Publicité
Armfeldts dødsmarsj
Signaler
tarzanolSuivre
29 Dec 2022•0 j'aime•8 vues
0 j'aime
Soyez le premier à aimer ceci
afficher plus
vues
Nombre de vues
0
Sur Slideshare
0
À partir des intégrations
0
Nombre d'intégrations
0
Armfeldts dødsmarsj
29 Dec 2022•0 j'aime•8 vues
0 j'aime
Soyez le premier à aimer ceci
afficher plus
vues
Nombre de vues
0
Sur Slideshare
0
À partir des intégrations
0
Nombre d'intégrations
0
Télécharger pour lire hors ligne
Signaler
Formation
Denne presentasjonen handler om general Armfeldts feltog i Trøndelag i 1718.
tarzanolSuivre
Publicité
Armfeldts dødsmarsj
- ARMFELDTS DØDSMARSJ
- Kristiansten festning i Trondheim Fredriksten festning i Halden
- Armfeldt
- Duved
- Gjørmete veger
- Karolinerne på marsj
- Karolinere
- Norske soldater
- Stjørdalselva
- På veg tilbake mot Verdal
- Lokalbefolkningen i Verdal blir plyndret
- Svenske soldater på veg mot Trondheim
- Norske soldater i Trondheim
- Svenske kanoner etterlates i fjellene
- Norske soldater på Kristiansten festning
- Karl 12. blir derpt ved Halden
- Haltdalen stavkirke
- Soldatene plyndrer
- Mange karolinere fryser i hjel.
- Karolinere i snøstorm
- Dødsmarsj over fjellet
- Svenskene tar kvinner som gisler
- Mange blir ødelagt for livet
- Denne presentasjonen er laget for skoleelever og historieinteresserte.
- 2022
Notes de l'éditeur
- Som femtenåring, i 1697, arvet Karl XII tronen til den nordeuropeiske makten Sverige. Det var en vanskelig oppgave å holde stormakten sammen og en langvarig posisjonskrig med land som Russland, Polen, Storbritannia og Danmark var uunngåelig.
- Slaget ved Poltava i 1709 resulterte i at Sverige mistet besittelsen av store landområder, men også i en betydelig forringelse av den politiske makten.
- Det ble gjennomført en handelsblokade mot Sverige og Karl XII samlet en ny karolingisk hær våren 1718 som gjennom et angrep og erobring av Norge ville sette Sverige i en bedre posisjon for fredsforhandlinger eller alternativt gi en bedre posisjon i en fortsatt krig.
- Angrepene besto av en hovedstyrke, ledet av kongen selv, rettet mot den norske hovedstaden i sør og et angrep i nord mot Trondheim.
- Sjefen for felttoget mot Trondheim/Trøndelag ble generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt, som er født i Jämtland og som bodde utenfor Pernå i Finland.
- Kongens ordre var å innta Trondheim innen seks uker og utgangspunktet for felttoget var Duved. Det hadde vært flere år med beredskap i området og slik også i 1718.
- I tillegg var det en svært regnfull sommer i Jämtland, som skapte store problemer med fremkommeligheten på veier og stier. Johan Henrik Friesenheim hadde den vanskelige oppgaven å stå for hærens proviant og materiellforsyning.
- Marsjen til Duved for de forskjellige regimentene var en lang og strabasiøs vandring, for karolinerne, som allerede i mange tilfeller var krigstrøtte. Hæren besto av 10.073 mann, 6.721 hester og 2.500 kveg.
- Litt over halvparten av mannskapet kom fra finske regimenter. Det var en hær med slitt utstyr og med lite proviant som forlot Duved redutt i begynnelsen av august med mål om å ta Trondheim.
- Felttoget fortsatte mot Trondheim via Stjørdal. Veiene var vanskelige og general Budde hadde samlet sine menn i området. De forsinket hærens fremrykning gjennom små, vedvarende angrep på strategiske steder samt sabotasje.
- Blant annet passet ved Langstein beskrives av Armfeldt som «gjørmete veger». Ved Stjørdalsälven var vannstanden så høy at elva umulig kunne krysses med nordmennene forskanset på den andre siden.
- Armfeldt og hans menn led av kulde, de var våte og av sykdom og ikke minst mangel på proviant. Etter en tids venting på proviant uten resultat, satte armen kursen tilbake mot Verdal.
- Sivilbefolkningen led mye i disse årene med nød både for å finne sitt eget levebrød, men også under den svenske hærens herjinger.
- Det er nå slutten av oktober og Karl XII er misfornøyd med hendelsesforløpet i Trøndelag. Derfor beordrer han en umiddelbar marsj mot Trondheim. Marsjen gikk bra og Trondheim ble nådd i løpet av en uke
- . Budde hadde under Armfeldts opphold i Verdal klart å skaffe forsterkninger og mobilisere forsvaret i Trondheim.
- På grunn av våte og dårlige veier hadde Armfeldts tunge artilleri blitt etterlatt på veien mot Skalstugan. Uten dette artilleriet hadde Armfeldt vanskelig for å erobre byen og dens festning ved Kristiansten.
- Det var lang ventetid. Begge sider led sterkt av sykdom og mangel på proviant. Armfeldt hadde ikke utstyr til å ta byen og Budde valgte å prøve å trøtte fienden ut.
- I midten av desember bekreftet nordmennene ryktene som gikk om at Karl XII var blitt skutt på Fredrikstens festning 30.11 (etter gammelt juliansk tidsregning, som var elleve dager tidligere enn dagens almanakk).
- Feiringen startet i Trondheim, og Armfeldt, som trolig ennå ikke hadde fått offisiell melding om kongens død, dro sørover med den slitne hæren sin mot Haltdalen.
- Da julaften kom, samlet de dårlig kledde soldatene i Haltdalen seg ved den lille stavkirken for å feire høytiden. Julefesten ble avsluttet med den klassiske salmen «Vår Gud er vår mektige stad».
- Kulden tok sitt toll på mannskapet, som i desperasjon plyndret gårdene for matvarer og det som kunne brukes til beskyttelse mot kulden. Hvis bøndene gjorde motstand, ble de i verste fall skutt.
- Til tross for denne plyndringa, fryser mange av soldatene i hjel allerede på dette stadiet.
- Soldatenes retrett fortsetter å finne veien over fjellet Bukkhammeren, hvor en snøstorm bryter ut og minst 200 mann dør i uværet. Stadig bevoktet av, og ved noen anledninger angrepet av Nordenfjeldskie skiløperkompani, går troppene inn i Tydal. Der plyndret de dårlig kledde soldatene for sin egen overlevelse.
- Proviant, klær og all tenkelig ved ble konfiskert. Landsbygden led virkelig under plyndringen.
- Nyttårsaften startet den skjebnesvangre retretten over fjellet mot Handöl. På dette tidspunktet var kulden blitt kraftig og med tanke på soldatenes dårlige utstyr og helsetilstand, var det et skremmende prosjekt å komme seg over fjellet selv om forholdene var gunstige.
- Armfeldt tok kvinner i Tydal som gisler for å tvinge norske kjentmenn til å vise beste veien over fjellet.
- Totalt omkom rundt 3.700 menn, hvorav 3.000 på fjellet. Til dette må legges alle skader og funksjonshemninger som overlevende pådro seg. Sivilbefolkningen i både Jämtland og Trøndelag led også sterkt i mange år etter denne kampanjen på grunn av mangel på mat og av sykdom. Et stort antall sivile døde som en direkte følge av dette, ikke minst barn.
Publicité