1. Evaluere strategier og tiltak: Klimatilpasning
Barrierene mot klimaendringene

2. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Barrierene mot klimaendringene
Denne seksjonen inneholder en typologi for barrierer og foreslår en metode for å vurdere mulige barrierer
og dermed danne grunnlag for å unngå disse.
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

3. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Hindringer for tilpasning
Det er betydelige barrierer for gjennomføring av
tilpasningstiltak.
Disse omfatter både manglende evne til naturlige systemer
å tilpasse seg hastighet og omfanget av klimaendringen,
så vel som teknologiske, kognitive og atferdsmessige,
økonomiske og sosiale og kulturelle begrensninger.
Det er også store kunnskapshull for tilpasning så vel som
hindringer for flyt av kunnskap og informasjon som er
relevant for tilpasningsbeslutninger.
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

4. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Kategorier av barrierer
• Målbarrierer
– Interessekonflikter gjelder konflikter mellom ulike mål
– For eksempel ønsket om å etablere boliger nær hav og innsjøer kontra målet om å forebygge
slik konstruksjon på grunn av risikoen knytt til havstigning og flom.
• Apparatbarrierer
– Barrierer knyttet til valg av apparater
– For eksempel hvorvidt kommunen bør ekspropriere land eller gjør det frivillig for landeiere til å
selge land.
• Organisatoriske barrierer
– Gjelder hvordan klimatilpasningsinnsatsen er organisert.
• Usikkerhetsbarrierer
– Gjelder ulike former for kunnskapssvikt i å analysere klimasårbarhet og hvordan dette kan
hindre klimatilpasning.
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

5. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Konflikter på landutvikling i forhold til tilpasningsmålet:
• Unngå å bygge fundament i risikoområder
– Konflikter mellom et klimaelastisk mønster av utvikling og byutvikling
• Privatøkonomiske interesser
• Politiske mål (for eksempel å minimalisere transportbehov I byutvikling)
• Fare for maladaptasjon
– For eksempel å skape transportbehov i konflikt med å redusere poliser
– For eksempel byutvikling på jordbruksland I konflikt med andre tilpasningsbehov
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

6. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Viktigheten av usikkerhetsbarrierer
Målbarrierer relatert til Geo-hazards
• Generelt
– Sammenhengen mellom klimaparametere og geo-hazards
• Lokalt
– Områdene i faresonen i dagens klima.
– Det lokale klimaet
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

7. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Viktige apparatbarrierer
• Den statlige finansieringen av lokale analyser og geo-hazards.
• Den statlige finansieringen av lokale vernetiltak
- De store lokale og regionale forskjellene i områder med risiko for geo-hazards gjør det umulig
for noen regioner å dekke utgiftene..
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

8. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Organisatoriske barrierer
• Mangelen på administrativ kapasitet, spesielt innen arealplanlegging
– Både med hensyn til gjennomføring av tiltak og i forhold til omfanget og kvaliteten på tiltaket
som er gjennomført.
• Mangelen på administrativ kompetanse
– Spesielt når det kommer til kvaliteten på tiltakene.
• Mangelen på politisk kompetanse er et hinder for en helhetlig tilnærming til klimatilpasning
– det vil si en som ser tilpasning i forbindelse med andre miljøutfordringer, utslipp av
klimagasser og langsiktig bærekraftig utvikling..
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

9. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Nivåer/grader av barrierer
• Førstegradsbarrierer
– Refererer til hvorvidt tiltaket bør gjennomføres i det hele tatt.
– En førsteordensbarriere kan være mangel på en gitt kompetanse eller ferdighet.
• Andregradsbarrierer
– Gjelder kvaliteten på tiltaket , det vil si at tiltaket var gjennomført, men resultatet var ikke av
den tiltenkte kvalitet.
– En andregradsbarriere kan oppstå fordi kompetanse eller ferdighet ikke er tilstrekkelig utviklet
eller tilgjengelig.
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

10. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Mal av barrierer
Hovedkategori Eksempler på underavdelinger Grad
Usikkerhetsbarrierer Grunnleggende usikkerheter Første/andre
Modellusikkerhet Første/andre
Skalausikkerhet Første/andre
Datausikkerhet Første/andre
Organisatoriske Manglende kompetanse innen organisasjonen Første/andre
barrierer Mangel på administrativ kapasitet Første/andre
Mangel på rutiner Første/andre
Mangel på klarert ansvar Første/andre
Mangel på koordinasjon Første/andre
Apparatbarrierer Mangel på apparater Første/andre
Uenighet om valg av apparater Første/andre
Konvensjonelle kunnskapsblokker for å vedta alternativ kunnskap Første/andre
Målbarrierer Klimaskepsis Første/andre
Risikoelsker Første/andre
Interessekonflikter Første/andre
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

11. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Hvor mye tilpasning kan vi tåle?
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

12. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Hvor mye tilpasning kan vi tåle?
Diagram2
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

13. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Oppsummering
The Fourth Assessment Report from IPCC’s Working Group II (Parry et al., 2007) points to a range
of environmental, economic, informational, social, attitudinal, and behavioural constraints that
impede the adaptation:
1) The level of uncertainty associated with climate change makes it difficult to not only calculate
risks but also the potential benefits from investments in adaptation.
2) Measuring the impacts of climate change at a local level depends on the downscaling and
calibration of global models, which is still an immature science.
3) There is a lack of information on adaptation costs, in part, because it is complicated to account
for, and to estimate costs related to, the effects of adaptive capacity building-processes
4) Issues of scale and long time-frames can make the need to respond more remote and removed
from the current context (Zermoglo et al., 2011).
Zermoglio, F., Taylor, R., Devisscher, T., Taylor, A., Smith, B., Downing, T., et al.
(2011, March 30). Adaptation Targets | weADAPT 4.0.
http://weadapt.org/knowledge-base/adaptation-decision-making/Adaptation-Targets
Klimatilpasning
D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

14. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Oppsummering
Perceptions of barriers to adaptation also limit actions, even when capacities and resources to
adapt are available. These perceptions vary among individuals and groups within populations and
even the scientific community itself.
For example, under the logic of the United Nations Framework Convention on Climate Change
(UNFCCC) definition of climate change in 1994, climate specific adaptation was viewed as a cost of
climate change; any potential benefits of the adaption measures were not considered (Pielke, 2005).
The IPCC presented a broader definition of climate change, and outlined the potential for
adaptations to have benefits. Here, adaptation is treated as a facet of sustainable development,
representing a resource investment rather than a financial loss.
Pielke, R. A. (2005). Misdefining “climate change”: consequences for science and action.
Environmental Science & Policy, 8(6), 548–561.
Klimatilpasning
D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

15. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Oppsummering
• Adaptation to climate change is multidimensional, encompassing various impacts, sectors,
actions, and governance levels. It is closely linked to development processes, and involves a
range of activities, actions, decisions, and attitudes that reflect existing social norms and
processes
• Current thinking proposes that adaptation mainstreaming is probably the most efficient way of
tackling multidimensional adaptation needs (Dessai & der Sluijs, 2007, Hammill & Tanner, 2011).
Mainstreaming involves factoring climate risks into social, economic, and environmental
planning and facilitates climate-resilient development. However, the theory of adaptation is less
problematic than its implementation.
Dessai, S., & der Sluijs, J. v. (2007). Uncertainty and Climate Change Adaptation - a Scoping Study,.
Utrecht : Department of Science Technology and Society, Copernicus Institute, Utrecht University.
Hammill, A. and T. Tanner (2011), “Harmonising Climate Risk Management: Adaptation Screening and
Assessment Tools for Development Co-operation”, OECD Environment Working Papers, No. 36,
OECD Publishing. http://dx.doi.org/10.1787/5kg706918zvl-en.
Klimatilpasning
D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs

16. Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Oppsummering
Finally it needs to be acknowledged that successful adaptation can not happen if:
•
the changes in climate are too great
•
the costs of adaptation are too high
•
both organisations/ institutions and the general public do not accept that impacts have been
averted
•
responses do more harm than good
Is is vital therefore that
•
mitigation is seen as necessary to avoid limits
•
there is a cultural and institutional awareness of ‘expensive fixes’
•
decisions are legitimate and based on the best information available
•
all potential adaptation decisions are screened for maladaptation
Klimatilpasning
C. Aall & D.Davies 2012
Nettbasert opplæringressurs