2. www.vestforsk.no
5 myter om Bitcoin
Bitcoin er (berre) for kriminelle
Bitcoin er ulovleg sidan det ikkje er offisielt betalingsmiddel
(«legal tender»)
Bitcoin er eit pyramidespel («Ponzi scheme»), kontrollert av
ukjende personar
Bitcoin er verdilause
Bitcoin har vorte hacka
4. www.vestforsk.no
5 myter om Bitcoin
Bitcoin er (berre) for kriminelle
Bitcoin er ulovleg sidan det ikkje er offisielt betalingsmiddel
(«legal tender»)
eit betalingsmiddel er ikkje ulovleg sjølv om det ikkje er «legal
tender» (er lov å betala med euro og US dollar i Norge, men mottakar
må ikkje ta i mot)
Bitcoin er eit pyramidespel («Ponzi scheme»), kontrollert av
ukjende personar
Bitcoin er verdilause
Bitcoin har vorte hacka
7. www.vestforsk.no
5 myter om Bitcoin
Bitcoin er (berre) for kriminelle
Bitcoin er ulovleg sidan det ikkje er offisielt betalingsmiddel
(«legal tender»)
Bitcoin er eit pyramidespel («Ponzi scheme»), kontrollert av
ukjende personar
Bitcoin er verdilause
Bitcoin har vorte hacka
Trass i fleire skandalar (Mt. Gox ++, er ikkje systemet kompromittert)
8. www.vestforsk.no
Forsøk på å knekka Bitcoin
Wences Casares
suksessrik amerikansk serie-gründar
argentinsk opphav
Interessert i Bitcoin sidan 2011
forstod straks det enorme potensialet
men usikker på «soliditeten» til systemet
betalte ukrainske hackerar $ 200.000 for å hacka systemet
då dei ikkje lykkast, etablerte han ei Bitcoin-bedrift (Xapo)
Kjelde: Nathaniel Popper «Digital Gold» (2014)
9. www.vestforsk.no
Innhald
Fem myter om Bitcoin
Svaret er Bitcoin, kva var spørsmålet?
grunnlaget for Bitcoin
Bitcoin som «The Internet of Money»
Bitcoin – historia
Bitcoin i bruk
Bitcoin – teknologi
Bitcoin-utfordringar og regulering
10. www.vestforsk.no
Kva er Bitcoin?
1. Heildigital valuta (kontantar) utan nokon sentral kontroll
Ingen sentralbank
Ingen sentral autoritet
Basert på distribuert nettverks-teknologi (”peer-to-peer”)
Deterministisk (pengemengda er endeleg bestemt, det blir totalt
berre 21 mill. Bitcoin), det skjer rundt år 2140..
25 nye Bitcoin blir «gravde» fram ca. kvart 10. minutt (kvart fjerde år
skjer det ei halvering: 50 -> 25 -> 12,50 -> 6,25 -> osv.)
Basert på fri programvare og opne standardar (koden ligg på GitHub)
Ein Bitcoin-transaksjon er ein digital signatur
2. Ein open «database» på nettet med alle transaksjonar
(= Blokk-kjeda/«Blockchain»)
12. www.vestforsk.no
Bitcoin er svaret – kva er spørsmålet?
Bitcoin er for dagens pengesystem det Internett var for dei
gamle telesystema
Finansinfrastrukturen er nærmare 50 år gammal!
Det tek dagar å overføra pengar frå eitt land til eit anna
Det tek ofte meir enn ein dag å overføra mellom bankar i Norge
Stengt for overføring i helgane og i høgtider (!)
Bitcoin er eit alternativ til dei som ikkje har bankkonto
Fleirtalet av verdas folk!
Bitcoin kan vanskeleg sensurerast
Jamfør stenging av pengeoverføringar til WikiLeaks o.l.
Bitcoin-teknologien opnar for mange andre bruksområde
«Smarte kontraktar», lagring av permanente dokument
14. www.vestforsk.no
Infrastruktur moden for endring
Dagens system Bitcoin
Pris, netthandel 2-3 % < 1 % *
Pris, pengeoverføring > 10 % < 1 %
Transaksjonstid Lang (dagar) Kort (sek.)
Sikkerheit Ikkje bra Sikkert**
Betalingsnekt («Charge-back») Ja Nei
Opne, verifiserbare
transaksjonar
Ikkje på tvers Ja
* Små transaksjonskostnader i dag (typisk ca. 20 øre), større i framtida
** Sikkert transaksjonsmessig, problem med oppbevaring
15. www.vestforsk.no
Sentral, desentral og distribuert
Paul Baran: «On Distributed Communications Network»
[Baran fann opp «pakke-svitsjing», saman med/uavh. av Donald Davies, UK]
16. www.vestforsk.no
Bitcoin som ektefødd barn av Internett
Distribuert
men «mining» viser tendensar til sentralisering
Ope
open kjeldekode (open source software)
opne transaksjonar, all historikk tilgjengeleg
berre avsendar og mottakar er skjulte (pseudynomitet, ikkje anonym)
Byggjer på opne standardar
HTTP
Offentleg nøkkel-kryptografi
Opne standardar elles (hash-funksjon ++)
Bitcoin er sjølv ein open plattform for vidare innovasjon
For første gang ein open finansiell plattform for innovasjon
17. www.vestforsk.no
Innhald
Fem myter om Bitcoin
Svaret er Bitcoin, kva var spørsmålet?
grunnlaget for Bitcoin
Bitcoin som «The Internet of Money»
Bitcoin – historia
Bitcoin i bruk
Bitcoin – under panseret
Bitcoin-utfordringar og regulering
18. www.vestforsk.no
Bitcoin - historie
Utvikla av Satoshi Nakamoto
Psevdonym – ingen veit kven han/ho/gruppa er
Fundamentet presentert i artikkelen ” Bitcoin: A Peer-
to-Peer Electronic Cash System”, publisert på nettet i
2008
Det fungerande systemet lansert 3. januar 2009
Det første varekjøpet skjedde 22.05.2010:
2 pizza for 10 000 BTC! (ca 20 mill. NOK i dag!)
• Bitcoin-samfunnet feirar Bitcoin Pizza Day den 22. mai kvart år
Først i 2011 begynte Bitcoin å stiga i verdi
19. www.vestforsk.no
Bitcoin, einingar og symbol
1 Bitcoin = 100 000 000 (108) satoshi
Godt egna for mikrotransaksjonar!
Like enkelt/billeg å overføra 1 øre som 1 mill. kr
Kursen pr. 17.09.15: 1 BTC = ca. 1 900 NOK (US $ 230,00)
1 satoshi = 0,002 øre (!)
Standard gebyr (fee) er 0,0001 BTC (ca. 20 øre pr. transaksjon)
Valutakode: BTC (men XBT er den offisielle, enno ikkje
godkjent av ISO)
20. www.vestforsk.no
Teknologisk gjennombrot
1. Sikre transaksjonar i eit distribuert miljø (= Internett) utan
bruk av tiltrudd tredjepart
Første fungerande løysing av Byzantiske generalars* problem
2. Første fungerande system for mikrotransaksjonar
* Eit problem som omhandlar handtering av feilsituasjonar og feiltoleranse
21. www.vestforsk.no
«Stand on the shoulders of giants»*
Digitale signaturar og offentleg nøkkel-kryptografi
Ein nøkkel for kryptering, ein annan for å dekryptera
Merk at det ikkje er snakk om PKI – Public Key Infrastructure!
Hash-funksjonar
«Finger-avtrykk» av dokument
«Proof of work»-konsept
datamaskiner må utføra eit visst «arbeid» for å (over-)bevisa
*Isaac Newton: «If I have seen further, it is by standing on the shoulders of giants»
22. www.vestforsk.no
Tidlegare arbeid Bitcoin byggjer på
David Chaum: eCash og DigiCash (kommersialisert i 1990)
anonym, sikker kommunikasjon
Adam Back: HashCash (1997)
bruk av hash-funksjonar, brukt i «mining» av Bitcoin
Nick Szabo: Bit Gold (1998)
mikrotransaksjonar, «smarte kontraktar»
Wei Dai: b-money (1998)
anonymt, distribuert elektronisk kontant-system
23. www.vestforsk.no
Innhald
Fem myter om Bitcoin
Svaret er Bitcoin, kva var spørsmålet?
grunnlaget for Bitcoin
Bitcoin som «The Internet of Money»
Bitcoin – historia
Bitcoin i bruk
Bitcoin – under panseret
Bitcoin-utfordringar og regulering
24. www.vestforsk.no
Bitcoin-teknologi
Peer-to-peer-teknologi (P2P, distribuert system)
Alle som tek i bruk Bitcoin er med på å driva systemet
Startar med å lasta ned ei Bitcoin-lommebok
• eit sett med adresser (private og offentlege nøkkelpar)
• NB! Bitcoin-lommebøker inneheld nøklar, ikkje Bitcoin!
Full klient: Lastar ned heile blokk-kjeda, verifiserer nye transaksjonar
Mobil-klient: «Bitcoin light» - inga blokk-kjede, ikkje verifisering
Du må så kjøpa Bitcoin (vekslingsteneste, av venner)
Betaling skjer ved å skanna ein QR-kode («Bitcoin-kontonr»)
eller kopiera/tasta inn adressa
32. www.vestforsk.no
Innhald
Fem myter om Bitcoin
Svaret er Bitcoin, kva var spørsmålet?
grunnlaget for Bitcoin
Bitcoin som «The Internet of Money»
Bitcoin – historia
Bitcoin i bruk
Bitcoin – under panseret
Bitcoin-utfordringar og regulering
33. www.vestforsk.no
Sentrale Bitcoin-begrep
Transaksjon: overføring av verdi frå ei Bitcoin-lommebok til
ei anna
blir signerte med sendaren sin private nøkkel
kan sendast ope på nettet (ikkje behov for BankID o.l.!)
Blokk-kjeda: Samlinga av transaksjonar sidan starten – ope
tilgjengeleg
«Graving»: Prosessen som godkjenner transaksjonane og
«sveiser» dei fast i blokk-kjeda
34. www.vestforsk.no
Going down the rabbit hole...
NB! Bitcoin blir aldri sende, dei er alltid på blokk-kjeda. Berre «peikarar» endrar seg
49. www.vestforsk.no
Innhald
Fem myter om Bitcoin
Svaret er Bitcoin, kva var spørsmålet?
grunnlaget for Bitcoin
Bitcoin som «The Internet of Money»
Bitcoin – historia
Bitcoin i bruk
Bitcoin – teknologi
Bitcoin-utfordringar og regulering
50. www.vestforsk.no
Bitcoin-utfordring: Høna og egget
Høna og egget:
Lite utbreidd fordi bruksområdet er lite
Få som tek i mot Bitcoin som betaling fordi det er få som brukar
valutaen
Vanskeleg å få tak i Bitcoin (likviditeten er dårleg)
Kursen svingar mykje (volatil)
Uklare retningslinjer for regulering
.. men: ei samanlikning med web-en er nyttig: Web-en anno
1995-1996 var ikkje veldig imponerande..
51. www.vestforsk.no
«Bitcoin-skandalar»
Silk Road-grunnleggjar Ross Ulbricht arrestert på slutten av
2013
så å seia all omsetning på Silk Road skjedde med Bitcoin
Vekslingstenesta («Bitcoin-bank») Mt.Gox kollapsa tidleg i
2014
tap 650 000 BTC (= 1,15 mrd NOK etter dagens verdi)
svindel?
HongKong-baserte Mycoin kollapsa i starten av 2015
tap på 50-60 mill. NOK
Vekslingstenesta BitStamp utsett for tjuveri
mista Bitcoin tilsvarande 30-40 mill. NOK
52. www.vestforsk.no
Regulering av virtuell valuta
Svært ulik praksis verda over
Forbode: Russland, Island, Thailand, Vietnam
Uklar/middels streng: Kina, Norge,
Positiv: Storbritannia, USA
53. www.vestforsk.no
Norsk regulering
Skatteetaten: Bitcoin er ikkje eit betalingsmiddel, men eit
«formuesobjekt»
omstetning av Bitcoin er ei teneste som er pålagt meirverdiavgift
effekt: 50 % mva ved handel med Bitcoin! (først ved kjøp, så ved
bruk)
Ein effektiv stoppar for norsk teknologiutvikling på Bitcoin
56. www.vestforsk.no
Takk for meg!
E-post: sol@vestforsk.no
Denne presentasjonen: http://slideshare.net/sveino/dnd_bergenh
Bitcoin-adressa mi (= ”kontonummer”):
1HpvvptgrYJh4xUHerm1ruZtvnyUnnnHkU