1. EVENTYR SAGN FOLKEVISER GÅTER STEV FOLKEDIKTNING

3. ULIKE VARIANTAR

4. KOMPOSISJON OG FIGURAR GÅR ATT

5. HANDLINGSGANGER ER ENKEL

6. VANSKELIG Å TIDFESTE

7. INTERNASJONALE SJANGRAR

8. GJEKK PÅ FOLKEMUNNE FØR DEI BLEI SKRIVNE NED

10. Forklaring

11. Moral

14. Dei begynner med at nokon manglar noko.

15. Dei endar alltid godt.Erik Werenskiold.(1855-1938): Trollet lokker jentene med gull

16. FolkeeventyrForm og forteljemåte Forteljaren er utanforståande og objektiv. Forteljemåten vekslar mellom referat og scenisk (dramatisert) framstilling. Det er mange oppattakingar i teksten – tretalslova. Figurane framstår som typar, med eitt dominerande karaktertrekk (lur rev, dum bjørn). Figurane er namnlause, eller dei har faste namn som går igjen i mange eventyr (Per, Pål og Espen). Kontrast er eit viktig verkemiddel – ofte kontrast mellom personar. 6

18. gi tankeflukt i kvardagen

19. oppsede og formidle verdiar

20. formidle normene i samfunnetErik Werenskiold (1855-1938): Presten og klokkaren

21. Givar Mottakar A K T A N T M O D E L L E N Objekt Prosjekt Subjekt Hjelpar Motstandarar

22. Strukturalistane meiner at eventyret er ein fasttømra og stereotyp sjanger, der forteljemønstret kan samanliknas med det i dagens triviallitteratur: Dei same gjennomgangsfigurane utfører dei same handlingane i same rekjefølgje i eventyr etter eventyr. Handlingsforløpet er ein klisje.

24. Oppdrag

25. Reise

26. Prøver

27. Magiske hjelpemiddel

28. Kamp (endelig prøve)

29. Siger, motstandarane får si straff

30. Oppattretting av skaden

31. Heimkomst

34. Opphavssagn Svare på årsak Uvanlige fjellformasjoner Hullet i Torghatten Møysalen De syv søstre Ræka