Recommandé
Contenu connexe
Tendances
Tendances (20)
En vedette
En vedette (20)
Organisk kjemi 2
- 1. Organisk kjemi - Kjeder av karbonatomer
- 2. Organiske stoffer • Organiske stoffer er alle stoffer som inneholder karbonatomer. • Noen få unntak: CO og CO2 er uorganiske stoffer i tillegg til salter og mineraler. • I dag kjenner vi til 30 millioner forskjellige organiske stoffer
- 3. Karbonatomet egenskaper • Karbon har atomnummer 6 i periodesystemet • Atommodell • For å fylle opp ytterskallet binder karbon seg til andre karbonatomer (dannes karbonkjeder) eller andre grunnstoffer. Det mest vanlige er hydrogen (atomnummer 1)
- 4. Ulike organiske stoffgrupper • Hydrokarboner • Alkoholer • Karboksylsyrer • Estere • Karbohydrater
- 5. Hydrokarboner • Organiske forbindelser som bare inneholder karbon- og hydrogenatomer • 3 hovedgrupper av hydrokarboner: Alkaner, alkener og alkyner
- 6. Alkaner • Kun enkeltbindinger mellom karbonatomene. • Navnet på alkanet forteller oss hvordan stoffet er bygd opp. • - fornavnet forteller oss hvor mange karbonatomer det er i kjeden • - Etternavnet (–an) forteller oss at det kun er enkeltbindinger mellom karbonatomene
- 7. Alkanenes navn og formel Navn Strukturformel Molekyl formel
- 8. Noen oppgaver • Løs oppgave 5.1, 5.4, 5.5, 5.6. 5.7 og 5.8 s 164 – 165 i Tellus 10.
- 9. Alkener • Samme fornavn som alkaner • Etternavn –en, betyr at det er en dobbeltbinding mellom karbonatomene, resten av bindingene er enkeltbindinger. • Det enkleste alkenet er eten
- 10. Navn og formler på alkener Navn Strukturformel Molekylformel
- 11. Alkyner • Samme fornavn som alkaner • Etternavn –yn, betyr at det er en trippelbinding mellom karbonatomene, resten av bindingene er enkeltbindinger. • Det enkleste alkynet er etyn
- 12. Navn og formler på alkyner Navn Strukturformel Molekylformel
- 13. Elevforsøk • Vi lager etyngass • Se forsøksbeskrivelse
- 14. Spørsmål til forsøket • Hva skjer? • Beskriv hvordan det ser ut nede i reagensrøret. • Hvordan brenner flammen?
- 15. Teori • Det som skjedde når kalsiumkarbiden reagerte med vannet var at det ble dannet etyn og kalsiumhydroksid. Reaksjonsligningen for denne reaksjonen er: • CaC2 + H2O C2H2 + Ca(OH)2
- 16. Teori • Etyngass blandet med luft gir er en eksplosiv blanding som brenner med en sterk flamme som kan komme opp i temperaturer på 3200 grader celsius. • Dette er den samme gassblandingen som brukes til sveising, så det du laget nå var en "mini"- sveiseflamme! • Kalsiumhydroksiden ser du nede i reagensglasset når flammen har brent en stund. Vannet blir hvitt og grumsete og vi sier at det har blitt blakket.
- 17. Teori • Kalsiumkarbid ble i gamledager brukt i karbidlykter. Man blandet da kalsiumkarbid med vann og tente på etyngassen som ble dannet. Dette ga et sterkt lys som man brukte i lamper og lykter. • Siden kalsiumkarbid så lett reagerer med vann må man være veldig nøye med behandlingen og oppbevaringen av dette stoffet
- 18. Alkoholer • Alkoholer, kjemisk betegnelse på en stor og variert gruppe av organiske forbindelser, som kan ha svært forskjellige egenskaper.
- 19. Kjemisk oppbygning • Alkoholene er bygd opp av karbon-, hydrogen- og oksygenatomer • Oppbygningen er ganske lik hydrokarbonene, eneste forskjell er at et eller flere hydrogenatomer er erstattet av –OH grupper (OH-gruppe = hydroksylgruppe)
- 20. Alkoholenes navnsetting • Alkoholene har samme fornavn som alkanene (metan-, etan- propan-, ) • Alle alkoholene har etternavn -ol
- 21. Navn og formler på alkoholene Navn Strukturformel Molekylformel metanol etanol propanol Elevaktivitet 5, «molekylmodeller av alkoholer», s. 171 i Tellus 10
- 22. Forskjeller og likheter mellom metanol og etanol (Se s. 155 – 156 i Tellus 10, finn likheter og forskjeller mellom alkoholene) Metanol Etanol • . • . • . • . • . • . • . • .
- 23. Oppgaver – repetisjon fra fredag • Løs oppgave 5.22, 5.23, 5.24, 5.25 i Tellus s. 166 - 167
- 24. Flerverdige alkoholer • Flerverdige alkoholer inneholder to eller flere OH –grupper • Toverdige alkoholer inneholder 2 OH-grupper • Treverdige alkoholer inneholder 3 OH-grupper
- 25. Glykol • Toverdig alkohol (kjemisk navn: etandiol) • To karbonatomer • Egenskaper: Lavt frysepunkt – 35°C (blandet med vann). Giftig og forurensende. • Brukes bl.a. i frostvæske i biler og til av-isning på fly.
- 26. Glyserol • Treverdig alkohol (propantriol eller propan-1,2,3-triol) • Tre karbonatomer i kjeden • Egenskaper: Seig og tyktflytende væske, søtaktig smak. Trekker lett til seg fuktighet. • Brukes mye i fuktighetskremer
- 27. Isomerer • forbindelser som har samme molekylformel, men forskjellige strukturformler.
- 28. Isomerer I) Propan – 1- ol (1-propanol) II) Propan – 2- ol (2-propanol) Tallene forteller hvilket C-atom OH-gruppen er bundet til. På grunn av ulikhetene i oppbyggingen har de to væskene ulikt kokepunkt Vanlig propanol (Propan–1- ol) koker ved 97,5°C, mens propan –2- ol (isopropanol) koker ved 82°C.
- 29. Karboksylsyrer • Karboksylsyrer kalles ofte for organiske syrer • Karboksylsyre kjennetegnes ved at molekylene inneholder en COOH-gruppe (karboksyl-gruppe)
- 30. Kjemisk oppbygning R-en i formelen står for hydrokarbonkjeden som er bundet til COOH- gruppen
- 31. Propansyre CH3CH2COOH R=CH3CH2 Propansyre eller propionsyre er en karboksylsyre som blant annet benyttes som konserveringsmiddel i matvarer
- 32. Noen kjente karboksylsyrer Kjemisk navn Hevdnavn Molekylformel Finnes i Metansyre Maursyre HCOOH Maur, brennesle, svette Etansyre Eddiksyre CH3COOH Eddik
- 33. Estere • Ester-forbindelser dannes når en karboksylsyre og en alkohol reagerer med hverandre. Det blir dannet en ester og vann.
- 34. Hva skjer i reaksjonen? • Esteren dannes ved at alkoholen gir fra seg et H- atom fra OH-gruppen, og syren OH-gruppen fra COOH-gruppen. • Syren og alkoholen bindes dermed sammen med en esterbinding
- 35. Hva bruker vi estere til? Mange estere brukes som kunstige smaks- og luktstoffer. Noen estere gir kunstige fruktsmaker som vi tilsetter drops og godteri.
- 36. Vi lager en ester Karboksylsyre + alkohol Ester + vann Metansyre + metanol Metylmetanat + vann
- 37. Karbohydrater • Karbohydrater er energirike organiske molekyler som brukes som energikilde og lager i alle levende organismer. • Karbohydrater ble tidligere kalt kullhydrater og er en felles betegnelse på sukkerarter (sakkarider) og molekyler av lignende oppbygging.
- 38. Karbohydrater • Vi deler karbohydratene i tre grupper: • - Monosakkarider (Mono betyr en) • - Disakkarider (Di betyr to) • - Polysakkarider (Poly betyr mange eller flere)
- 39. Karbohydrater • Monosakkarider (bygd opp av ett sukkermolekyl) Glukose har den kjemiske formelen C6H12O6 og er den vanligste sukkerarten i planteriket. Plantene lager glukose av vann og karbondioksid i fotosyntesen med energi fra sola. Plantene omdanner siden glukosen til andre byggestoffer.
- 40. Glukose • Glukose finnes i fri tilstand i honning, søte bær og frukter og som byggestein i mange av de sammensatte sukkerartene. Glukosemolekylet har kjemisk formel C6H12O6 og danner en sekskantet-ring
- 41. Fruktose • Et annet vanlig monosakkarid er fruktose, som har samme kjemiske formel som glukose (C6H12O6). Fruktosemolekylet danner en femkantet-ring. Fruktose gjør at honning, frukt og bær smaker søtt.
- 42. Disakkarid Sukrose er et disakkarid som er bygd opp av to sukkermolekyler og har kjemisk formel C12H22O11 Sukrose er sammensatt av et glukosemolekyl og et fruktosemolekyl. • Sukrose (kalles ofte for farin) framstilles fra sukkerroer eller sukkerrør. Det raffinerte sukkeret vi kjøper, er renset gjennom forskjellige prosesser.
- 43. Polysakkarider • Lange kjeder av monosakkarider • Stivelse: Lange ”greinete” kjeder av glukosemolekyler. Finnes mye stivelse i poteter, ris og korn. • Cellulose: Lange rette kjeder av glukosemolekyler. Danner sterke fibre som gjør at planter holder seg oppreist og er et nyttig kostfiber
- 44. Hvordan kan vi påvise ulike type sukker? • Elevforsøk
- 45. Forklaring elevforsøk • Etter at de tre reagensrørene hadde stått i vannbadet i omtrent 5 minutter skjedd det en reaksjon. Reagensrørene med druesukker og fruktose hadde fått en sterk oransje farge, mens reagensrøret med sukrose var fortsatt blå. • Druesukker og fruktose reagerer med fehlingsvæske og skifter farge: Cu2+ (blå) + e- Cu+ (rød) Fehlings væske inneholder kobber • Denne reaksjonen og fargeendringen skjer ikke med disakkaridet som beholder sin opprinnelige farge
- 47. Løsemidler Polare Upolare • Hydrokarbonkjeder har ikke tilsvarende fordeling av ladninger, og vi sier de er upolare. • Polare og upolare stoffer frastøter hverandre. F.eks olje og vann Vann har både en positiv og negativ pol. Ulike poler vil tiltrekke hverandre
- 48. Likt løser likt • Vann er et polart løsemiddel og løser godt opp polare stoffer • Hydrokarboner er upolare løsemidler og løser godt opp andre upolare stoffer • Alkoholer er et godt løsemiddel siden den både har en upolar hydrokarbonkjede og en polar OH-gruppe.
- 49. Likt løser likt • Effekten av løsemidler oppsummeres ofte i huskeregelen «likt løser likt», det vil si at et løsemiddel kan løse opp stoffer som er ganske like molekylene som løsemidlet består av. • Polare løsemidler som vann løser gjerne små, polare molekyler som sukker og salt, mens upolare løsemidler løser oljer, fett, maling, lakk osv.
- 50. Oppgaver • Løs oppgave 5.42, 5.43, 5.44, 5.45, 5.46 og 5.47 s 168 - 169