10 principles * Develop urban food producing gardens
divided into ‘biophysical’ and ‘biosocial’ groups - one being about minimising ecological * Recognise the place of all living organisms in the environment - urban design for
footprints, the other being about maximising human potential. non-human species
TEN PRINCIPLES 4. Create Compact Cities
Reverse sprawl and stop ad-hoc development from consuming the landscape
MINIMISE ECOLOGICAL FOOTPRINTS Develop human habitation at relatively high density within inviolable green belts of natural
or restored ecologically viable landscape with the overall development density constrained
1. Restore Degraded Land by ecological limits.
Use urban development to restore the health and vitality of the land
Rehabilitate and maximise the ecological health and potential of land as a consequence of * Have clearly identifiable (but not ‘hard’) boundaries for urban areas
the development of human settlement. * Provide for most daily needs within the city
* Clean-up contaminated land * Create ‘walkable’ cities and promote non-motorised forms of transport
* Heal degraded rural areas * Develop integrated transport networks which minimise car use
* Re-establish native vegetation * Access by proximity
* Encourage farming practices which sustain ecological health * 3-dimensional built form
* Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban area
‘It is only possible to make healthy places for humans by maintaining the health of non- ‘In living nature, the notion of unlimited sprawl seems to be adopted by organisms at the
human habitats.’ lower levels of evolution.’
(Hough 1995) (Soleri 1987)
2. Fit the Bioregion 5. Optimise Energy Performance
Create human settlements which work with the natural cycles of the region Generate and use energy efficiently
Conform to the parameters of the bioregion, fit the landscape with the patterns of devel- Operate at low levels of energy consumption, using renewable energy resources, local
opment which follow the inherent form and limitations of the land, understood in socio- energy production and techniques of resource reuse. All ecological development should
biophysical terms. seek to be energy self-sufficient. The primary energy base for development should come
from renewable sources.
* Maintain the natural cycles of water and nutrients in the landscape
* Create buildings and urban form that fit the landscape and respond to the climate * Minimise energy consumption
* Conserve water and recycle effluent * Use renewable energy of solar and wind power
* Use locally produced building materials as much as possible * Generate power locally
* Respond to the culture of the region - ‘re-habitation’ * Reduce fossil fuel consumption
* Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban areas * No nuclear power
* Design buildings with solar access and natural ventilation
‘…to become dwellers in the land…the crucial and perhaps only all-encompassing task is to * Use effective insulation and ‘thermal mass’ in buildings
understand place, the immediate specific place where we live…’ we need to appreciate ‘the * Climate responsive design
cultures of the people, of the populations native to the land and of those who have grown
up with it, the human social and economic arrangements shaped by and adapted to the
geomorphic ones, in both urban and rural settings…’
22. MAXIMISE HUMAN POTENTIAL * Involve all levels of the community in development processes
* Provide affordable housing
6. Contribute to the Economy * Public use of public space
Create work opportunities and promote economic activity * Direct democracy
Support and develop ecologically and socially responsible economic activity. Materials and
component manufacture should be derived from, or be located in the local bioregion to the ‘What is interesting to note in the urban context is that certain integrated land use and pub-
maximum practicable extent. Finance for ecological development from ethical sources, ex- lic transport policies - assuming no other changes - can have an income and substitution
clude financial support derived from exploitative activity. Capital input to ecological devel- effects on the less well-off; for example, if a household does not require two private motor
opment should be local and financial structures should ensure that ownership and control vehicles to travel to work and engage in other everyday activities of modern living, there is
ultimately rests with the users and inhabitants of the development. more money available for, say, housing.’
(Hundloe & McDonald 1997)
* Develop ecologically responsible industries
* Develop exportable ‘green technologies’and services 10. Enrich History and Culture
* Create appropriate information technologies Respecting the past whilst looking to the future
* Provide incentives for innovation and enterprise linked to ecologically responsible per- Maximise the value of previous worthwhile human endeavour in terms of both heritage and
formance manufactured artifacts.
7. Provide Health and Security * Restore and maintain cherished local monuments and landmarks
Create healthy and safe environments for all people * Identify and celebrate the spirit of place
Employ appropriate materials and spatial organisation to create safe and healthy places for * Celebrate and encourage cultural diversity
people to live, work and play in the context of an ecologically resilient environment. * Respect indigenous peoples’ inhabitation of the land
* Reduce pollution and promote environmental quality Diverse cultural and social groups provide the basis for socially vital cities
* Ensure a safe water supply, Recycle effluent, Maintain clean air
* Provide food security - urban agriculture Support and promote cultural diversity, incorporating ecological awareness into all aspects
* Provide habitat for animals and birds of the making and maintenance of human settlement. Art and craft should be integral to
both the construction and the operation of ecological development from the individual site
‘The evidence we have all points in the same direction: passers-by help in deterring crime. to the city and its region.
More visible neighbours is better than fewer, good visual relations to the public domain is
better than seclusion.’ * The whole process of creating ecological development and its subsequent operation
(Hillier and Shu 1999) requires education and skill development.
* Develop culture by involving all aspects of the arts including music, electronic media
and technology
8. Encourage Community * Develop culture by integrating the arts and sciences with both daily life and special
Cities are for everyone events and occasions
Create cities with strong citizen involvement - community participation, not just consulta- * Promote ecological awareness as part of cultural development
tion. The community should govern itself. Community needs must drive ecological develop- * Support community art and craft events, fairs, fêtes and functions and develop fes-
ment. Ecological development must meet community requirements including the commu- tivities and events which relate to the locality
nity of life that is the eco-system. * Encourage multicultural art and festivities
* Create development as a community driven process ‘Spaces should be created for cultural expressions, such as music, amateur theater, and the
* Ensure community involvement in public administration and management arts.’
* Provide community facilities (Streeten 1997)
‘…there is room for everybody in the ecocity effort. It is not vicarious but participatory, not
to be dictated, but to be created in a million ways simultaneously from the grassroots to the
highest levels of planning and back down again, with a role for each of us.’
(Register 1987)
9. Promote Social Justice and Equity
Equal rights and access to services, facilities and information
Employ economic and management structures which embody principles of social justice and
equity. Ensure equal rights and access to essential services, facilities and information. Al-
leviate poverty and create work opportunities.
23. Christie Walk Project
Christie Walk prosjektet i Adelaide er eit tidleg eksempel på
arbeidet til Urban Ecology Australia.
Prosjektet ligg inne i byen og bebuarane drar nytte av godene
knytta til dette, som at det meste er tilgjengeleg i gangbar
avstand, tilgjengeleg kollektivt nettverk og den kulturelle
variasjonen og mangfaldet blandt mennesker ein slik urban
situasjon gir. Det vart planlagt for å teste ut og vise fram dei
økologiske prinsippa og visjonane for ein økoby, basert på
prinsippa om energieffektivitet, bruk av fornybare
energikjelder og ein overordna økologisk prestasjon basert på
brukardeltaking i design og utviklingsprosess; fysiske og or-
ganisatorisk utvikling av lokalsamfunnet.
Den overordna design-strategien var uavhengig av bygning-
sorientering. Ved bruk av høg andel termiskmasse saman med
godt isolert klimaskjerm og brukarkontrollert ventilering har
foto og kildematr: www.urbanecology.org.au
ein fått til eit stabilt resultat i forhold til energiforbruk.
Aktive, bevisste brukarar og bygingsmetodar som sparer
energi og andre ressurser og med gode situasjonar ute i
fellesarealene har gjort prosjektet til eit godt eksempel på ein
fungerande brukarstyrt økologisk bydel.
Blandt anna hagene er viktig for fellesskapet av Christie Walk,
no dyrkar dei ein liten andel grønsaker og urter i hagane og
på takterrassane som viser at matproduksjon i byen er mog-
leg, samstundes som dei fungerer som ein sosial attraktor.
Involvering av brukarane og lokalsamfunnet har nok bidratt til
at prosjektet har overlevd i den forma den var tenkt, ei kon-
vensjonell utbygging ville sannsynlegvis ha blitt gitt opp eller
forandra til det ugjenkjennelige i eit prosjekt av eit slikt om-
fang. Det er ein uttalt stor følelse av eigarskap og forståelse
for designet som både gjenspeiler og forsterker grunnlaget for
utvikling og deltaking i lokalsamfunna.
24. GARBAGE THAT`S NOT GARBAGE
Curitiba,Brazil
:den økologiske hovedstaden i Brasil
:nettverk av 28 parkar, hagar og skogområde
:i 1970 fant ein under 1m2 grøntområde per innbyggar
:idag er det over 52m2 grøntområde pr person
:planta over 1,5 millionar tre langs bygatene av innbyggarane
:entrepenørar får skattelette dersom prosjekta inneheld grøne
område
:overflatevatn leda inn i nye dammar i parkar har løyst prob-
lemet med oversvømmingar i byen (=estetisk og rekreasjons
verdi for brukarane av byparkane)
:kollektivsystemet blir brukt av 85% av innbyggarane
:soner i sentrumsområdene er omdefinert til gågater
The “green exchange employment program”
fokuserer på sosial inkludering, som kjem tilgode for både dei
som er dårleg stillt og miljøet. Familiar med låg inntekt som le-
ver i “shantytowns”, som er umulig å komme fram til med større
kjøretøy, tar med seg bosset sitt til nærliggande distriktssenter
der dei får bytta til seg bussbilettar og mat. Med dette oppnår
ein at avfall ikkje blir dumpa i sensitive område som elver eller i
bustadområde og betre levekår for dei
fattige. Det er også utvikla eit program for barn der dei kan
bytte resirkulerbart avfall mot skulemateriell, sjokolade, leiker
og billettar til forestillingar.
The “Garbage that’s not garbage” program
innbyggarane resirkulerer 70% av avfallet i byen. Ein gong
per veke blir papir, metall, plast og glas som er sortert i hus-
standane henta av ein lastebil. Resirkuleringa av papir aleine i
Curitiba sparer ca 1200 tre pr dag. Pengar tent på salg av re-
sirkulert materiale blir sett inn i sosiale program; byen anset-
ter huslause og tidligare alkoholikarar i sorteringsanlegga sine.
Skular, grunnlagt av byen, er opne for alle til å ta kurs i td me-
kanikk, hårstyling eller miljøvern mot lavt skulehonorar.
www.wikipedia.org/wiki/curitibia
25. Industrial symbiosis
is a type of eco-industrial de-
velopment which is an
application of the concept of
industrial ecology. Industrial
ecology is a relatively new
field that is based on the
ideology of nature. It claims
that industrial ecosystem may
behave similar to the natural
ecosystem where everything
gets recycled.
wikipedia.org/wiki/Industrial_
Symbiosis
ill: Peter Grundy
26. EKSEMPEL : KALUNDBORG (DK)
Området Kalundborg vart først busett i 1170 som ei
naturleg havn i bukta. Byen vart meir urbanisert gjennom
1800-talet og rundt midten av 1900-talet hadde Kalundborg
utvikla seg til å bli ein industriell stad av stor betydning. Ka-
lundborg kommune består av ca 20 000 innbyggarar, og det
industrelle nettverket er eit av dei mest publiserte eksempel
på industriell symbiose.
Byrjinga på Kalundborg sitt industrielle symbiose prosjekt
tok til i 1961 då eit prosjekt vart utvikla og testa for å
nytte overskotsvatn (surfase water) frå Tissø til eit nytt
ojlerafferineri for å spare knappe mengder med verdifullt
grunnvatn.
Kalundborg kommune tok ansvaret med å bygge vatnled-
ningane medan raffineriet finansierte arbeidet. Etter dette
første samarbeidet vart flerie samarbeidsprosjekt introdu-
sert og antalet partnarar auka gradvis.
Innan 1980-talet kunne dei involverte partane konstatere at
dei hadde utvikla eit effektivt system som antagelig er det
beste kjende eksempelet på industriell symbiose. Det mate-
rielle utbyttet i Kalundborg regionen inkluderer;
: bevaring av natur og finansielle ressurser
: reduksjon av produksjon
: reduksjon i forbruk av råvarer og energi
: reduksjon i utgifter til forsikring og kostnader ved
behandling og ansvar
: forbedra organisert effektivitet under produksjon og
prosjekt
: betre kvalitetskontroll
: betre helse for lokalbefolkning og bedre image hos
befolkningen.
I tillegg har det vert mogleg for samfunnet å hauste goder
av sal av biprodukt.
http://phe.rockefeller.edu/ie_agenda/ie6.html
27. Industrial Symbiosis Timeline
1800s - present
Many industries particularly those located in cities were well known for utilizing “wastes” of other indus-
tries as raw materials in their own production.
1947
The term ‘industrial symbiosis’ was first used in the economic geography literature by Renner to describe ‘organic relationships’
between dissimilar industries, including the ‘use of waste products from one as input to another’
1950s
Large process industries including oil, nickel and alumina refining, cement and chemical manufacturing, and energy
co-generation plants located in the Kwinana Industrial Area in Western Australia.
1959
Major facilities (Statoil refinery, Asnaes powerplant, Novo Pharmaceutical
plant) located in Kalundborg, Denmark starting up.
1970s
Industrial symbiosis activities begin in Kalundborg. (Gyproc sited to use flue gas from Statoil, Asnaes joins Statoil in piping water
from Lake Tisso, Novo begins shipping sludge to farmers).
1989
Frosh and Gallopoulos published the article “Strategies for Manufacturing” that is regarded as
the beginning of the field of Industrial Ecology.
1989
The inter-firm linkages in Kalundborg were ‘uncovered’ through a high school science project, and the term ‘industrial sym-
biosis’ was coined to describe the system.
1990s
The US President’s Council for Sustainable Development promoted the concept and development of “Eco-Industrial Parks” modeled
after Kalundborg’s successful inter-firm synergies. In spite of these efforts few EIPs ever came into existence, however, there are
many examples of byproduct exchanges and utility and service sharing throughout the US.
1991
The first industry association was formed in the Kwinana Area in Western Australia to collectively monitor regional emissions.
Its formation led to increased cooperation on a number of issues of common concern.
28. 1996
Kalundborg Centre for Industrial Symbiosis was formed to help facilitate inter-firm interaction and provide education
about the system.
- 2000s
Symbiosis activities continue through the present, with new links formed between existing entities, new facilities located to utilize by-
products, and links that were no longer economically feasible were discontinued.
2001
International Society for Industrial Ecology was formed. It promotes “the use of industrial ecology in research, education, policy,
community development, and industrial practices” around the world.
2002-
The Kwinana Industries Synergies Project was established to identify and foster greater resource-based synergies among facili-
ties; the region currently boasts 32 byproduct exchanges and 15 utility synergies.
2002
China’s State Environmental Protection Agency (SEPA) promotes the concept of the circular economy and develops
a program to highlight and assist model eco-industrial parks across the country. The Tianjin Economic-Technological
Development Area (TEDA) is one example of an existing industrial region that has well developed industrial sym-
biosis linkages among facilities. TEDA was formed in 1984, and provides a utility sharing infrastructure including
electricity, gas, steam, water and wastewater treatment, for all regional facilities including reuses of rubber, ash,
metals, and organic materials.
2004
First International Industrial Symbiosis Research Symposium held at Yale bringing together researchers
and practitioners from around the world. IS research symposia have subsequently been held in Stock-
holm, Sweden; Birmingham, England; and Toronto, Canada.
2005
UK’s National Industrial Symbiosis Programme (NISP) was launched as the
first national scale IS initiative in the world to promote inter-firm synergies in
regions across the UK.
29. National Industrial Symbiosis Programme (NISP)
is a free innovative business opportunity programme delivering triple businesses and jobs, and stimulates process improvements by industry
bottom line, environmental, economic and social benefits across the UK. through innovation and new technologies, the use of sustainable fuels and
As a holistic program, NISP impacts across the entire resource hierarchy, fuel substitution, and greater production and logistic efficiency. Such in-
delivering industrial CO2 reductions by adoption of industrial symbiotic novation will, in turn, also create opportunities for UK businesses to pen-
approaches to business. NISP has rapidly established itself as a leading etrate global environmental technology markets.
agency for resource efficiency across all forms (i.e. energy, water, virgin
minerals and waste materials). By being business led and commercially focused, NISP is helping its mem-
bers drive through long-term business cultural change that support them
The industrial symbiosis (IS) approach, a component of the much wider in reducing their carbon footprint.
field of Industrial Ecology, facilitates the identification of sustainable
business opportunities by working across traditional industry and sector The programme is part funded through the Department for Environment,
boundaries. Food and Rural Affairs’ Business Resource Efficiency and Waste (BREW)
programme, which uses money derived from increases in Landfill Tax to
NISP is the only IS initiative in the world on a national scale[citation encourage, support and help businesses improve their resource efficiency.
needed] and is delivered across the entire UK through a network of 12 [2]
regionally based offices in England, Scotland, Wales and Northern Ireland.
In addition to this, NISP has been launched in China, Mexico and Brazil,
where similar results are expected.
With power production and resource consumption being the single largest
contributor to global climate change NISP’s approach to industrial inno-
vation has attracted international attention. The UK approach has been
praised by the United States and NISP recently assisted the setting up of
an IS programme in the State of Illinois. NISP is cited as an exemplar pro-
gramme by the European Commission for potential replication in Europe
and beyond.
As well as reducing over 1.30 million tonnes of CO2 emissions in its 18
months since its was launched in April 2005, NISP also made a signifi-
cant impact on the UK economy; engaging industry across the UK the
programme generated more than £65 million in additional industry sales,
saving businesses up to £145 million and being instrumental in securing
private investment in reprocessing and recycling facilities to the tune of
£32.1 million. NISP also diverted more than 1.6 million tonnes of waste
from landfill, saved over 1.8 million tonnes of virgin materials and reduced
industrial water use by over 387,000 tonnes. [1] NISP brings together
companies and organisations of all sectors and sizes, generating cost
reductions and new sales, as well as creating significant environmental
benefits such as reduced greenhouse gases. This encourages economic
activity which generates further social benefits with the creation of new
30. logical developement
It is in the process of exchanging byproduckts the system and It is important to look at the economic incentives that have always led
buisnesses improves the environmental factors and economic to the formation of cities and interfirm recycling linkages at both the
performance. local and interregional levels. A critique of current interpretations and
policy prescriptions based on the Kalundborg case is argued that regu-
latory reform would prove more effective than planning to replicate the
The exchange of wastes, by-products, and energy among closely situ- Danish experience.
ated firms in Kalundborg has become the impetus to and main tem-
plate for the movement to plan ecoindustrial parks. In recent years, Is current attempts to foster the development of eco-industrial parks
however, similar by-product exchange patterns have been observed in and eco-industrial networks too narrow in their geographical scope,
other regions of Europe and North America. Cities may have, histori- that public planning is unlikely to prove more efficient than private
cally, played an important role in facilitating the creation of recycling initiatives, and is the most important lesson to be learned from
linkages between different industries. If Kalundborg and other newly Kalundborg the value of a flexible regulatory framework?
documented cases of localized interfirm recycling linkages are
contemporary manifestations of much older processes, then what
from the article; Eco-Industrial Parks and the Rediscovery of Inter-Firm
are the policy implications for current attempts to plan eco-industrial
Recycling Linkages, Pierre Desrochers
parks?
31. FRA SYKEHUS TIL SUNNE HUS
Pilestredet Park : Oslo (NO)
Pilestredet Park er området i Oslo der Rikshospitalet låg frå 1883 til det flytta til Gaustad i mai 2000.
På 1980-tallet vart det utført ein idèkonkurransse, førstepremien gjekk til firmaet Arkiforum med forslaget “Hospitality”.
Deretter vart det laga eit utkast til reguleringsplan, før den endelige
reguleringsplanen vart vedteken av Oslo bystyre 19 november 1997, og så godkjend av Fylkesmannen 8 juni 1998.
I reguleringsvedtaket stilte Oslo kommune ei rekke krav. Det førte an til eit samarbeid mellom Oslo kommune og staten der
resultatet vart forprosjektrapporten “Fra sykehus til sunne hus”, datert 10 juni 1998, og eit miljøoppfølgningsprogram
(MOP) utarbeidet av Statsbygg i oktober 1999. Programmet inneholdt mål og retningslinjer for gjennomføring av planlegging,
riving og bygging i Pilestredet Park - som nå var blitt navnet på tomta som Rikshospitalet skulle flytte frå.
32. I Miljøoppfølgingsprogrammet definerer Stasbygg
følgande overordna miljømål for prosjektet:
1. Hovedmålsettinga med Pilestredet Park er å
nå fram til ei ny form for byggeskikk der ressurs,
miljøhensyn og estetikk er integrert i heilskapande
arkitektoniske løysningar. Alle designval skal under-
leggast systematisk drøfting for å nå måla om gun-
stige økologiske totale løysningar både når det gjeld
utforming av utomhusanlegg, byggningar, leiligheter
og bygningselement.
2. Fremtidige utbyggarar skal utnytta tilgjengeleg
kunnskap og teknologi for å oppnå mest mogleg
miljøeffektive løysingar samtidig som det stilles store
krav til arkitektonisk kvalitet.
3. Miljøhensyn skal innarbeidas i planlegging, utbyg-
ging og drift av all framtidig virksomhet i forbindelse
med Pilestredet Park utbygginga. I den totale avvein-
inga mellom ulike
interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som
funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hen-
syn.
På bakgrunn av dette beskriv MOP ein strategi for
oppfølging av miljømåla
:Tilrettelegging og innarbeiding av miljøhensyn i
arealplaner
:utarbeidelse av helhetlige planer for infrastruktur,
riveaktiviteter og opprydding
:oppfølging av miljømål i byggesaksbehandlinga
:bruk av salskontraktar og veiledere for å formidla
miljømål og krav til utbyggarar
:informasjonstiltak for å skapa høg bevissthet kring
miljømål
:miljørevisjonar av aktører i utbyggingsprosessen
:etterprøving av korvidt miljømål er oppfylt av
utbyggarar
