Fra tavla til Twitter - Lene Pettersen
•Télécharger en tant que PPTX, PDF•
0 j'aime•353 vues
Recommandé
Contenu connexe
Tendances
Tendances (10)
En vedette
En vedette (19)
Similaire à Fra tavla til Twitter - Lene Pettersen
Similaire à Fra tavla til Twitter - Lene Pettersen (20)
Plus de Utdanningsdirektoratet
Plus de Utdanningsdirektoratet (20)
Fra tavla til Twitter - Lene Pettersen
- 1. Landskonferansen for Fag- og yrkesopplæring 2010 Lene Pettersen Fra tavla til twitter - Kunnskapsoverføring i en 2.0 tid ©WRITINGONTHEBLACKBOARDbyKaarsten
- 8. 1977
- 10. 2009
- 12. 1984
- 14. 2009
- 16. 1985
- 18. 2009
- 20. 1985
- 22. 2010
- 24. 1999
- 26. 2010
- 29. 2010
- 32. “How we live, work, play and learn has been dramatically transformed by technology over the past twenty years. Today we need different skills than were required in the 20th century, and educational institutions have a critical role to play in developing those skills” Ola Erstad The Assessment and Teaching of 21th Century skills project
- 33. “In the 21st century economy and society, the ability to respond flexibly to complex problems, to communicate effectively, to manage information, to work in teams, to use technology, and to produce new knowledge is crucial. These economic and social trends have significant implications for education” Ola Erstad The Assessment and Teaching of 21th Century skills project
- 34. “Yet most educational systems operate much as they did at the beginning of the 20th century” Ola Erstad The Assessment and Teaching of 21th Century skills project
- 35. Hovedfunn: 1) Lærerne har blitt mer bevisste og kvalifisert i bruk av IKT i undervisningen 2) Institusjonell kobling til lærerutdanningen har vært begrenset 3) Skoleeierne har vært fraværende 4) Nettverk er en vellykket metode for kompetanseutvikling
- 36. ”Flere av nettverkslederne rapportere at bruk av ulike Web 2.0 verktøy har vært langt mer vellykket og effektivt enn bruken av LMS” (s 198)
- 37. ” …et klart hovedfunn at den institusjonelle forankringen, engasjementet og forpliktelsen fra ledelsen i lærerutdanningene som institusjon har vært begrenset eller til dels manglende” (s 200)
- 38. 2010
- 42. 2010
- 47. Digitale skiller Lærer Elev Skole Skole Lærer Lærer
- 48. ”Jeg fikk et kurs i IKT for veeeldig lenge siden. Det jeg kan har jeg tuklet meg frem til selv. Jeg har lite tid så det er ildsjelbasert. Mye tid går til rapportering. Vi bruker bruker to timer to ganger i året for vurderinger av hver elev” Lærer, barneskolen, 40årene
- 50. “In a 2007 report, the American Association of Colleges and Universities recommended strongly that emerging technologies be employed by students in order for them to gain experience in “research, experimentation, problem-based learning, and other forms of creative work,” particularly in their chosen fields of study” Critical challenges
- 51. “It is incumbent upon the academy to adapt teaching and learning practices to meet the needs of today’s learners; to emphasize critical inquiry and mental flexibility, and provide students with necessary tools for those tasks”
- 52. “Digital media literacy continues its rise in importance as a key skill in every discipline and profession. The challenge is due to the fact that despite the widespread agreement on its importance, training in digital literacy skills and techniques is rare in any discipline, and especially rare in teacher education programs. As faculty and instructors begin to realize that they are limiting their students by not helping them to develop and use digital media literacy skills across the curriculum, the lack of formal training is being offset through professional development or informal learning, but we are far from seeing digital media literacy as a norm. This reality is exacerbated by the fact that as technology continues to evolve, digital literacy must necessarily be less about tools and more about ways of thinking and seeing, and of crafting narrative”
- 57. teknologi
- 61. Fra tavla til twitter? Nei, twitter kan aldri erstatte tavla, men vi må henge med i tida. Myndighetene må være bevisst det institusjonelle og det teknologiske gapet. Slik at dagens lærere får utnyttet de nye mulighetene for læring som finnes, slik at ungene våre tilegner seg kunnskap gjennom læringsmiljøer som er i takt med det øvrige samfunnet.
- 62. Takk for meg! lene.pettersen@bi.no Denne presentasjonen legges ut på slide share http://www.slideshare.net/LenePettersen
Notes de l'éditeur
- Hvem jeg er. Skal på ingen måte gi noen svar, mer gi vekst for refleksjon. 2 hovedpunker i dette innlegget Undervisning 2.0: 1) teknologisk etterslep – Horizon report og 2) New technology, new oppertunities not new wrapping. Nye læringsplattformer -> flere måter å lære bort og på
- Jeg skal ikke gi noen fasitsvar, men kaste desto flere baller i lufta.
- Innføringen av skrift har fundamentale virkninger på både tenkningen og på den sosiale organisasjon. Med skrift blir det mulig å gjøre ord til ting, å fryse dem fast i tid og rom Skrift muliggjør en kumulasjon av kunnskap. Goody has pioneered the comparative anthropology of literacy, attempting to gauge the causal preconditions and effects of writing as a technology McLuhan shows how each stage in the development of this technology throughout the history of communication – from the invention of speech (primary orality), to pictograms, to the phonetic alphabet, to typography, to the electronic communications of today – restructures human consciousness, profoundly changing not only the frontiers of human possibility, but even the frontiers it is possible for humans to imagine
- Avsender orientert, enveis kommunikasjon, avsender-leser, lese-basert
- Interaktivitet, toveis kommuniasjon -> dialog, samtale, tillit
- Weben med ti år mellomrom
- La oss stoppe opp litt og skru tida litt tilbake. Jeg startet på skolen i 1976. Vi hadde lærebøker og kladdebøker og innføringsbøker. Mattebøker, norskbøker osv og selvsagt håndarbeid, musikk, sløyd og mer praktiske fag. Vi ble vurdert to ganger hvert skoleår og hjemmet fikk skriftlige tilbakemeldinger fra lærer
- La oss stoppe opp litt og skru tida litt tilbake. Jeg startet på skolen i 1976. Vi hadde lærebøker og kladdebøker og innføringsbøker. Mattebøker, norskbøker osv og selvsagt håndarbeid, musikk, sløyd og mer praktiske fag. Vi ble vurdert to ganger hvert skoleår og hjemmet fikk skriftlige tilbakemeldinger fra lærer
- La oss stoppe opp litt og skru tida litt tilbake. Jeg startet på skolen i 1976. Vi hadde lærebøker og kladdebøker og innføringsbøker. Mattebøker, norskbøker osv og selvsagt håndarbeid, musikk, sløyd og mer praktiske fag. Vi ble vurdert to ganger hvert skoleår og hjemmet fikk skriftlige tilbakemeldinger fra lærer
- La oss stoppe opp litt og skru tida litt tilbake. Jeg startet på skolen i 1976. Vi hadde lærebøker og kladdebøker og innføringsbøker. Mattebøker, norskbøker osv og selvsagt håndarbeid, musikk, sløyd og mer praktiske fag. Vi ble vurdert to ganger hvert skoleår og hjemmet fikk skriftlige tilbakemeldinger fra lærer
- La oss stoppe opp litt og skru tida litt tilbake. Jeg startet på skolen i 1976. Vi hadde lærebøker og kladdebøker og innføringsbøker. Mattebøker, norskbøker osv og selvsagt håndarbeid, musikk, sløyd og mer praktiske fag. Vi ble vurdert to ganger hvert skoleår og hjemmet fikk skriftlige tilbakemeldinger fra lærer
- Vurderingene og konferansetime med lærer i tillegg til foreldremøter var hjemmets kontaktflate med skolen.
- La oss stoppe opp litt og skru tida litt tilbake. Jeg startet på skolen i 1976. Vi hadde lærebøker og kladdebøker og innføringsbøker. Mattebøker, norskbøker osv og selvsagt håndarbeid, musikk, sløyd og mer praktiske fag. Vi ble vurdert to ganger hvert skoleår og hjemmet fikk skriftlige tilbakemeldinger fra lærer
- La oss stoppe opp litt og skru tida litt tilbake. Jeg startet på skolen i 1976. Vi hadde lærebøker og kladdebøker og innføringsbøker. Mattebøker, norskbøker osv og selvsagt håndarbeid, musikk, sløyd og mer praktiske fag. Vi ble vurdert to ganger hvert skoleår og hjemmet fikk skriftlige tilbakemeldinger fra lærer
- Det sosiale og personlige aspektet ved klassen ble gjenspeilet i den kjære Pusurdagboka
- Mest brukte nettsted – nr 2 er facebook
- Fra skoleåret 2006/07 var skolene pålagt å satse på IKT på ulike måter: gjennom nytt utstyr, økt digital kompetanse hos lærerne, bruk av digitale læringsplattformer og økt pedagogisk bruk av IKT i ulike fag.
- Avsender orientert, enveis kommunikasjon, avsender-leser, lese-basert
- http://www.idunn.no/file/ci/41216001/dk_2009_03-04_pdf.pdf side 2014
- http://www.idunn.no/file/ci/41216001/dk_2009_03-04_pdf.pdf side 2014
- http://www.idunn.no/file/ci/41216001/dk_2009_03-04_pdf.pdf side 2014
- Prosjektet Lærende nettverk (LN) ble etablert høsten 2004 som et prosjekt innenfor Program for digital kompetanse1 (PfDK) for å etablere nettverk for pedagogisk bruk av IKT mellom skoler, lærerutdanning og skoleeiere Lærende nettverk besto i sluttfasen av 28 nettverk med nettverksledere fra 27 utdanningsinstitusjoner (både universiteter og høgskoler), og involverte 313 grunn- og videregående skoler med over 1000 deltakere. Skoletrinn, geografisk spredning, antall nettverksdeltagere, metodikk, målstruktur og tematiske prioriteringer er eksempler på forhold som i større eller mindre grad var ulike i de enkelte nettverkene. Deltakerne har i hovedsak vært lærere, men også skoleledere, skoleeiere, representanter for fylkesmenn og regionale kompetansekontorer (RKK) har deltatt, noen har også bidratt økonomisk. Totalt har over 600 skoler vært involvert i de ulike fasene, og LN kan derfor karakteriseres som en satsing som har nådd frem til svært mange aktører i hele landet, særlig for grunnskolens del. Hovedmålet rettes mot både skoler, skoleeiere og LU hvor fokus er å få etablert nettverk som verktøy for kunnskapsdeling og utvikling for å styrke IKT-satsingen i skolene. http://www.idunn.no/file/ci/41216001/dk_2009_03-04_pdf.pdf
- Digitale innfødte, immigranter og ?
- Slides hentet fra Petter Brandzaegs presentasjon Ungdommens mediebruk sier
- Barn og ungdom er i dag tilstede i det digitale landskapet så å si fra de er født. Første gameboy, mobiltelefon, xbox, elektroniske dataprogram på internett gjennom datamaskiner etc
- http://www.hemne.kommune.no/wwfil/9911/ikt-plan_grunnskole.pdf
- http://www.hemne.kommune.no/wwfil/9911/ikt-plan_grunnskole.pdf
- Hva betyr dette etterslepet rent faktisk?
- Endringer må til på et makrosystem
- Sven Andreas Horgen, Høgskolen i Sør Trøndelag http://www.slideshare.net/svendah/sosiale-medier-brukt-i-undervisningen-et-faglrerperspektiv#
- Teknologi i dag representerer et HAV av muligheter. Vi har så vidt begynt å skrape i denne overflaten. Potensialet er enorm. Vi skal ikke erstatte tavla med twitter – men vi åpne øynene for verktøyene 2.0 skolen skal ta i bruk, og så må vi oppdatere læringsprosessene, kunnskapsoverførslen i en tid hvor de digitale innfødte ligger et hestehode foran læremesterene. Slik at vi gir unga våre kompetanse og kunnskaper som de trenger i dag – 2010 og fremover
- Men lager vi IKT tuftet på gamledager og gammelt tankesett? LMS er teknologi vi brukte for ti år siden. Det var samtidig som boken over lenkesamlinger ble gitt ut.
- Jeg mener på ingen måte at twitter skal erstatte tavla – men at vi må åpne øynene og rette blikket på en rekke samfunnsmessige forhold og strukturer som vi ikke har anledning til å se bort i fra.