1. STUDIETEKNIKK

3. Å SLÅ OPP I ORDBOKA Ordboka er svært god å ha når du skal skrive. Det finnes også mange ordbøker på nett.

6. FORORD Her står det en bruksanvisning på hvordan du skal bruke ordlista. Ord med parentes bak står for ord med forklaring eller synonym på ordet. Synonym er ord som betyr det samme – gigantisk – kjempestor. Ordboka inneholder også mange forkortelser. Eks. inf-infinitiv.

8. LEDEORD Hver side i ordboka har et ledeord. Ledeordene står øverst på siden. De viser det første og siste ordet på sida. Ledeordene er ordnet alfabetisk. Mange ordbegynner med de samme bokstavene.

10. GRUNNFORM, RETTSKRIVING OG BØYNINGER Du må slå opp på grunnformen av ordet. Grunnformen av et verb er infinitivsformen ( eks. lese, skrive). Grunnformen til et substantiv er ubestemt form entall. ( eks gutt, jente) I ordboka står hvordan ordene skal bøyes og skrives.

12. FREMMEDORDBOK OG SYNONYMORDBOK Du slår opp vanskelige og sjeldne ord i en fremmedordbok eller i en synonymordbok. I fremmedordboka finner du vanskelige ord. I synonymordboka står det ord med vanskelig betydning.

14. ORDBØKER PÅ INTERNETT På internett finnes det også ordbøker. Norsk Språkråd har både en ordliste for bokmål og en for nynorsk.

16. Å BRUKE OPPSLAGSVERK Oppslagsverk er leksikon eller fagbøker der stoffet er ordnet systematisk.

18. ALFABETISK Oppslagsverk har ordnet oppslagsordene alfabetisk. Det er ledeord på hver side. Hver bind er markert med ledeord på bokryggen. ( A-Ben). Stikkordsregistret er også ordnet alfabetisk og kan ofte være i et eget bind.

20. ENKLE OG VANSKELIGERE OPPSLAGSBØKER. Noen oppslagsbøker er ordnet for ungdom. Noen leksikon tar for seg mange emner, mens andre har spesialisert seg for et område. Det finnes leksikon for medisin og sykdommer.

22. INTERNETT På internett finnes det mye informasjon.

23. SØKEMOTORER En søkemotor hjelper deg med å finne informasjon på internett. Noen er internasjonale , mens andre er tilpasset norske forhold. En søkemotor har et åpent felt der du skriver inn søkeordet. Som regel får du mange treff.

25. ELEKTRONISKE KILDER Nettstedet hvor du henter informasjon kalles en elektronisk kilde. Du må bruke kritisk sans. Internasjonale leksikon og offentlige sider er sikre kunnskapskilder.

27. Å FINNE FRAM PÅ BIBLIOTEKET Internett har mye stoff å tilby.

29. ORDEN PÅ BØKENE Bibliotekene ordner bøkene inn i skjønnlitteratur og faglitteratur. De skjønnlitterære bøkene er ordnet alfabetisk. Faglitteraturen er ordnet etter emner. Alle bibliotek er ordnet etter Deweys system.

31. 000 – generelle skrifter 100 – filosofi og beslektede fagområder. 200 – religion 300 – samfunnsvitenskap 400 – språk og språkvitenskap 500 – naturvitenskap og matte 600 – anvendt vitenskap 700 – kunst 800 – litteratur 900 – historie og geografi

33. INTERNETTKARTOTEK På bibliotekenes nettsider kan du søke på boktittel, forfatter eller emne.

35. KILDER Når du bruker stoff fra leksikon, oppslagsverk, bøker og internett i dine egne tekster, så skal du oppgi kilder.

37. KILDEOVERSIKT Med kildeoversikt gjør du ditt eget arbeide mer troverdig. Du viser respekt for informasjonen som andre har laget. Det regnes som juks å skrive rett av og presentere andres tekster som dine egne.

39. Bøker: tittel og forfatter, forlaget, når og hvor boka er utgitt. Nettkilder: nettadresse, navn på nettstedet. Muntlige kilder: ta med navn på personer.

41. OPPHAVSRETT For å beskytte de som lager bøker, bilder og annen kunst, så finnes det en lov om opphavsrett. Dette kalles for åndsverksloven. Andre kan ikke kopiere innholdet uten etter avtale.

43. LESESTRATEGIER Strategi betyr framgangsmåte for å løse et problem.

45. LESEFASENE LESEFASENE SKUMLESING NÆRLESING Å TA NOTATER Å SYSTEMATISERE

47. 1. FØRLESEFASEN Førlesefasen er den første delen i arbeidet med en tekst. Først må du skaffe deg en oversikt over det du vet om emnet. Du bør skrive ned det du vet om emnet fra før. Det lønner seg å skrive opp spørsmål om hva du vil vite om emnet.

49. 2. LESEFASEN I denne fasen foregår dybdelesingen.

51. SKUMLESING Du må skumlese for å kunne vurdere hva som er interessant i teksten. Å skumlese vil si å lese overfladisk og fort for å få oversikt over hva teksten handler om

52. Å TA NOTATER Å tegne bilder kan være en lur måte å huske på for den som husker best med bilder. Stikkord kan hjelpe deg til å huske det viktigste i teksten. Du kan utvikle ditt personlige system med nummerering, tegn, farger og kolonner.

54. KOLONNENOTAT Ved et kolonnenotat deler du arket i to. På venstre side skriver du hovedpunkter , og på høyre side skriver du detaljer.

56. PUNKTLISTE Faktaopplysninger kan settes opp systematisk i en punktliste. Det viktigste plasseres øverst. Lenger nede kommer detaljopplysninger.