Fra samling om arbeidslivsfag 5. mai 2010.

1. Forsøk med arbeidslivsfag på
ungdomstrinnet
Kartlegging av forsøkets første år.
Foreløpige hovedfunn
Dag Arne Christensen, Anne Homme
og Tor Midtbø

2. Sentrale problemstillinger
• Hvordan har skolene utformet undervisningstilbudet?
• Hva kjennetegner lærerne som underviser i faget?
• Har lærerne stor frihet til å forme
undervisningsopplegget på egen skole?
• Har skolene kontakt med fylkeskommune og
videregående skoler?
• Har skolene kontakt med lokalt
næringsliv/arbeidsplasser?
• Hva kjennetegner elevene som har valgt arbeidslivsfag,
og hva er deres erfaringer?
• Hva var motivasjonen for å velge faget, og hva er
elevenes opplevde utbytte?

3. Presentasjon av hovedfunn
• Rammene for gjennomføring av forsøket
ved den enkelte skolen
• Arbeidslivsfagets utforming
• Internt samarbeid
• Eksternt samarbeid
• Elevenes trivsel, interesse og
læringsutbytte

4. Datagrunnlag
• Tre hovedfaser i datainnsamlingen
– Fase 1:
• Innsamling av dokumentasjon fra skolene
• Intervjuer med skoleledere
– Fase 2:
• Spørreskjema til lærerne på arbeidslivsfag
• Spørreskjema til og elevene på arbeidslivsfag
– Fase 3:
• Besøk ved forsøksskoler
• Intervjuer med lærere og elever
– 15 av 16 skoler er med i kartleggingen.

5. Oppstarten
• Skoler med ulike forutsetninger for å gå i gang
– Skoler med fokus på praktisk undervisning
• Eks: Fjell ungdomsskule søkt om forsøk med praktisk fag
– Skoler som ikke var spesielt forberedt
• Organisering og informasjon til elever/foreldre på ulike
tidspunkt
• Timeplan og lærere på plass før sommerferien i fjor eller etter
skolestart
• Første informasjon til elever/foreldre på våren eller høsten
2009.
• Markedsføringen betydning for rekrutteringen (antall elever som har
valgt faget)

6. Organisatoriske rammer
• Gruppeinndeling:
• Elevene har valgt blant ulike fagretninger innenfor
arbeidslivsfaget
• Skolen har satt sammen elevgruppene
• Undervisningslokaler
• Velegnede undervisningslokaler et knapt gode.
• Undervisningen foregår i stor grad i skolens spesialrom:
formingssal, skolekjøkken og kantine
• 14 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd med
tilgangen på undervisningsrom, mens 11 er litt eller ikke
særlig fornøyd.
• Færre lærere er fornøyd med kvaliteten på
undervisningsrommene. 12 av 29 lærere er fornøyd eller
svært fornøyd.
• Mangel på tilfredsstillende undervisningsrom?

7. • Læremidler: lærebøker, materiell og utstyr til
arbeidslivsfag
• Ulike tilnærminger til læremidler i faget:
– Bruke det man har
– Hente inn billig utstyr utenfra
– Satse og bruke midler fra andre fag
• 12 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd med
læremidlene i arbeidslivsfag, 5 er ikke særlig fornøyd
• Skolelederne: faget er svært kostbart, behov for økte
rammebevilgninger til kommunene.
• Timeplan
• Timetall: 227 årstimer over 3 år
– Skolene kjører faget parallelt med annet
fremmedspråk/fordypning norsk/engelsk
– Elevene har alt fra 67,5 (+) minutter til 140 minutter i uka
– Mest vanlig: 2 x 45 minutter, samlet eller fordelt på to dager
– Doble timer: inntil storfriminutt eller ytterkant av skoledag
– Fleksibilitet ved dobbelttimer eller praksis/arrangementer i faget
utenom skoletid:
» tar igjen andre fag i studietime
» ”avspasering”

8. Utdanningsprogram i arbeidslivsfag
• Restaurant og matfag: 15 skoler (av 15 som har rapportert)
• Bygg og anleggsteknikk : 13 skoler
• Design og håndverksfag: 13 skoler
• Helse- og sosialfag: 7 skoler
• Elektrofag: 6 skoler
• Service og samferdsel: 6 skoler
• Teknikk og industriell produksjon: 5 (6?) skoler
• Naturbruk 4 skoler (nytt vår 2010)
• 4 skoler har 1 gruppe i arbeidslivsfag
• 7 skoler har 2 grupper:
– Ved 5 skoler faste gruppe
– Ved 2 skoler roterer gruppene mellom tema/utdanningsprogrammer.
• 4 skoler har 3 grupper
– 3 skoler faste grupper
– Ved 1 skole roterer gruppene på ulike programmer

9. Undervisningen
• Planlegging
– Skoler/kommuner med lokale læreplaner:
• Flertallet av lærerne (17 av 28) har utviklet lokal læreplan som et samarbeid
mellom lærerne på skolen
• Et mindretall (4 av 28) lærere har utviklet lokal læreplan som samarbeid med
lærere på andre skoler
– Skoler som planlegger undervisningen etter hvert:
• 5 av 28 lærere bruker ingen bestemte læreplaner
– Undervisningsopplegg/lokale læreplaner endres underveis
– Planlegging for niende og tiende trinn i liten grad kommet i gang
• Undervisningsmetoder
– Periodevise undervisningsopplegg brukes mest
– Praktisk arbeid er den viktigste arbeidsmetoden.
– Elevene jobber i grupper eller to og to, men også aleine
– Prosjektarbeid brukes i mindre grad
– Samtale mellom lærer og elev er viktig, tavleundervisning brukes sjelden
– ¼ av lærerne svarer at de må bruke mye tid på å få ro i klassen

10. Arbeidsfaglærerne
• 45 lærere i arbeidslivsfag: 26 kvinner og 19 menn
• Lærererfaring: 0 til 33 år
• Rekruttert fra skolens eget personale: Kunst- og håndverklærere og lærere i mat- og
helse
• 29 lærere (som har svart på spørreundersøkelsen)
– 9 faglærerutdanning
– 2 har yrkesfaglærerutdanning
– 11 har fagbrev/-mesterbrev/annen yrkesfaglig utdanning
– 3 lektorer
– 13 adjunkter (noen med tilleggsutdanning)
– 5 allmennlærere
• 4 av 10 har yrkesfaglig bakgrunn på ulike nivåer i tillegg til yrkesfaglærerne
• Overlapp i lærernes kvalifikasjoner: mange av adjunktene har tilleggsutdanning eller
bakgrunn fra andre yrker
• Usikkerhet knyttet til videre rekruttering av lærere med kompetanse i arbeidslivsfag
– lærerkrefter fra videregående skole: lærere og elever til konkrete emner
arbeidslivsfag.
– lærerkrefter i skolens ”randsone” (for eksempel vaktmester, skolehelsetjeneste)

11. Internt samarbeid
• Skolenivå
– Ledelse – lærere:
• Rådgiver mest involvert i forsøket (også rektor, inspektør,
avdelingsleder/trinnleder)
• 6 av 10 lærere fornøyd eller svært fornøyd med hvordan
skolen legger til rette for undervisningen i arbeidslivsfag
• Halvparten av lærerne er fornøyd eller svært fornøyd med
samarbeidet med skoleledelsen
• Vel halvparten er fornøyd med samarbeidet med andre
lærere på skolen (2 har ingen a-fagkolleger)
– Betydning for opplevelse av samarbeid:
• tid til felles planlegging
• diskusjonspartnere

12. Eksternt samarbeid
• Kommunen/skoleeier
– Systematisk samarbeid etablert i alle kommuner -
(ledelsesnivå/lærernivå)
– 1/3 av lærerne er svært fornøyd eller fornøyd med samarbeidet med
lærere på andre skoler (Tønsberg: koordinator for forsøket i kommunen
på skolenivå)
• Fylkeskommunen/videregående skole:
• Alle kommunene har etablert kontakt/samarbeid med videregående skole
• Samarbeid på systemnivå: Tønsberg, Fjell, Ullensaker arbeider med
etablering av samarbeid om arbeidslivsfaget på systemnivå, mellom
skoleeier og videregående skole/fylkeskommunen
• Fylkeskommunen representert i prosjektgruppe
• Konkret samarbeid om undervisning
• Halvparten av lærerne (15 av 29) svarer at samarbeid eller kontakt med
videregående skoler ikke er aktuelt.
• Skoleledere: samarbeid med videregående skole først blir aktuelt for niende
og tiende trinn på arbeidslivsfag.

13. Eksternt samarbeid (forts.)
• Bedrifter
– Tønsberg: kommunal prosjektgruppe arbeider for samarbeid
med NIS, Næringsliv i skolen (NHO) - systemnivå
– Andre skoler har etablert direkte kontakt med
bedrifter/arbeidsplasser
• Arbeidspraksis etablert for konkrete prosjekter
• Mål å videreutvikle samarbeid som er etablert for Utdanningsvalg
– 15 av 29 lærere har svart at samarbeid/kontakt med bedrift ikke
er aktuelt
– Skoleledere:
• kontakt med bedrifter mest aktuelt for 9. og 10. trinn
• problem med tilgang pga overforbruk/konkurranse med
Utdanningsvalg og videregående skole

14. Hovedspørsmål
• Hvem er arbeidslivsfagelevene?
• Læringsutbytte – arbeidslivsfagselever vs.
andre elever
• Trivsel og interesse for læring blant
arbeidslivsfagelevene
• Skolenes betydning for elevtilfredshet

15. Datakilder
• To datakilder:
1. Korte spørreskjemaer til elever og lærere
- Svarprosent elever 82 (13 skoler)
- Svarandel lærere 29 av 45
2. Læringsutbytte for arbeidslivsfagselevene relativt til andre elever
- To skoler individdata, noe som tillater grundigere analyser.
- Resterende sprikende rapportering. I hovedsak gjennomsnittstall for
nasjonale prøver (skala/poengsum/snitt for de tre prøvene).
- Noen rapporterer snitt for alle elever vs. arbeidslivsfagselevene,
mens andre rapporterer tall for henholdsvis gutter og jenter.
- For å sammenligne elever med og uten arbeidslivsfag har vi justert
de rapporterte gjennomsnittstallene slik at det er blitt mulig å skille
arbeidslivsfagelevene fra den totale elevmassen

16. Skolene: Elevantall og kjønnsfordeling
Elever Gutter Jenter AF Gutter Jenter
Skole
Rothaugen 165 87 78 19 13 6
Rådalslien 142 61 81 23 13 10
Marikollen 92 46 46 23 14 9
Ågotnes 105 55 50 24 14 10
Ulveset 73 33 40 15 10 5
Fjell 162 84 78 42 33 9
Kvaløysletta 115 52 63 43 23 20
Grønnåsen 110 55 55 23 14 9
Byskogen 63 34 29 13
Sem 58 35 23 28 16 12
Kongseik 91 40 51 37 19 18
Presterød 146 72 74 18 11 7
Ringshaug 89 50 39 11 7 4
Vesong 102 62 40 29 22 7
Allergot 139 64 75 37 26 11
Nordby 132 76 56 33 23 10
Total snitt 112 57 55 26 17 10

17. Fordeling av elevene mellom arbeidslivsfagene
Prosent N
Bygg- og anleggsteknikk 52.9 154
Design og håndverksfag 56 163
Elektrofag 24.7 72
Helse- og sosialfag 20.9 61
Naturbruk 4.1 12
Restaurant- og matfag 57.4 167
Service og samferdsel 10.3 30
Teknikk og industriell produksjon 8.2 24

18. Tabell 4. Halvårsvurdering i matematikk, norsk og engelsk i forhold til kjønn og arbeidslivsfag.
Regresjonsanalyse. Konstantledd ikke oppgitt. Absolutte t-verdier i parentes.
Allergot skole
Matematikk Norsk Engelsk Fravær i dager
Jente* -0.12 (0.72) 0.31 (2.09) 0.11(0.69)
Arbeidslivsfag** -0.50 (2.61) -0.19 (1.15) -0.54 (2.99)
Forklart varians 0.05 0.06 0.08
Antall elever totalt 131 131 133
Antall Arbeidslivsfag 37 37 37
Var. *** A.fag. vs andre 27.4 vs 26.8 25.8 vs 22.0 27.3 vs 22.1
Rådalslien skole
Jente* -0.06 (0.36) 0.24 (3.38) 0.39 (2.36) -1.15 (1.42)
Arbeidslivsfag** -1.30 (5.97) - 1.05 (5.32) -1.21 (5.24) 0.96 (0.88)
Forklart varians 0.21 0.25 0.21 0.02
Antall elever totalt 140 139 139 141
Antall Arbeidslivsfag 23 23 23 23
Var. *** A.fag. vs andre 37.0 vs 23.8 29.6 vs 19.8 21.1 vs 24.1 77.2 vs 78.7
*
Jenter=1, gutter=0
**
Elever på arbeidsfag =1, andre elever =0
***
Variasjonskoeffisient: Standardavvik /Gjennomsnitt * 100

19. Tabell 7. Fagvurdering i regning
AF Andre AF - gutter Andre - gutter AF - jenter Andre - jenter
Skole
Rothaugen* - - 17.9 36.1 15.3 32.2
Marikollen** 2.3 3.4 2.2 3.8 2.4 3.0
Ågotnes - - - - - -
Ulveset ** - - 2.1 3.7 3.0 3.0
Fjell - - - - - -
Kvaløysletta** 2.7 3.3 - - - -
Grønnåsen - - - - - -
Byskogen - - - - - -
Sem - - - - - -
Kongseik** 2.4 3.1 - - - -
Presterød ** 2.4 3.5 2.9 3.6 2.4 3.3
Ringshaug - - - - - -
Vesong * - - 21.1 30.1 18.4 28.0
Nordby ** - - 2.2 3.2 2.0 3.2
*
Nasjonale prøver, poengsum
**
Nasjonale prøver, skala 1-5

20. Figur 1. Trivsel på skolen og med arbeidslivsfag
Trives ikke i det hele tatt
Tr ives ikke noe særlig Trivsel på skolen
Trives litt
Trives godt
Trives svært godt
0 20 40 60 80 100
Prosent
Trives ikke i det hele tatt
Tr ives ikke noe særlig
Trivsel med arbeidslivsfag
Trives litt
Trives godt
Trives svært godt
0 20 40 60 80 100
Prosent

21. Fig ur 2 . Intere sse for læ ring på skolen og in teresse fo r læ rin g i a rbe id slivsfag
Vet ikk e/ingen oppfatning
Svært lite interes sert Interess ert i å lære på s kolen
N ok så lite inter es sert
Nok så inter es sert
s vært interessert
0 20 40 60 80 100
Pros ent
Vet ikk e/ingen oppfatning
Svært lite interes sert Interessert i å lære i arbeidsliv sfagene
N ok så lite inter es sert
Nok så inter es sert
s vært interessert
0 20 40 60 80 100
Pros ent

22. Figur 3. Fornøyd med arbeidsmåten på skolen og i arbeidslivsfag
Svært misfornøyd
For nøyd med ar beidsmåten på skolen?
Misfornøyd
Verken fornøyd eller misfornøyd
Fornøyd
svært for nøyd
0 20 40 60 80 100
Percent
Svært misfornøyd
Fornøyd med arbeidsmåten i arbeidslivsfag?
Misfornøyd
Verken fornøyd eller misfornøyd
Fornøyd
svært for nøyd
0 20 40 60 80 100
Percent

23. Figur 4. Har arbeidslivsfaget gjort skolehverdagen bedre eller dårligere?
Vet ikke
Ikke hatt be tyd ning
Dår liger e
Bed re
0 20 40 60 80 100
Percent

24. Figur 5. Hvordan ville karakterene vært om skolen ikke hadde gitt anledning til å velge arbeidslivsfag
Ville hatt bedre karakterer i teoretiske fag
Ingen forskjell
Ville hatt dårligere karakterer i teoretiske fag
0 20 40 60 80 100
Percent

25. De fem mest populære fagene for
arbeidslivsfagselevene
1. Arbeidslivsfag – 67.5%
2. Kroppsøving – 61.2%
3. Musikk – 35%
4. Kunst og håndverk – 34%
5. Mat og helse – 27.3%

26. Tabell 9. Tentative flernivåmodeller: Liker arbeidslivsfag og arbeidsmåten på disse fagene.
Z-verdier i parentes.
Fornøyd med arbeidsmåten Liker arbeidslivsfag
(Regresjon) (Logistisk regresjon)
Modell I Modell II Modell I Modell II
Konstantledd 1.871 1.911 0.775 0.943
Gutt - 0.132(-1.29) -0.850(-2.81)
Faste grupper 0.340(2.46) 0.883 (2.90)
Elever 8. trinn 0.000(0.14) -0.007(-1.44)
Intraklassekorrelasjon 8.5 3.5 9.6 0.4
N elever 287 265 289 267
N skoler 13 13 13 13