2. Mange mener at årsaken til første verdenskrig var det dårlig
fredsoppgjøret som tyskerne ble utsatt for. Dette skapte stor
irritasjon i Tyskland. Landet mistet store landområder, de
måtte betale store krigserstatninger og forsvaret ble sterkt
redusert. Japan og Italia ble skuffet over de nye territoriene
som de ble tildelt. Den økonomiske krisen som ble utløst i
1928 skapte despoter som Hitler i Tyskland og Mussolini i
Italia. Det oppstod også fascistiske krefter i Japan.
5. Fascistene ville endre den politiske og økonomiske situasjonen i verden.
Fascismen vokste fram uten innblanding. USA og Sovjet var opptatt av
hva som foregikk i sine egne land. Storbritannia og Frankrike hadde ikke
den styrken som skulle til for å stoppe nazistene. Japan tok Mandsjuria
og Italia erobret Etiopia uten at det internasjonale samfunnet blandet
seg inn. Hitler skapte mye uro i Europa. Han stod for en aggressiv
utenrikspolitikk. Han startet straks med å bygge opp forsvaret etter å ha
tatt makten i 1933. Tyskerne bygde også ut flåten og flyvåpenet.
9. I 1936 gikk Tyskland inn i Rhinland. De allierte stod bare å så på.
Tyskland, Japan og Italia innledet et ideologisk samarbeid. I 1938 gikk
tyskerne inn i Østerrike. Denne maktovertakelsen ble kalt for Anschluss.
Nå kastet Hitler sine øyne på de tyske områdene i Tsjekkoslovakia. Den
britiske statsminister Chamberlain strakte seg langt for å unngå krig.
Ved Munchenavtalen i september 1938 inngikk Chamberlain en deal
med Hitler om at hvis Hitler tok de tyske områdene i Tsjekkoslovakia, så
skulle han ikke lenger gå til krig. Raskt besatte tyskerne de sudettyske
områdene i nabolandet. Året etter besatte tyskerne resten av
Tsjekkoslolvakia.
13. Britene lovte hjelp til Polen, Romania og Hellas hvis de fikk problemer.
Fredsoppgjøret etter første verdenskrig hadde ført til at Polen nå hadde
en stor tysk befolkning. Tyskland ville ha tilbake Gdansk eller Danzig.
Polakkene nektet å etterkomme dette kravet. Våren 1939 inngikk
britene en allianse med polakkene. Sommeren 1939 prøvde de allierte
å få til en avtale med sovjeterne. Den mislyktes. I stedet slo tyskerne og
russerne sine pjalter sammen og inngikk en ikkeangrepsavtale i august
1939. Sovjet kunne erobre Finland, Baltikum, deler av Polen og
Bessarbia. Tyskland kunne ta Polen uten russisk innblanding.
16. 1. september 1939 angrep tyskerne Polen. De allierte bad Tyskland om
å innstille angrepet. Hitler nektet. Dermed erklærte Storbritannia og
Frankrike Tyskland krig.
18. POLEN
Nå sendte britene soldater til det europeiske fastlandet. Franske styrker
samlet seg ved grensa til Tyskland samtidig som de gikk inn i Saarland.
Tyskland erobret Polen i løpet av måneds tid. Polakkene ble overkjørt
av den tyske krigsmaskinen. Polen måtte gi seg i slutten av september
1939. Omtrent samtidig gikk sovjeterne inn i den østlige delen av Polen.
I begynnelsen av desember delte russerne og tyskerne Polen seg
imellom. Polske flyktninger opprettet en regjering og en liten hær i
Storbritannia. I begynnelsen av oktober trakk franskmennene seg ut av
Saarland. Store styrker stod på begge sider av den tyskfranske grensen
uten at det ble krig. Denne perioden ble kalt for phony war.
34. FINLAND
Sovjet krevde landområder fra Finland for å styrke forsvaret av
Leningrad og Murmanskjernbanen. Finnene ville ikke imøtekomme de
russiske kravene. På slutten av november 1940 gikk sovjetiske styrker
inn i Finland. I starten av krigen fikk de sovjetiske styrkene juling. De var
dårlig utstyrte og organiserte. Frankrike og Storbritannia ville sende
soldater til Finland for å hjelpe finnene. Samtidig ville de erobre Narvik
og Kirunabanen. Denne ekspedisjonen ble det ikke noe av. Finnene
måtte kaste inn håndkledet i mars 1940.
49. ANGREPET PÅ DANMARK OG NORGE
Tyskerne hadde planer om Norge. De var lite interessert i at britene slo
seg ned i Norge. De ville også sikre malmtransporten ut fra Narvik. Den
norske kysten var også godt egnet for flåtebaser og flyplasser. Den
tyske okkupasjonen av Norge og Danmark fikk navnet Weserubung. 9.
april 1940 gikk tyske krigsskip mot norske farvann. I løpet av to
måneder hadde de tatt Norge. Den norske motstanden var svak. I juni
1940 dro kongen og regjeringen til Storbritannia. Britiske styrker prøvde
å bekjempe tyskerne i Norge. Dette mislyktes og statsminister
Chamberlain måtte gå av. Nå tok Churchill over.
63. ANGREPET PÅ FRANKRIKE
Neste mål for Hitler var å erobre Storbritannia. Men først måtte han ta
Nederland, Belgia og Frankrike. 10. juni 1940 gikk tyskerne til angrep. I
løpet av kort tid tok de Nederland og Belgia. Så gikk tyskerne inn i
Frankrike. De tyske stridsvognene raste mot kanalkysten. De allierte
styrkene ble innestengt i Belgia. De britiske styrkene samlet seg ved
Dunkirk. En mengde skip klarte å frakte 240 000 mann over kanalen til
Storbritannia. Deretter tok de resten av Frankrike. Italienerne kom inn i
landet fra sør. 22. juni 1940 måtte franskmennene skrive under på en
fredsavtale i Compiegneskogen.
84. Tyskerne okkuperte mesteparten av Frankrike. Resten av landet fikk
navnet Vichy Frankrike. Denne delen av Frankrike ble styrt av marskalk
Petain. Vichy Frankrike samarbeidet nært med den okkuperte delen av
landet. De franske myndighetene senket flere skip i havna i Oran i
Frankrike da britene prøvde å få tak i skipene. Charles de Gaulle og
hans støttespillere dro til England. De Gaulle tok senere over franske
besittelser i Midtøsten og Afrika.
89. STORBRITANNIA
Nå var Storbritannia det eneste landet som tyskerne ikke hadde
okkupert i Europa. De hadde bare kanalen mellom seg og Europa.
Tyskerne forberedte seg på å invadere øyriket. Men først måtte de
bekjempe det britiske flyvåpenet før de kunne invadere øya. 10. august
1940 dro de første tyske flyene innover britisk område. De møtte hard
motstand fra det britiske flyvåpenet – RAF. I slutten av september innså
Hitler at han måtte innstille invasjon Sjøløve. Nå begynte tyskerne å
terrorbombe britiske byer isteden. London fikk kjørt seg kraftig.
Tyskerne innstilte angrepene på Storbritannia først i mai 1941.
104. ATLANTEREN
Tyskerne prøvde raskt å stenge av alle skipsleder inn til Storbritannia
ved å bruke ubåter. I starten hadde de bare et fåtall ubåter som kunne
gå langt til havs. Likevel klarte ubåtene å senke et betydelig antall
allierte skip. Britene kontrollerte fortsatt Middelhavet. Italia var en
trussel med sine krigsskip. Men britene ødela de italienske krigsskipene
som lå i havn i Taranto og Kapp Matapan på det greske fastlandet.
109. NORD AFRIKA
I 1940 gikk italienske styrker til angrep på Egypt fra nabolandet Libya.
Britiske styrker klarte å drive dem langt tilbake. Britiske tropper klarte å
ta tilbake Somaliland, Eritrea og Etiopia fra italienerne. Hitler innså at
italienerne var på hæla. Dermed sendte han Erwin Rommel og
Afrikakorpset for å hjelpe sine italienske venner. Våren 1941 gikk
italienske og tyske soldater til angrep på Egypt. Britene klarte å stoppe
Rommels angrep og drev Afrikakorpset tilbake. I juni 1942 slo Rommel
til igjen. Nå klarte han å komme helt til El Alamein. Nå var det kort veg
til Suezkanalen.
118. SØR OG ØST EUROPA
I slutten av oktober 1940 gikk Mussolini til angrep på Hellas. Han hadde
ikke snakket med Hitler om dette prosjektet. Den italienske hæren ble
drevet tilbake av grekerne. Romania måtte gi fra seg Bessarabia og
Bukovina til russerne. Dette likte ikke Hitler. Romania hadde olje som
Hitler hadde bruk for. I oktober 1940 gikk tyskerne inn i Romania for å
beskytte oljekildene sine. General Antonescu ble satt inn for å styre
Romania. Situasjonen i Romania skapte spenning mellom tyskerne og
sovjeterne. Nå begynte Hitler å planlegge en invasjon av Sovjet. Den
skulle finne sted i juni 1941. Hitler mente han ville knuse russerne i
løpet av noen sommermåneder.
123. Italia hadde pådratt seg store problemer i Hellas og det hadde blitt
utført et statskupp i Jugoslavia. I starten av april 1941 angrep Hitler
Hellas og Jugoslavia. Begge landene ble tatt i løpet av kort tid. I
Jugoslavia gav partisanene tyskerne heftig motstand. Kongene i de to
landene rømte landet og det ble etablert eksilregjeringer.
129. OPERASJON BARBAROSSA
Problemene i Hellas og Jugoslavia førte til at Hitler måtte utsette
angrepet på Sovjet til 22. juni 1941. Finland, Slovakia, Ungarn og
Romania deltok også i angrepet. Finnene ville gjenerobre områdene
som russerne hadde tatt fra dem i 1940. På østfronten deltok soldater
fra Italia, Spania og en rekke andre land. I det tyske angrepet deltok 3
millioner mann, 3400 tanks og 2800 fly. De tyske soldatene dro i tre ulik
retninger. De dro mot Leningrad, Kiev og Moskva. Hovedangrepet kom
i midten av frontlinjen. Russerne forsvarte seg godt, men tyskerne vant
likevel flere avgjørende seire. De tok seg raskt fram med sine tanks og
fly. Dermed klarte de omringe store russiske styrker og ta dem til fange.
141. I april 1941 hadde Sovjet og Japan inngått en fredsavtale. Dermed
kunne russerne sende store mengder soldater fra Sibir. Russerne pøste
nå på med nye soldater. I juli samme året inngikk Storbritannia og
Sovjet en avtale. Utpå høsten kom det inn store mengder våpen inn på
havna i Murmansk som allierte skip hadde fraktet nordover. Etter hvert
begynte tyskerne å slite. De hadde tatt seg langt inn i Sovjet og
forsyningslinjene ble etter hvert lange. Vegnettet var i elendig
forfatning og de tyske soldatene begynte etter hvert å bli kraftig slitne.
148. I starten på oktober 1941 startet det tyske angrepet på Moskva og som
fikk navnet Operasjon Tyfon. Russerne hadde klart å etablere et sterkt
forsvar av områdene rundt Moskva. Den brutale tyske vinteren hadde
satt inn og mange av de tyske soldatene gikk i sommerklær. Noen få
tyske soldater klarte å nå utkanten av Moskva i starten av desember
1941. Russerne klarte å drive dem tilbake. Sovjeterne satte i gang et
kraftig motangrep. De tyske generalene ville trekke seg tilbake for så å
styrke stillingen. Hitler nektet og tok selv kommandoen over de tyske
styrkene ved juletider 1941.
163. Sør i Sovjetunionen hadde tyskerne klart å ta Krimhalvøya. Også her
møtte de tyske styrkene på sterk russisk motstand. Sovjeterne klarte å
drive tyskerne 25 mil tilbake fra Moskva før de klarte å stabilisere
fronten. Det var med nød og neppe at de klarte å holde stillingen.
Tyskland satte i gang en ny stor offensiv sommeren 1942. Men
vinterens strabaser hadde redusert antallet tyske soldater. Hitler valgte
å sette inn angrepet mot sør. Angrepet gikk mot Kaukasus og
oljefeltene i Baku. General Paulus og hans sjette arme gikk mot
Stalingrad. Det tyske angrepet i Kaukasus stoppet etter hvert opp. Den
tyske fronten strakk seg nå fra Leningrad i nord til Kaukasus i sør.
Tyskerne var på høyden. Samtidig herjet Rommel i Egypt.