37. Så hva lærte vi? Redaktøransvar – VI bestemmer Facebook og andre tilsvarende arenaer har lite med demokrati å gjøre. Sosiale medier handler om å ”go with the flow” Hvis du ikke har fulltidskapasitet til å gå inn i dette, lag en plan B!
38. Omdømme i offentlig sektor Det er enten politikerne eller saksbehandlerne sin feil. Stort sett er det begge sin feil. Positive saker får sjelden oppmerksomhet Vanskeligere å bygge omdømme
Ei uke etter at jeg begynte på jobb i Stavanger kommune. Parallelt med dette pågikk en sak i kommunen, en psykiskt utviklingshemma mann ble trukket ut som en av mange kandidater til selvbyggertomt. I etterkant kom det fram at han ikke oppfylte kriteriene om selvbyggertomt. Samtidig kom det en omdefinering av reglene, som ikke omfattet Dag olav, dette ble jo glatt misforstått, for alt det var verdt.
Folk vi skulle tro hadde innsikt og intelligens til å se på fremgangsmåtene her som søppel, er med. Vet de hva de er med på?
Mens andre kommuner ha koselige facebooksider om hva som vokser i veikanten, barnehager som er på eksursjon og all slags snille saker, havnet vi med et brak inn i dette. Forventningene om å finne enhver virksomhet i sosiale medier er der. Og som offentlig virksomhet er vi oppfordret til å være der, jmf DIFI, som i høst kom med sin Veileder for sosiale medier (for offentlig sektor.)
Har med vilje tatt vekk navn og bilde, det trenger ikke ligge der. Ble provosert av kjerring altså. I tillegg, kontoret mitt raste sammen på grunn av mye regn, og jeg holdt til på parkeringsplassen i bobilen. Så våkna om morgenen, holdt på å sette frokosten i halsen når jeg skulle sjekke hva som hadde skjedd siden kvelden før. Umiddelbart tenkte jeg SLETT! Så ringte jeg Bjørn. Som også fikk hakeslepp. Så gikk jeg opp til Tone, og kunne jo se hvordan hun krympet seg og var bekymret, har du sett på facebook. Jeg svarte ja... Og fader og, Bjørn tjener mer enn meg! Vi bestemte oss for å la innlegget stå, det sa tross alt mer om denne gruppen enn om meg... Jeg antar at de tenkte det ville bli fjernet, utpå dagen, fjernet vedkommende dette sjøl. Deretter besluttet vi å stenge siden for innlegg. Men så blogget jeg om det.
Hvordan forholde seg til trusler i sosiale medier?Hvor mye skal man tåle?
Det ble også påpekt at Rogalands avis er en av mine tidligere arbeidsgivere...
Legg merke til bruk av kommunens byvåpen, og retorikken i titler og kommentarer.
Legg merke til bruk av kommunens byvåpen, og retorikken i titler og kommentarer. Ingen vilje til å utdype eller forklare saken.
Noen av kommentarene...
Forsøk på å komme med saklig argumentasjon i gruppen eller konstruktive innspill, førte til blokkering av personer eller kommentarer som denne.
Vel... Hadde de 23000 (som de var på sitt beste) stilt opp på rådhustrappen, måtte vi gjort noe...
Denne viser jo hvor viktig det er å ha en åpen dialog på sosiale medier.
Grensene for usaklighet. Saken har vært en interessant lærekurve for oss, vi måtte ta stilling til veldig mye og det er debatt om dette internt fremdeles.
Nei... Det er det ikke. Tror kanskje denne kom etter at Aftenbladet stengte for sine anonyme debatter... I hvilke kanaler gjør vi hvillke ting? Vi vil jo at folk skal komme med innspill, i de fleste saker. Men det som er vanskelig er når enkeltsaker omhandles i andre debattmedier, som vi ikke har kontroll over.
Demokratisaken, ytringsfrihet og menneskerettigheter... Plan b: hva innebærer dialog? Og i hvilke kanaler skal vi ha dialog med brukerne. Det viktigste vi lærte var kanskje at plutselig skjer ting du ikke kan forutse. Skal en da godta at det spammes i enkeltsaker? Eller skal en virksomhet holde seg unna FB og sosiale medier så lenge det ikke er tilstrekkelig ressurser til å ta seg av alle henvendelser? Samtidig var det rett av oss å prøve oss, og Fbsiden er kommet for å bli. Vi startet uten noen klare strategier og retningslinjer, men laget et utkast allerede et par uker etter at vi var på luften, retningslinjene er i stor grad basert på difis veileder som Ingeborg Volan skal snakke om senere i dag. Og de handler både om vårt redaktøransvar, og om hvordan ansatte skal forholde seg i sosiale medier. Hva nettredaktøren burde sett for seg FØR det smalt – vel. Vi lærte kanskje litt om å ikke være naive og tro at verden bare er snill. Fremmer sosiale medier oppmerksomhet om lokaldemokratiet? – eller ender det med at folk som ”likes” et parti på FB tror de har stemt? Hvem har redaktøransvaret i sosiale medier, og når blir sletting sensur?
Og om det er mulig, vil man helst henge ut privatpersoner.
Andre sliter også, hvor mange personer skal man ha for å håndtere kundehenvendelser i sosiale medier? Og i en kommune som stavanger, hvor stor kan dette bli?
Folk vi skulle tro hadde innsikt og intelligens til å se på fremgangsmåtene her som søppel, er med. Vet de hva de er med på? Det er veldig lett å klikke liker på en side, for så å aldri mer se på den igjen. Det er kanskje ikke så lurt å gjøre det. Samtidig satt jo vi i kommunen å overvåket situasjonen og utviklingen på siden til Dag Olav, men kunne ikke gjøre noe for å rette opp bildet. Vi satt på opplysninger som ville vært utfyllende og forklarende. Men kunne ikke engang rette opp faktafeil, som ”hvor ligger saken nå”, eller ”hvem har eventuelt gjort noe feil her”. Så ved å like en side, kan du bli med på ting du egentlig ikke er enig i, og ting som er tildels uetisk, usømmelig, og muligens ulovlig. Har du gått gjennom dine likes i det siste?
