3. Heks er en kvinne eller mann som hevdes å stå
i forbindelse med overnaturlige krefter.
Betegnelsen heks har tradisjonelt vært brukt
om kvinner, men moderne forskning på de
såkalte hekseprosessene befatter seg også med
prosesser mot menn.
4.
5. I folkelig tradisjon er det ofte vanskelig å skille
mellom egentlige hekser og såkalte «kloke
koner», fordi vanlig folkemedisin og svart
kunst ofte går over i hverandre.
Men det var vanlig tro at hekser kunne påføre
folk og fe sykdommer og ufruktbarhet,
ødelegge avling, lage uvær osv.
7. I kristen tradisjon har hekser vært regnet for å
være djevelens tjenere.
Man mente at de hadde årlige
sammenkomster, ofte jonsok- eller julenatt,
men også i påsken, Valborgsnatt eller St.
Hansnatt.
9. Heksenes møtested var i norsk folketro
Blokksberg eller Blåkollen, Hekkelfjell eller
Hekkenfjell (det er Hekla på Island), Hornelen,
Dovrefjell, Domen i Finnmark, Lyderhorn og
andre mer lokalt bestemte berg eller åser.
I Danmark var møtestedet Hekkenfjeld eller
Bloksbjerg og på Island Vala kirke.
10. Til disse stevnene, i skriftlig tradisjon kalt
heksesabbat, red heksene gjennom luften.
De smurte seg med heksesalve, som visstnok
inneholdt narkotika som gav seksuelle
opplevelser og følelse av å fly.
Det mest brukte rideredskap var sopelimen,
men ellers kunne heksene ri på forskjellige
husdyr og stundom på mennesker.
14. De hadde også evne til å omskape seg i fugle-
og dyreskikkelse.
Her møtte de djevelen, skrev kontrakt med
ham, fikk ordrer av ham om hva de skulle
gjøre, hadde orgier og gjorde alt det ufyseligste
man kunne tenke seg.
15. Den mest intense perioden for hekseprosessene
i Europa er 1580–1630. I Danmark fant den siste
hekseprosess sted i 1700, i Sverige 1763, i
Tyskland 1775.
Men heksetroen holdt seg også etter at
prosessene tok slutt.
Enkelte steder er den ennå levende, blant annet
i noen afrikanske land hvor det jevnlig kan skje
at personer blir beskyldt for hekseri.
17. Tortur var det mest effektive middelet.
Man kunne prøve heksens skyld med den
såkalte vannprøven.
Heksen ble bundet og kastet i vannet, og hvis
hun da fløt, var hun skyldig.
21. Det er sannsynlig at så mange som 100 000
personer ble formelt anklaget for hekseri.
Av disse skal rundt 40 000 ha fått dødsdom
(ved brenning eller henging).
Man har beregnet at ca. 80 % var kvinner, men
i enkelte regioner, som Normandie, Estland,
Finland, Island og blant samene, figurerer
menn like ofte som kvinner.
23. I europeisk sammenheng var nesten 80% av de
rettsforfulgte og 86% av de henrettede kvinner.
I Norge er der registrert om lag 50 dødsdommer over
menn, mens litt i overkant av 250 kvinner fikk
dødsstraff.
Mange av de anklagde var noe opp i årene, gjerne over
40 år. Det kan ha sammenheng med at de hadde hatt
hekserykte hengende over seg i lang tid før
rettsmyndighetene grep inn.
Blant trollkvinnene finner vi imidlertid unge
tjenestejenter og pikebarn, det vil si «trollunger» under
12 år.
En god del av heksesakene fra Sverige, Tyskland, New
England og Spania er kjent for sitt store innslag av
barn.
24. Trollkvinnene var oftere gifte kvinner enn
enslige. De tilhørte heller ingen spesiell
yrkesgruppe, for eksempel jordmødre. Europas
hekser utgjør ingen typisk fattigdomsgruppe
26. I Norge var hekseprosesser en relativt sjelden
foreteelse, men også her ble kvinner dømt og
henrettet.
Den første prosessen man kjenner i Norge var i
1325.
Som i de fleste land ble hekser i Norge dømt
ved de ordinære domstolene, og ikke ved
spesielle heksedomstoler.
27.
28. I alt kjenner man navnet på 860 kvinner og
menn som ble anklaget for å være trollfolk i
Norge, men det er grunn til å anta at det har
vært ført prosesser mot dobbelt så mange.
Ikke alle sakene endte med fellende dom eller
henrettelse.
I Norge kan vi dokumentere at 307 mennesker
ble henrettet for hekseri fra 1570-årene til 1695,
og bruken av dødsstraff avtok gradvis etter
"toppåret" 1663 og utover mot slutten av 1600-
tallet.
29. Heksejakten i Norge rammet Finnmark verst
der iallfall 92 mennesker fikk dødsdom.
De tre nordnorske fylkene (Nordland, Troms
og Finnmark) har over 40% av alle
dødsdommene i norske trolldomssaker.
30.
31. Den siste som ble brent som heks i Norge var
Johanne Nilsdatter i Kvæfjord, Troms, i 1695.
Det ble ført flere saker utover på 1700-tallet
som ikke endte i dødsdom, og trolldomslovene
ble formelt opphevet først i 1842.
32. Det ser ut til å ha vært ca. 780 trolldomssaker i
Norge, med noe over 250 dødsdommer over
kvinner og ca. 50 over menn.
I Nord-Norge utgjør samer ca. 1/5 av de
anklagede.
33. Land Henrettelser Folketall rundt 1600
Norge 300 400.000
Danmark 1000 570.000
Island 21 50.000
Sverige 300 800.000
Finland 115 350.000
Det Baltiske landene 260
Russland 300 15.000.000
Tyskland 25.000 16.000.000
Polen 2000 3.400.000
Tsjekkia og Slovakia 1000 2.000.000
Ungarn 1100 4.000.000
Slovenia 400
Kroatia 145 1.000.000
Italia 500 13.100.000
Spania 300 8.100.000
Portugal 7 1.000.000
Frankrike 3000 19.000.000
Sveits 4000 1.000.000
Østerrike 500 2.000.000
Liechtenstein300 3.000
Luxemburg 358 300.000
Belgia 1600 1.600.000
Nederland 150 1.500.000
Jersey og Guernsey 90 15.000
Irland 4 1.000.000
England 300 5.000.000
Skottland 1300 1.000.000
Bermuda 6
New England 36 100.000
35. Astrid Lestem var den siste personen som ble
brent som heks i Nord Trøndelag.
Hun ble førstegang utlagt som trollkjerring i
1656.
Hun ble dømt for signeri på det tinget, en
mildere form for trolldom, som ble straffet med
landsforvisning.
Hun ble satt i arrest i påvente av at hun skulle
laugverge seg (anke saken).
38. Men på grunn av ytre omstendigheter ble hun
sittende i arrest i fem år.
I 1661 ble hun igjen ført til tings, og denne
gangen var det ingen nåde.
Beskyldningene mot henne var så sterke at hun
ble dømt for trolldoms sak.
Og hun ble pinlig forhørt (torturert) halshugget
og brent på bålet.