3. Kriminalitet er handlinger som er i strid med lovene
som gjelder i Norge.
Disse lovene har blitt vedtatt av Stortinget.
I loven står det hvilken straff et lovbrudd skal ha.
Det er domstolene som bestemmer straffen i hver
enkelt sak.
5. FORBRYTELSER OG FORSEELSER
Kriminaliteten deles inn i forbrytelser og forseelser.
En forbrytelse er et alvorlig lovbrudd.
En forseelse er et mindre lovbrudd der
strafferammen er inntil seks måneders fengsel.
Nasking i butikker er en forseelse.
Å stjele en bil regnes som en forbrytelse.
11. FORSVARING
Forvaring er straff i tillegg til vanlig straff.
Forvaring er forlengelse av straffen.
Forvaring er ment som beskyttelse for samfunnet.
Den brukes mest overfor seksual og voldsforbrytere.
13. BARN AV FORBRYTERE
Tusenvis av norske barn har foreldre som sitter i
fengsel.
En del fengsel har ordninger overfor barn som har
foreldre som sitter i fengsel.
15. KRIMINALOMSORG I FRIHET
Det kan knyttes spesielle vilkår til straffen.
Hensikten med kriminalomsorg i frihet er at
lovbryterne begår nye straffbare handlinger.
En tilsynsfører skal holde jevnlig kontakt med
fangen.
Fangen skal ha et normalt liv og han skal ikke ruse
seg.
Tilsynsføreren skal se til at disse avtalene blir
overholdt.
16.
17. En sosionom skal hjelpe fangen med jobb,
utdannelse og bolig.
21. KRIMINELL LAVALDER
De nordiske landene har en kriminell lavalder på 15
år.
Når en unge under 15 år begår kriminelle handlinger,
så blir barnevernet koblet inn.
25. ØKONOMISK KRIMINALITET
Økonomisk kriminalitet kan være underslag,
forsikringssvindel og skattesnyteri.
Korrupsjon er å bestikke noen til å gjøre en jobb.
Bestikkelse er ytelser man gir for å få en fordel.
Svart arbeid er arbeid man utfører der man ikke
betaler skatt til staten
30. FORBRYTERNE
Vi har to forskjellige forklaringer til forbrytelser.
Lovbryteren har valgt å utføre en kriminell handling
og han må ta konsekvensene ved å sone straffen.
Noen mener at en vanskelig barndom og harde
omgivelser kan gjøre en person til kriminell.
33. STRAFF
Hensikten med straff er å hindre kriminelle
handlinger.
En annen årsak er at samfunnet vil hevne seg på den
kriminelle.
Straff skal også hindre den kriminelle i å gjenta den
kriminelle handlingen og få andre til å ikke begå
kriminelle handlinger.
34.
35. Forelegg
Forelegg er få den kriminelle til å gjøre oppfor seg
med penger.
Et forelegg vil aldri komme inn i strafferegistret.
En bot vil derimot komme inn i dette registret.
39. STRAFFESAKER
Pågripelse er det samme som arrestasjon.
En siktet person:
Ha rett til en forsvarer.
Har rett til å se dokumentene i saken.
Har krav på å bli varslet om møter i retten.
Har rett til å være til stede i retten.
Kan nekte å forklare seg, men må oppgi personalia.
44. Varetektsfengsling betyr at den tiltalte blir fengslet
mens politiet fortsatt etterforsker saken.
Hensikten er å hindre bevisforspillelse, gjentakelse
av straffbar handling og rømming.
46. TILTALE
Å reise tiltale er å anklage en person for en
forbrytelse.
Da politiet var ferdig med etterforskningen, så
bestemte påtalemyndigheten å reise tiltale og
straffesak mot de to siktede.
De som kan reise tiltale i Norge er
Riksadvokaten, statsadvokatene, politimestrene og
Økokrim.
49. TINGRETTEN
Aktor er en politijurist som representerer
påtalemyndighetene.
Tiltalte og deres forsvarer har på forhånd blitt kjent
med sakspapirene.
Aktors oppgave er å bevise at de tiltalte er skyldige.
Aktor skal presentere saken nøytralt og objektivt.
55. RETTSSAKEN
Fagdommeren starter med å lese opp tiltalen.
Aktor forklarer hva saken går ut på og hvilke beviser
han har.
Aktor går nøyere inn på detaljene i saken.
De tiltalte ble spurt av aktor og forsvareren hva de
hadde gjort.
60. Så kommer vitnene inn for å fortelle om hva de
hadde sett.
Et vitne har plikt til å forklare seg.
Vitner kan få politibeskyttelse hvis de blir truet.
Nære familiemedlemmer kan ikke forklare seg.
Før vitnet begynner å snakke , så må det avgi
vitneforsikring.
62. PROSEDYRE OG SLUTTINNLEGG
På slutten oppsummerer aktor tiltalepunktene og
bevisene som aktor har mot de tiltalte.
Aktor kommer også med forslag til hva slags straff de
tiltalte skal ha.
Forsvarerne legger ned som regel påstand om
frifinnelse eller straffereduksjon.
Forsvarerne vil også så tvil om bevisenes
troverdighet.
64. DOMMEN
De tre dommerne vil trekke seg tilbake for å vurdere
hva slags dom vedkommende skal ha.
Dommen blir lest opp av fagdommeren.
Betinget straff betyr at vedkommende ikke må sitte i
fengsel, men at vedkommende må sone i fengsel hvis
han begår nye straffbare handlinger.
Ubetinget straff betyr at vedkommende må sitte i
fengsel.
66. ANKE
Hvis en person er misfornøyd med en dom, så kan
han anke straffen.
Saken kan da behandles i en høyere domstol.
En dom i tingretten behandles i lagmannsretten før
den eventuelt behandles i Høyesterett .
Den europeiske menneskerettighets domstol i
Strasbourg er Europas høyeste domstol.
Den internasjonale straffedomstolen i Haag er FN,s
høyeste domstol.
72. En sak i tingretten kan ankes til lagmannsretten.
Lagmannsretten behandler alvorlige saker som drap,
voldtekt og ran.
Lagmannsretten består av tre fagdommere og fire
lekdommere.
74. En jury består av 10 lekdommere.
De skal bestemme om en tiltalt er skyldig eller ikke.
Syv stemmer må til for at en person skal kjennes
skyldig.
Tre fagdommere og fire lekdommere utmåler
straffen.
76. HØYESTERETT
Høyesterett behandler viktige og prinsipielle saker.
Ankeutvalget består av tre høyesteretts dommere.
Hver enkelt sak behandles av fem fagdommere.
I viktige saker samles alle de 19 dommerne.
De tar stilling til hvor streng straffen skal være,
tolking av loven og feil i saksbehandlingen.
78. I Høyesterett møter ikke tiltalte eller vitner, bare
aktor og forsvarer.
79. SIVILE SAKER
Sivile saker handler om uenighet og tvister mellom
to privatpersoner.
Saksøkeren er den som går til rettssak.
Saksøkte er den det rettes sak mot.
81. Saksøker og saksøkte møtes ført i Forliksrådet.
Hvis det ikke blir enighet her, så går saken til retten.
Ofte er det en fagdommer som behandler slike saker.
Saksøker og saksøkte møter ofte med egen advokat.
Sivile saker kan også ankes til lagmannsretten og
Høyesterett.
