Workshop om blokk-kjedeteknologi for offentleg sektor, NOKIOS 2017 31.10.2017

1. www.vestforsk.no
Blokk-kjedeteknologi
- også for offentleg sektor
Svein Ølnes, Vestlandsforsking, 31.10.2017

2. www.vestforsk.no
31. oktober 1517

3. www.vestforsk.no
31. oktober 2008

4. www.vestforsk.no
Digital agenda for Norge

5. www.vestforsk.no

6. www.vestforsk.no
 Forskingsinstitutt lokalisert i Sogndal, stifta i 1985
 Forskingsområde:
 Klima og miljø
 Reiseliv
 Teknologi og samfunn
 Rundt 30 tilsette
 Del av forskings-infrastrukturen i Norge
Vestlandsforsking

7. www.vestforsk.no
 Forskar ved Vestlandsforsking sidan 1996
 Forskingsfelt: IT i offentleg sektor
 Interessert i Bitcoin/blokk-kjede sidan 2011
 har følgt utviklinga nøye sidan då
 interessert i skjeringspunktet teknologi, økonomi og samfunn
 har gjennomført master-programmet Digital Currencies ved
universitetet i Nicosia
 ser Bitcoin/blokk-kjedeteknologi som eit viktig område også for
offentleg sektor
 eig bitcoin, ether(eum), litecoin ++ og ei Bitcoin-gravemaskin (!)
Om meg

8. www.vestforsk.no
Innhald
 Introduksjon til Bitcoin og blokk-kjede
 Mytar og mistydingar
 Eksempel på bruk i offentleg sektor
 Spørsmål og diskusjon

9. www.vestforsk.no
Bitcoin – «alle blokk-kjeders mor»
Publisert 31.10.2008 (Halloween Day)
Sett i drift 03.01.2009
Har gått kontinuerleg sidan

10. www.vestforsk.no
Kva er Bitcoin?
1. Valuta
 Heildigitale kontantar («Internett-pengar»)
 Ingen sentralbank, 100 % programstyrt
 bitcoin med liten ‘b’
2. Infrastruktur
 Blokk-kjeda som underliggjande teknologi (Blockchain)
 Open infrastruktur for innovasjon («permissionless»)
 Bitcoin med stor ‘B’
3. Kan lagra annan informasjon enn økonomisk/valuta
 Det er dette som er interessant for offentleg sektor!

11. www.vestforsk.no
Kva er spesielt med Bitcoin/blokk-kjede?
 Sikker overføring av verdiar utan bruk av tredjepart
 Bevis av eigarskap til digitale eller fysiske objekt
 Uforanderlege data («immutable»)
 NB! Dette er ei sanning med modifikasjonar!

12. www.vestforsk.no
Tverrfagleg!

13. www.vestforsk.no
Tilbake til start: det distribuerte Internettet
Paul Baran: «On Distributed Communications Network» (1964)
[Baran fann opp pakke-svitsjing, saman med (og uavh.) av Donald Davies, UK]

14. www.vestforsk.no
Grunnleggjande arkitektur
1. Node-til-node-teknologi («peer-to-peer»)
2. Blokk-kjede som lagringsstruktur
3. Konsensus-modell for kontroll og sikring

15. www.vestforsk.no
1. Node-til-node
Tradisjonell web-teknologi
Likeverdige nodar, ingen sentral tenar

16. www.vestforsk.no
2. Blokk-kjede som lagringsstruktur
«Tamper evident» vs. «Tamper proof/resistant» (Synleg vs. Sikker)

17. www.vestforsk.no
3. Konsensus-modell
 Prosessen som fører til at nodane i nettverket blir einige om
1. eit sett av data
2. endringar i data
3. reglane som ligg til grunn for lagring og endring av data
 «Proof of work» er ein viktig del av konsensus-modellen i
Bitcoin
 Blokk-kjeda blir sikra ved innsats av ressursar
Graving («mining») = innsats av energi
 Det er konsensus-modellen som er den viktige innovasjonen,
ikkje blokk-kjeda!

18. www.vestforsk.no
Bitcoin i praksis (tradeblock.com)

19. www.vestforsk.no
Innhald
 Introduksjon til Bitcoin og blokk-kjede
 Mytar og mistydingar
 Bitcoin/blokk-kjede som plattform og muleg infrastruktur
 Eksempel på bruk i offentleg sektor
 Spørsmål og diskusjon

20. www.vestforsk.no
Myter og mistydingar om Bitcoin og blokkjede
1. «Blokk-kjede»/»Blockchain» som generelt omgrep er nokså
meiningslaust
 Må spesifisera kva type blokk-kjede ein snakkar om
• Open eller lukka? Kva sikkerheitsmodell?
2. Det er stor skilnad på opne og lukka blokk-kjeder
 Opne blokk-kjeder har det største innovasjonspotensialet (MIT)
 Lukka blokk-kjeder kan også vera nyttig i enkelte samanhengar
- men må stilla spørsmålet: Kvifor ikkje heller ein distr. database?
3. Bitcoin er berre for kriminelle eller lyssky aktivitetar
 Forsking tilbakeviser dette (Tasca et al., 2016)
4. Blokkjede som universalmiddel
 Blokk-kjedeteknologi er nyttig på mange område, men ikkje alle

21. www.vestforsk.no
Opne vs. lukka blokk-kjeder
Opne
(«permissionless)
Lukka/private
(«permissioned»)
Kven oppdaterer Alle som vil Utvalde pers./org.
Kven produserer data Alle som deltek Kundar av org.
Insentiv til å følgja reglar Direkte økonomiske
(gulrot & pisk)
Omdømme
Lagring Distribuert Sentralisert
Stola på sentrale aktørar Nei Ja
Transaksjonskostnader - +
Fart (trans./sek.) - +
Uforanderleg + -
Valuta/»token» Ja Nei
Eksempel Bitcoin, Ethereum HyperLedger, Corda

22. www.vestforsk.no
Bitcoin som plattform/infrastruktur
I Nettverk/Protokoll
II Valuta/token
III Applikasjonar

23. www.vestforsk.no
Viktige moment for offentleg sektor
 Må sjå ut over eigen organisasjon
 Blokk-kjede isolert i ein organisasjon gir ikkje særleg meining
 Må tenkja globalt!
 Må også tenkja ut over eigne landegrenser. Offentleg sektor blir også
for snevert.
 Grundig vurdering av open/lukka blokk-kjede
 Men den vurderinga bør helst vera på eit nivå over etatane (Skate?)

24. www.vestforsk.no
«Do you really need a blockchain for that?»
1. Delt database med fleire som kan leggja til informasjon?
 Aktørane må også ha ein del transaksjonar mellom seg
 Transaksjonane har behov for klare reglar (ulikt «constraints» i
databasar)
2. Stolar du fullt og heilt på alle aktørane?
 Då treng du ikkje ei blokk-kjede..
3. Treng du ta bort den tiltrudde tredjeparten?
 Viss ikkje, treng du ikkje ei blokk-kjede..
“If your requirements are fulfilled by today’s relational databases, you’d
be insane to use a blockchain.” – Gideon Greenspan

25. www.vestforsk.no
Bitcoin og blokk-kjede i offentleg sektor
 Sikker lagring og verifisering av dokument
 vitnemål
 sertifikat
 arkiv-dokument
 Eksempel: Alle vitnemål frå høgare utd. lagra på blokk-kjeda
 Bevis av eigarskap
 eigedommar
 Eksempel: Matrikkelen på blokk-kjeda?
 Identitetshandtering og personvern
 sikker, desentralisert identitetshandtering
 Eksempel: MinID/eID som blokk-kjedeteknologi?
 Tenk på Bitcoin/blokk-kjede som ein ny Internett-basert
plattform!

26. www.vestforsk.no
Vitnemål på blokk-kjeda (MITs BlockCert)

27. www.vestforsk.no
Aktuell litteratur

28. www.vestforsk.no
Meir informasjon om Bitcoin og blokk-kjede
 «Bitcon – A Peer-to-Peer Electronic Cash System»
Satoshi Nakamoto, 2008
 «Open Matters - Why Permissionless Blockchains are
Essential to the Future of the Internet”
Peter van Valkenburgh, Coin Center
 «Beyond Bitcoin – Enabling Smart Government Using
Blockchain Technology»
 Svein Ølnes, eGov 2016, Springer LNCS
 Blockchain in government: Benefits and implications of
distributed ledger technology for information sharing
 S. Ølnes, J. Ubacht & M. Janssen, Gov. Inform. Quarterly (2017)
 «Deja vú all over again: Thinking through law & code, again
Lawrence Lessig, https://vimeo.com/148665401

29. www.vestforsk.no
Ressursar elles på nettet
 Nytt om Bitcoin og blokk-kjedeteknologi
 CoinDesk (www.coindesk.com)
 Coin Telegraph (www.cointelegraph.com)
 Bitcoin Magazine (www.bitcoinmagazine.com)
 + mange fleire
 Bitcoin blokk-kjede i sanntid
 https://blockchain.info
 https://blockchain.info
 https://data.bitcoinity.org
 http://statoshi.info
 https://bitinfocharts.com
 + mange fleire

30. www.vestforsk.no
Innhald
 Introduksjon til Bitcoin og blokk-kjede
 Mytar og mistydingar
 Bitcoin/blokk-kjede som plattform og muleg infrastruktur
 Eksempel på bruk i offentleg sektor
 Spørsmål og diskusjon

31. www.vestforsk.no
Takk for meg!
E-post: sol@vestforsk.no
Denne presentasjonen:
http://www.slideshare.net/sveino/NOKIOS2017
Bitcoin-addresse:
332d75vrrdeyhfYo4V7cMZduWDmjvRFtQX